Ytringsfriheten selger pappvin

Er det ikke snodig at avisene ikke tipser om nye sigarettmerker? Hvor er pristestene på tobakk og råd om nikotinmerket som smaker best etter lutefisken? Og hvorfor skriver ingen lenger om hvor sosialt og avslappende det er å røyke?

«Sigaretter er for tapere, alkohol er for vinnere», hevder sosiologiprofessor Willy Pedersen i en Aftenposten-kronikk. Det er en god forklaring på hvorfor helse- og livsstilsjournalistikken ikke lenger slipper røyken til. Bedre forklaring enn at avisene har omsorg for vår helse. For Verdens helseorganisasjons (WHO) beregner faktisk helserisikoen omtrent like høy for alkohol som for tobakk.

Tabloidene mener åpenbart at alkohol selger aviser. VG og Dagbladet hadde, i følge en Blå Kors-undersøkelse, til sammen 37 forsidehenvisninger til vin- og spritanmeldelser i 2008. Norske medier har en stadig mer omfattende positiv omtale av alkoholprodukter. Det går i tester, drikketips, prissammenlikninger og lanseringer. Titler som «Drikke til fotballkampen», «Ukens drink til 1. Mai», «Viner til deg på slanker’n», «Vin i seilene», «Store flaskepakker» og «Test av juleakevitt» gir produktomtale knyttet til alle årets høydepunkter. Og fremstiller alkohol som en obligatorisk del av det gode liv.

Alkoholens skadevirkninger står derimot lavt på medienes agenda. Selv i helsejournalistikken. Positive helsevirkninger av alkohol får dominere forsider, titler og bildetekster. Mens nyanseringer og motforestillinger i beste fall legges langt ned i brødteksten. Medieyndlingen om at «ett eller to glass vin daglig er sunt» er nesten i sin helhet tilbakevist i en rapport fra Helsedirektoratet. I hvilken avis leste du det?

Vi har forbud mot alkoholreklame som et viktig politisk virkemiddel for å unngå økt forbruk. En fersk EU-rapport påpeker at alkoholreklame får oss som allerede drikker til å drikke mer. Økt alkoholkonsum skader ikke bare de unge og de mest ubeskyttede. Det er godt dokumentert at også folk flest rammes med tilsvarende flere skader og økte helseproblemer.

Men pressen omtaler alkoholprodukter så hengivent og ukritisk at reklame er overflødig. Alle som jobber med PR vet at redaksjonell omtale, så sant den ikke er for negativ, er mer verdt enn annonser.

Redaksjonene har blitt alkoholindustriens største informasjonskanal. Alkohol er det produktet mediene markedsfører mest systematisk og villig. Gjennom å kople alkoholvarer til historie, kultur, natur, fest og hygge har de fått en PR som mangler sidestykke i norsk pressehistorie. Eldar Skylstad i mediebyrået Carat Norge, anslår overfor Blå Kors reklameverdien av den redaksjonelle omtalen slik «?at vinimportørene samlet får en pakke i fanget fra de fire avishusene på 40–50 millioner, mener jeg ikke er å ta for hardt i».

Men det er for enkelt å si at media er alkobransjens nyttige idioter. Dette er stoff som mange setter pris på. For alkohol er en viktig ingrediens i makt- og kulturelitens livsstil. Positiv alkoholjournalistikk bekrefter både maktas og mediefolks kultur. Og statuskultur er en kinkig fiende. Røyk forbindes derimot med lav utdannelse og status. Den er grei.

Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og tjene samfunnet. Da er det trist at ytringsfriheten selger pappvin, mens mangel på kritisk journalistikk gjør livet tøffere for stadig flere. Barn, for eksempel.

Hanne Cecilie Widnes, sosiolog og generalsekretær i IOGT i Norge

Hanne Cecilie

Widnes

 
Flere innlegg av Hanne Cecilie

    Andre skribenter

    • Strukturutvalget