Forsidenyhet

sammen-bilde

Sammen

Prosjektet “Sammen” ble startet av IOGT i 2002 på bakgrunn av arbeid som tidligere var gjort i “Haugesund-prosjektet mot rus, vold og kriminalitet” og ut fra erfaring som gateprest Olaf Lande hadde fra tilsvarende arbeid i Arendal.

Sammen med andre organisasjoner driver IOGT lokale dag- og aktivitetssentra for medmennesker med store rusproblemer. Sentrene er åpne for alle. Aktivitetssentrene kaller vi “Sammen-sentra”.

De frivillige organisasjonene har en viktig rolle å spille innen russektoren. Arbeidet kan bli enda mer effektivt når de ulike organisasjonene samarbeider. Vi samarbeider også nært med kommuner og næringsliv. Prosjektet sine sentra finner du i Haugesund, Kristiansand, Sandefjord, Porsgrunn, Grimstad og Bergen. Prosjektet er også representert i Flekkefjord, Kvinesdal, Sauda, Lyngdal, Larvik og Aurland – steder som er litt for små til at en kan ha drift av ordinære senter, men hvor vi har mindre tiltak.

Det andre hovedtanken i prosjektet er at sentrene som vi starter opp skal gi et tilbud ikke bare om mat, klær, varme og sosiale fellesskap, men at det også skal være et lavterskel helsetilbud i tilknytning til sentrene. Gruppen vi henvender oss til i dette prosjektet, har et behov for helsepleie som det ordinære helseapparatet ikke bestandig kan gi.

Prosjektet driver i samarbeid med Karmøy kommune et sekundærforebyggende tiltak for ungdom mellom 16 og 25 år i kommunen. Dette tiltaket er beregnet på ungdom som har ulike problemstillinger som gjør at de vanskelig kan fungere godt i et ordinært ungdomstilbud,

Målet for Sammen-prosjektet er å skape en modell for mobilisering av frivillige krefter på rusfeltet innenfor områdene lavterskel helse, omsorg og ettervern. Metoden er å opprette dag- og aktivitetssenter for tyngre misbrukere, samt utvikle samtalearenaer hvor man kan koordinere ulike former for lokale forebyggende tiltak.

Dag- og aktivitetssentra
Arbeidet med slike sentra utgjør hovedtyngden av arbeidet. Målsettingen er

  • Skape et miljø der tunge rusmisbrukere, i gode lokaler, kan møte empati og forståelse for sin situasjon, uten å møte kravet om motivasjon til endring med en gang.
  • •Skape et miljø som vil endring, og som skaper nye holdninger hos brukeren
  • •Påvirke til å bearbeide sitt rusproblem og styrke selvfølelsen
  • •Gi, sammen med hjelpeapparatet, hjelp til å ta et steg videre

IOGT har tatt et hovedansvar i forhold til å holde i trådene sentralt i “Sammen”. Lokalt er det åpent for alle organisasjoner som ønsker å bidra. De lokale tiltakene som er tilsluttet prosjektet er selvstyrte, men yter fordeler av koordinering, andres erfaringer og felles tiltak som for eksempel lager for utdeling av mat og klær. De må også slutte seg til hovedpunktene i konseptet for slike sentra.

Sammen-sentrene organiserer utdeling av mat og sørger daglig for forsyninger til ca 300 mennesker. Fra matlageret i Grimstad ble det i fjor sendt ut rundt 100 tonn med mat til sentrene rundt om i landet.

Sterkogklarbrosjyre

Sterk&klar

Et av IOGTs hovedprosjekt er Sterk&Klar. Forskning viser at foreldre er de viktigste rusforebyggerne. Sterk&Klar støtter og styrker de voksne i deres rolle som ungdomsforeldre og viktige rollemodeller. I perioden 13-17 år vil de fleste ungdommer møte på, ta standpunkt til og etablere en måte å forholde seg til alkohol. Ster&Klar har som mål å utsette ungdommens alkoholdebut ved å gi foreldre verktøy og kunnskap om ungdom i dagens samfunn.

Sterk&Klar-skolene våre får

- fire foreldretreff fordelt på tre ungdomsskoleår.

- foreldretreff som holdes av erfarne formidlere.

- treff der det legges til rette for at foreldrene kan nettverke og prate sammen.

