Hvordan møter vi utfordringen med forvitringen av det tradisjonelle organisasjonsapparatet?

Dette er et omfattende spørsmål som må ses i lys av bade det som skjer/har skjedd i IOGT, men også den generelle samfunnsutviklingen.

Det er vanskelig å tenke seg at strukturutvalget kan gi en fyldestgjørende analyse og strategi som svar på spørsmålet i mandatet. Men vi kan prøve å bidra med noen betraktninger innen for rammene av hovedspørsmålet om hvordan vi skal organisere oss for å leve opp til IOGTs samfunnsoppdrag.

Mål og virkemidler
For mange av de medlemmene vi kaller for «aktive» består IOGT først og fremst av møtene i den lokale losjen. «Temperaturen» på IOGT måles gjerne i om det kommer mange på møtene, og framgang eller tilbakegang måles ut fra det. Dermed blir antall møteaktive medlemmer et mål i dobbelt forstand. Sjelden stiller vi oss spørsmål om i hvilken grad denne møtevirksomheten er innrettet på å møte samfunnsoppdraget vårt. Det er vel nokså innlysende at mye av møtevirksomheten i så fall ville komme til kort dersom vi holdt den opp mot eksempelvis Sammen-aktiviteten, Enestående familier og Sterk&Klar – for ikke snakke om FORUTs virksomhet i Norge.

Det er nokså lett å konstatere at den tradisjonelle møteaktiviteten i organisasjonen går tilbake, trolig for hvert år, enten vi måler i antall medlemmer, antall møter eller antall avdelinger.

Når vi konstaterer at halvparten av medlemsmassen i IOGT er rekruttert i løpet av de siste 5-6 åra og at en forholdsvis liten andel av disse er møteaktive, kan vi velge å se på det som en forvitring ved at møteaktiviteten blir mindre for hvert år. Eller vi kan tolke det som en styrking av organisasjonsapparatet ettersom tilveksten bidrar til at gjennomsnittsalderen i medlemsmassen går noe ned.

Hva er organisasjonsapparatet?
Som antydet ovenfor er det en pedagogisk utfordring i seg selv å synliggjøre at organisasjonen IOGT består av mye mer enn det som kommer til uttrykk gjennom de tradisjonelle enhetene og organisasjonsledda. Vi er nødt til også å regne med det som skjer innenfor rammene av de nevnte prosjektene: Sammen om nøden har i øyeblikket aktivitet på ti steder, med 70-80 frivillige som tar seg av 36.000 besøkende i løpet av et år. Enestående familier har aktive grupper på åtte steder med kanskje så mye som 200 aktiviteter årlig og 4000 deltakere. Sterk&Klar har over 70 aktiviteter som tilbys totalt 4.500 familier tilknyttet 23 skoler i 14 kommuner i løpet av dette året.

Frivilligsentralene i Sauda, Time, Luster, Namsos og på Karmøy er også på sin måte med på å innfri samfunnsoppdraget. Det samme er Møteplassen i Karmøy og Solhaug Leirsted i Levanger. I noen grad må vi også kunne regne virksomheten til Åsane folkehøgskole og FORUT som IOGT-aktivitet.

Og alle andre slags aktiviteter som å arrangere/delta på debattmøter (utenfor IOGT), ta del i debatter eller spre informasjon i tradisjonelle medier og sosiale medier… Eller å verve faddere til FORUT.

Vi kommer imidlertid ikke fra at dersom en oppfatter IOGT som en organisasjon for og av skrevne medlemmer som samles til regelmessig virksomhet til beste for dagens formålsparagraf eller det vedtatte samfunnsoppdraget, så er framtida ganske dyster. Det vil om få år være svært få lokalavdelinger med fast møtevirksomhet.

Hva legger vi i forvitring av organisasjonsapparatet?
Selv om vi konstaterer at organisasjonen på flere måter er i vekst – både medlemsmessig og aktivitetsmessig, er det likevel mulig å snakke om en forvitring av organisjonsapparatet ved at en økende andel av medlemsmassen ikke tar del i beslutningsprosessene. At møteaktiviteten går ned kan bidra til å gjøre det vanskeligere å finne lederpersoner til ulike nivåer og organisasjonsledd.

