Mangfoldige drikkevaner – fint for folkehelsa

“Du blir nok satt mer pris på hvis du drikker alkohol, også på denne arbeidsplassen. For de setter pris på at du integrerer deg på en måte. Så selv om den muslimske personen som drikker, får dårlig samvittighet etterpå, fordi du har dine religiøse påbud … du bryter jo med det religiøse konseptet ditt, liksom. Men til gjengjeld får du bedre kontakt med nordmenn, også slipper du å bli oppfattet som ekstrem, liksom, fordi du sier nei til alkohol” (Norsk-pakistansk mann, 45)

“Jeg tror ikke du kan bli ordentlig norsk hvis du ikke drikker. Det blir på en måte et mål på hvor integrert andre oppfatter deg å være” (Norsk- somalisk kvinne, 25)

“Det står at man ikke skal drikke (i Koranen), men jeg tilpasser meg litt, jeg tar en dram med gode kolleger, jeg gjør det. For å holde dem med selskap, ikke for å drikke-drikke” (Norsk-pakistansk mann, 52)

“Jeg tenker litt på at jeg går glipp av et norsk nettverk, og i min bransje er det et norsk nettverk som er av betydning. Alkohol bygger på en måte bånd”

Disse sitatene ble lagt frem under foredraget “Kulturelt mangfoldige rusmiddelvaner – en ressurs for folkehelsa?” på vårt tredje møte i samarbeid med flerkulturelle der flere fra Kurdisk kulturforening og Pakistansk kulturforening var tilstede, samt andre besøkende og IOGT-ere.

Foredraget ble holdt av kriminolog Ida Kahlbom som har unik kompetanse på rusmiddelbruk i flerkulturelle miljøer. Hun har bl.a. vært prosjektleder for mangfoldsprosjektet som forsket på drikkevaner og sosial inkludering i bedrifter hvor de ansatte har ulik etnisk bakgrunn – les mer

Det tillegges positiv betydning fra de norske omgivelsene å “fremstå integrert”. Men er dette uttrykk for press eller tilpasning? spurte Ida og presiserte at det er majoritetskulturen som definerer skikk og bruk i situasjonen. Festforventningene i situasjonen er forankret i majoritetens tradisjoner og kultur – til julebord drikker vi øl og akevitt. Arbeidslivet er en arena for sosialisering, med sterk rolleforventning fra kollegaer og ledere.

Negative myter om muslimer (og avholdsfolk) påvirker også.

Men hovedtrekket er at ungdommer og voksne med muslimsk bakgrunn har et mer restriktivt drikkemønster – eller oftere er helt avholdende. Holdningen er at det beste er å ikke drikke, eller å drikke så lite som mulig.

I et folkehelseperspektiv er det positivt at flest mulig ivaretar et restriktivt drikkemønster. Totalforbruksteorien viser for eksempel at en reduksjon i totalforbruket, gir en tilsvarende reduksjon i andelen alkoholrelaterte skader og sykdommer.

Innvandreres lave alkoholkonsum er i dette perspektivet et helsegode for det norske samfunn.

Hva kan vi gjøre for at flerkulturelle og alle andre som ønsker det, kan beholde sitt restriktive drikkemønster, var temaet for den etterfølgende samtalen.

Det at de som ikke drikker ofte må forklare hvorfor, kan gjøre det vanskelig å la være å drikke selv om det er det man helst vil.

Dialogverksted på arbeidsplassen er et verktøy AKAN har utviklet for å skape dialog om alkohol på arbeidsplassen. Her tar man opp konkrete situasjoner der det drikkes alkohol og vurderer ut fra konsum, forventninger, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, dagen derpå mm.

Alkoholfokusfri tilrettelegging av fest og feiringer anbefales. Når man inviterer til lønningspils og vinlotteri virker navnet ekskluderende på de som ikke drikker.

Hvordan opplever du alkoholkulturen på jobb, bør være et av temaene i medarbeidersamtalen anbefaler AKAN.

Rusforebyggende arbeid bør inn i avtalen om inkluderende arbeidsliv, anbefaler Actis.

Det er viktig at flerkulturelle, innvandrere og alle andre som ønsker å drikke lite eller ingenting, engasjerer seg i AKAN-utvalg, samarbeidsutvalg og alle andre situasjoner der det gis anledning til å gi uttrykk for hva man ønsker og å bidra tilet inkluderende miljø.

En av de flerkulturelle møtedeltakerne sa det slik: “Det er viktig med forståelse for at det er kulturforskjeller. Det gjelder ikke bare alkohol. Vi lever fredelig sammen i et samfunn uten konflikt.” og ga uttrykk for en av vårt samfunns mest grunnleggende verdier - friheten til å gjøre som man vil, så lenge det ikke skader andre.

Den friheten vi ønsker til å ikke drikke, er ikke bare en fordel for oss selv, men hele samfunnet. Det vil vi fortsette vårt flerkulturelle samarbeid om.

 

Hele foredraget: Foredrag