- tilskudd på kr. 5000,-  til en aktivitetskveld for foreldre og ungdom.

- tilby ungdommene å tegne en kontrakt med Sterk&Klar som går ut på å gjennomføre ungdomstiden uten bruk av rusmidler. Av dem som gjennomfører, trekker vi en vinner som får kr. 20 000,- til førerkortopplæring

Sterk&Klar tar opp tema som oppdragerrolle, grensesetting, motivasjon og oppmerksomhet, alkohol. cannabis, psykisk helse og sosiale medier. Faglig rådgiver for prosjekter er Arne Klyve. Arne Klyve er samfunnsviter og arbeider som seniorrådgiver i rusfeltet i Bergensklinikkene og ved kompetansesenter for læringsmiljø (BKL). Han har redigert og skrevet flere bøker om utfordrende unge blant annet boken ”Sinte unge menn – i kunnskapssamfunnet” og nå nylig med «Sinte, unge, villfarne menn. Vårt medansvar». 

Prosjektet får støtte fra Helsedirektoratet. Deltagelse i prosjektet er gratis for familiene. Skolene/kommunene betaler en egenandel for hver gruppe på kr. 5.000,- per skoleår. Denne egenandelen dekker gruppens aktivitet.

Stiftelsen Bergensklinikkene har evaluert prosjektet gjennom 2004-2007 og konkluderer med ”Prosjektet Sterk&Klar når i stor grad sine målsettinger. I første rekke lykkes man i å skape et stort engasjement blant foreldrene, noe som bl.a viser seg i høy deltakelse og oppfølging av tiltak som vedvarer gjennom hele prosjektperioden.”

 

eldrealkovettnett

Mange er opptatt av alkohol og eldre

Vi møter alle før eller siden tøffe livssituasjoner. IOGTs kampanjeorganisasjon AV-OG-TIL lanserer nå en kampanje med spesielt fokus på psykisk helse og alkoholbruk hos de eldre blant oss.

- Det er menneskelig å ha det vanskelig. Alkovett er å ikke fylle på med mer når det allerede er litt for mye, sier Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL, som inviterer til å bli med på laget for å spre kunnskap om alkovett.

Alkohol og psykisk helse

En landsdekkende undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for AV-OG-TIL viser at 7,7 prosent av alle nordmenn har drukket for å døyve vanskelige følelser.

En livskrise henger gjerne sammen med en tapsfølelse og sorg. Dette er knyttet til vanlige hendelser man opplever i et livsløp, men som kan bli til en for stor påkjenning for den som er i situasjonen. Dessverre kan alkoholbruk i møte med en tøff livssituasjon ofte gjøre vondt verre.

Les mer om kampanjen på AV-OG-TIL sin hjemmeside.

Eldre spesielt utsatt

– Mange eldre er i en livsfase der sorgen kan komme ekstra nært. De opplever oftere at nære venner eller ektefeller går bort, og dagene kan bli tunge, sier Randen og mener eldre er en spesielt utsatt gruppe.

Dagens eldre er de første som har drukket alkohol «hele livet». Mange drikker alkohol hver dag, selv om de ikke nødvendigvis drikker så veldig mange glass.

Randen sier at hun opplever at eldre i stor grad viser godt alkovett. Men mange er kanskje ikke klar over at det er flere grunner til å være forsiktig med alkohol når man blir eldre.

Kroppen forandrer seg gjennom livet, og en eldre kropp håndterer dessverre ofte alkoholen dårligere enn en yngre. Man får blant annet gradvis mindre muskelmasse å fordele alkoholen på, og leveren bruker også lengre tid å bryte ned alkoholen. Man blir raskere beruset enn man ville blitt av samme mengde alkohol da man var yngre, og promillen sitter i lenger, forklarer Randen.

Eldre drikker gjerne ikke så veldig mye ved hver anledning. Samtidig er hverdagsdrikkingen mest utbredt blant de godt voksne, og flere kan nok bli overrasket over hvor lite som faktisk skal til før summen av de daglige glassene medfører helserisiko. Hvor stor innvirkning alkohol har på helsen, henger sammen med hvor mye som drikkes, sier hun.

Les mer om alkohol og eldre på AV-OG-TIL sin nettside.