At en gammel organisasjon som ikke har nyetablering av lokalledd, vil forvitre. Det er rimelig – og kanskje også riktig at noe får dø ut. Problemet er til en viss grad at det ikke skapes noe i stedet, i betydningen medlemsdrevne aktiviteter på lokalplanet.

Dersom det stemmer at en holder liv i «unødvendige» organisasjonsledd og enheter, kan «organisering for organisasjonens skyld» ses på som en forvitring av organisasjonsapparatet. Det kan føre til at en får mange «papirtigre», at en uforholdsmessig del av den totale virksomheten består i å holde møter av plikt/lojalitet, at mange er beskjeftiget med å føre referater og regnskap og så videre for virksomhet som er til av samme grunn.

At en stor – og tilsynelatende økende – andel av medlemmene står uten for beslutningsstrukturene kan i seg selv oppfattes som en forvitring av organisasjonsapparatet. Det vil det også dersom organisasjonen av en eller flere grunner gjør seg mindre gjeldende i mediene og i samfunnet. Skal IOGT kunne leve opp til samfunnsoppdraget, må en være synlig i medier og på de politiske arenaene, og de «menige» medlemmene på ulike nivåer må i noen grad bidra til dette, selv om mye kan utrettes gjennom ansatte og ildsjeler.

Hvilke alternativer har vi?
I notatet «Strukturdebatt 2» Har Jan Tore Evensen skissert fire modeller for framtidig organisasjonsarbeid: Paraplyorganisasjonen, institusjonen, medlemsorganisasjonen og aktivistorganisasjonen.

Det er neppe aktuelt for IOGT å reindyrke noen av disse modellene, men vi kan muligens peke på hvilken retning vi ønsker å bevege oss.

Hovedutfordringen er, slik jeg ser det, å

- få flere av de aktive frivillige i den totale organisasjonen til å bli medlemmer og/eller identifisere seg med organisasjonen

- få flere av de «skrevne» medlemmene i organisasjonen med i en eller annen form for aktivitet, virksomhet eller tilbud.

Jan Tore Evensen har i notatet «Aktivitetsmedlemmer» forsøkt å skissere en mulig løsning på deler av dette utfordringsbildet. Aktivitetsmedlemmer kunne være en alternativ plattform for tilknytning til organisasjonen for de som faktisk er aktive lokalt, men ikke tilfredsstiller dagens medlemskriterier, eksempelvis foreldre i Enestående familier og aktive ved Sammen om nøden-sentre. Da ville grupper av medlemmer med slik status kunne registreres som organisatoriske enheter.

Hva skal vi legge i bunnen?
Jeg tror vi skal forsøke å redusere antall «forgittheter». Av litt ulike grunner tror jeg vi skal ta utgangspunkt i at

- IOGT skal fortsatt være en medlemsorganisasjon der frivillighet skal være en viktig grunnstein

- en forpliktelse til det å ikke bruke rusgifter skal være en forutsetning for medlemskap

Ut over dette, er det viktig å ha samfunnsoppdraget langt framme i hodet når vi forsøker å beskrive og måle IOGT som organisasjon.

Samfunnsoppdraget

  • Vi skal være en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner
  • Vi skal gjøre det lett å ta alkoholfrie valg, og skape forståelse for at slike valg gir mindre russkader.
  • Vi skal tilby trygge og utviklende opplevelsesarenaer. Vi skal støtte foreldre og andre med oppdrageransvar for barn og ungdom.
  • Vi skal drive internasjonalt solidaritetsarbeid, med særlig vekt på å forebygge alkohol- og narkotikaproblemer
  • Vi skal drive forebyggende tiltak for mennesker i risikosonen for rusproblemer
  • Vi skal hjelpe alkohol- og narkotikaskadde tilbake til bedret livskvalitet og styrke deres mulighet for samfunnsdeltakelse.
Strukturutvalget

Strukturutvalget

Underutvalg av sentralstyret

 

Andre skribenter

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>