En undersøkelse AV-OG-TIL gjennomførte i 2014 viste at en av ti foreldre hadde opplevd at besteforeldre hadde drukket seg beruset med barn tilstede.

IOGT med besteforeldreprosjekt

Vi i IOGT er også opptatt av besteforeldregruppen for tiden. Organisasjonen er igang med å utvikle et eget besteforeldreprosjekt. Vi har mange års erfaring med å arbeide med foreldrerollen og hjelpe foreldre til å skape gode relasjoner til sine tenåringer gjennom Sterk&Klar-prosjektet. Flere av de som var med å forme dette prosjektet for mange år siden er nå blitt besteforeldre. Og IOGT tror et prosjekt med fokus på besteforeldrerollen vil bli gi en viktig støtte både for besteforeldre, foreldre og barn.

Seminar om eldre, alkoholbruk og medikamenter

15 november inviterer IOGTs paraplyorganisasjon Actis  til seminar om eldre, alkoholbruk og medikamenter i Oslo:  God gammel årgang og den nye vinen. Du finner program og påmelding på Actis sin hjemmeside.

 

DSC_3480

Miljøpris til Matsentralen i Oslo

Matsentralen Oslo redistribuerer overskuddsmat til vanskeligstilte. Store mengder mat som ellers ville blitt kastet blir dermed spist. Dette er et viktig bidrag til å løse et globalt miljøproblem, mener Oslo kommune som har gitt «Oslo miljøpris 2016» til Matsentralen.Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) delte denne uken ut prisen på Oslo rådhus. Oslo kommune deler ut miljøprisen for å stimulere til og belønne nytenking og innsats i miljøarbeidet. Prisen består av 50.000 kroner og et diplom. I år har Oslos innbyggere foreslått hele 39 kandidater.

JURYEN HAR I BEGRUNNELSEN LAGT VEKT på Matsentralens velorganiserte bidrag til å løse et klimaproblem:

«Rundt en tredjedel av all mat til verdens befolkning går tapt, anslår FN. Det er et stort paradoks med tanke på at hver åttende person på planeten samtidig sulter. Matsvinnet svarer til 1,3 milliarder tonn per år – mat som forsvinner i hele produktkjeden fra produksjon, distribusjon, tilberedning og servering. FN fastslår at 28 prosent av verdens samlede landbruksareal brukes til å produsere matvarer som går rett i søpla. I tillegg slippes det ut 3,3 milliarder tonn drivhusgasser forgjeves, og det rene vannet som brukes til å produsere all den overflødige maten svarer til den årlige mengden vann som passerer gjennom Europas største flod, Volga.»

I FØLGE JURYEN TAR MATSENTRALEN den globale miljøutfordringen på alvor gjennom å redistribuere overskuddsmat, hjelpe vanskeligstilte og redusere miljøbelastningen fra matsvinn. Matsentralen er eid av fem veldedige organisasjoner: Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Blå Kors, Pinsevennenes Evangeliesenter og IOGT Norge. Driften av Matsentralen finansieres i sin helhet av frivillig støtte, gaver og sponsormidler.

JURYEN VEKTLEGGER SPESIELT FIRE TING når valget falt på Matsentralen blant mange gode kandidater.

  • I Norge kastes det 360 000 tonn mat hvert år. 36 prosent av dette kommer fra dagligvarebransjen. Nesten 1 av 4 handleposer med spiselig mat, kastes. Mye av dette er altså kasting av fullt spiselig mat. Det er både et klimaproblem og etisk problematisk. Matsentralen sørget for at 800 tonn overskuddsmat fra aktører i matvarebransjen ble delt ut gratis til 60 veldedige organisasjoner i Oslo-området i 2015. Dette tilsvarer 1,6 millioner måltider, og en miljøgevinst på 1500 tonn CO2-ekvivalenter.
  • Det er mange som begynner å se på overskuddsmat som en viktig ressurs. Oslo kommune har for eksempel tatt mål av seg for å sortere ut mat fra husholdningsavfall og omgjøre dette til biodrivstoff og gjødsel. Ved at Matsentralen er så godt organisert og en profesjonell samarbeidspartner for matvarebransjen, kan både bransjen gi fra seg overskuddsmat og veldedige aktører motta den samme maten, i visshet om at det er både enkelt og trygt.
  • All mat fra Matsentralen går utelukkende til vanskeligstilte. Gjennom effektiv logistikk forenkler de hverdagen for veldedige organisasjoner som kan hente alt på ett sted. De kan ta i mot store volumer og gir derfor mer mat av bedre kvalitet til dem som trenger den mest.
  • Matsentralen startet opp i 2013, og er første aktør i Norge som organiserer arbeidet sitt etter denne modellen. Dette inspirerer andre og i 2015 har Kirkens Bymisjon i Bergen og Trondheim tatt initiativ til å kartlegge muligheter for å opprette lignende matsentraler i de respektive byene.

(Fra blåkors.no. Skrevet av Steinar Glimsdal)

Betal kontingenten din

Betal kontingenten din

Nå er det tid for å fornye medlemskapet i IOGT.
Det trengs mange og sterke stemmer i alkoholdebatten! Alt for mange rammes av eget eller andres rusmisbruk og norsk alkoholpolitikk er under press.

IOGT gjør en nødvendig og viktig jobb, og det er stadig flere som får øynene opp for dette. Stadig flere melder seg inn i IOGT og vi får gjennomslag i det politiske miljøet for det vi gjør. IOGT mobiliserer politikere og folk flest til å ta standpunkt for en alkoholpolitikk som gjør lokalmiljøene våre tryggere.

Like nødvendig er innsatsen vi gjør gjennom våre mange Sammen om nøden-sentre der rusmisbrukere gis tilbud om omsorg og rehabilitering, eller i Enestående familier der aleneforeldre og barna får tilbud om morsomme aktiviteter sammen. Gjennom foreldremøter i Sterk&Klar-prosjektet gir vi råd om hvordan vi kan styrke det positive forholdet til ungdommen og holde dem unna alkohol og andre rusmidler. På Solhaug og på Møteplassen får utsatt ungdom en ny sjanse. Og vi inkluderer flyktninger og innvandrere i norsk rusfri kultur gjennom Intro og Kvinner kan.

Som medlem er du viktig for IOGTs arbeid. Du kan selv velge hvordan du vil delta. Du kan bli med i en av våre lokalavdelinger, delta som frivillig, like IOGT på Facebook, bidra for en av våre kampanjer eller støtte oss som medlem. Les mer om oss på www.iogt.no og i medlemsbladet Aksent som du får i postkassen fem ganger i året.

Det er viktig å vise at vi er mange som tar standpunkt for et samfunn der rusmidler tar mindre plass. Skulle du likevel ønske å melde deg ut kan du sende en mail til iogt@iogt.no eller ringe 23 21 45 80. Du kan også kontakte oss dersom kontingenten ikke har kommet frem i posten eller du har mistet den.

Side 2 og 3 - eneståendekurs

Nye ledere til Enestående familier

Rundt 30 nye ledere i Enestående familier fikk tidligere i år sitt opplæringskurs i hva det vil si å være EF-leder. Deltakerne kom både fra steder hvor vi har aktivitet i dag, og hvor dagens ledere nå får flere å spille på og steder hvor det planlegges oppstart i 2016, som Hamar og Bærum. De startet helgen i Torggata slik at de kunne bli bedre kjent med organisasjonene i bevegelsen. Resten av helgen gikk med på å høre mer om prosjektet og aktiviteter man kan drive, hvordan man håndterer media og bruk av nettsider. I databasen til aktiviteten har vi nå over 2000 registrerte som mottar invitasjon til arrangementer.

Screen Shot 2015-11-06 at 20.58.36

narkotikpolitikk.no

Den pågående narkotikadebatten preges ofte av krasse påstander og enkle løsninger. Men virkeligheten er ikke svart-hvit, og ofte ikke så enkel som en skulle ønske. Vil du vite mer? Er du på leting etter argumenter og fakta?

De nye hjemmesidene www.narkotikapolitikk.no tar for seg de vanlige spørsmål og påstander om narkotika. Sidene bidrar med nyttig kunnskap for å kunne ta stilling til dagens narkotikapolitikk og eventuelle endringer i denne.

De vanligste spørsmålene er besvart så enkelt som nødvendig, samtidig som det skal være holdbart. For dem som vil fordype seg i temaene er det lagt inn lenker til forskning og annen dokumentasjon.

tonettside

Redusert skjenketid gjev mindre vold

IOGT arrangerer en serie med alkoholpolitisk seminarer rundt om i landet i høst. Først ute var Ålesund.  Her deltok både politikarar, representantar frå utelivsnæringa, kommunalt tilsette og representantar frå frivillige organisasjonar, og tilsammen nær 30 deltakere.

Politioverbetjent Arild Helland innleia om den lokale situasjonen når det gjeld alkohol og vold. Han snakka og om det førebyggande arbeidet som vert gjort i dag. Konklusjon hans var at sjølv om det er ein god del forebyggande aktivitet både av politi og kommunen, og i samarbeid med utelivsnæringa, er det framleis utfordringar i Ålesund i høve til å få minska utelivsvolden og i høve til bedre kontroll for å hindre overskjenking og skjenking av mindreårige.

Forskar Bergljot Baklien snakka om det ein ut frå forskning veit om samanhengen mellom alkohol og vold, og det vi veit om kva førebyggande tiltak som verkar. Det er godt dokumentert at konsum av alkohol er ein viktig risikofaktor for vold. Nasjonal og internasjonal forskning syner at endring av skjenketider følges av endring i voldsomfanget. Når skjenketidene vert lengre, får vi meir vold, og redusert skjenketid gjev mindre vold.

Politistasjonssjef Arve Nordtvedt frå Trondheim fortalte om erfaringane frå Trondheim. Trondheim kommune reduserte skjenketida til kl. 02.00 i 2008 og opplevde at talet på voldssaker vart redusert med 70% i timen mellom kl. 03.00 og 04.00. Talet på legemsskade (fysisk vold) vart redusert med 33,7 % samanlikna med året før innskrenkinga av skjenketida. Voldsomfanget har seinare holdt seg på dette nivået.

Politisk rådgjevar Roald Heggernes oppsumerte med IOGT’s tilråding til kommunepolitikarane.

Som avslutning på seminaret var det paneldebatt med politikarar frå AP, KrF, SV og FrP.

Det er ein ny politisk situasjon i Ålesund. Byen vil no bli styrt av eit fleirtal frå AP og KrF.

Etter samarbeidsplattformen vil det bli ført ein meir restriktiv alkoholpolitikk. Både Ap og KrF går inn for å redusere skjenketida med ein time, frå 03.00 til 02.00, og  alle politikarane gav uttrykk for at den kunnskapen dei fekk presentert på seminaret, var særs nyttig og vi ha betydning når dei snart skal drøfte skjenkepolitikken for dei neste fire åra.

John Almendingen – sekretær for IOGT Region Midt-Norge

standard_stortinget

Statsbudsjettet

Regjeringens statsbudsjett varslet få endringer på støtten til det forebyggende arbeidet til organisasjonene på rusfeltet, men kommunene får 400 millioner kroner. Disse midlene er imidlertid ikke øremerket rusarbeid. Alkoholavgiftene prisjusteres, dvs en økning på 2,5 %.

Regjeringen slår igjen fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast, men gjentar de endringene som faktisk har gjort – flere dager med salg på polet, forslag om at skjenke- og salgssteder skal ha løpende bevilgninger og forslaget om å åpne for gårdssalg av alkohol. Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å utrede konsekvensene av innføring av krav om merking av alkoholholdige drikker. Dette etter ønske fra Stortinget.

Budsjettet forteller ellers at Helsedirektoratet ikke vil anbefale Oslo-prosjektet Salutt (Sammen lager vi utelivet tryggere.) Prosjektet går ut på å forebygge overskjenking og skjenking til mindreårige, vold, ordensforstyrrelser samt øke trygghetsfølelsen i utelivet. Evalueringen av prosjektet har vært blandet , og viser at Salutt har lagt mer vekt på dialog enn på kontroll og sanksjoner i tradisjonell forstand. Direktoratet mener at tiltaket ikke kan anbefales så sant ikke kontroll/sanksjoner blir en mer likeverdig og integrert del av innsatsen.

Regjeringen foreslår også at narkotikaprogram med domstolskontroll gjøres til en permanent nasjonal ordning og hvor bevilgningen økes med 30 millioner kroner til etablering av et landsekkende og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll.