iogtlogo

Alkohol og vold

Alkohol og voldsutøvelse er nært knyttet sammen. En svensk undersøkelse konkluderte med at alkoholpåvirkning øker risikoenfor vold med 13 ganger.

I denne artikkelen, skrevet av SIRUS-forsker Ingeborg Rossow, blir sammenhengen godt beskrevet.  Hele artikkelen er svært relevant.

Samtidig tyder på mye på at alkoholens innflytelse på vold kan være avhengig av hvor “fuktig” samfunnet er. Koplingen har også sammenheng med beruselseskultur, hva som drikkes, kjønn og alder.

En undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at 36 prosent av befolkningen føler det er utrygt å være i sentrum i sin hjemkommune i helgene. 21 prosent sier de ville gått ut oftere dersom det var mindre vold og fyll. Forskning viser at nær 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelatert, og mer enn halvparten av all alkoholrelatert vold involverer de som bare drikker «nå og da».

«Handbook of European Homicide Research» gir status for drapsforskning i over et dusin europeiske land. Et av temaene i boka er alkohol og drap. Hovedkonklusjonen er at alkoholforbruk er en viktig forklaring på endringer i mengden drap over tid. Flere tidsserieanalyser har vist at økning i alkoholforbruk følges av økning i drap. Tilsvarende at en reduksjon i drap har blitt påvist i land med plutselige og store endringer i alkoholforbruk på grunn av rasjonering, kampanjer mot alkohol, eller streik.

Totalforbruk og vold:

Det er en klar kobling mellom alkoholforbruket i befolkningen og vold. En undersøkelse Elin Bye ved Sirus gjorde i 2007 viste at  en økning på 1 liter ren alkohol per innbygger per år indikerte en økning i voldsratene på 8 %

Skjenketider og vold:

Det er en omfattende forskning som bekrefter sammenhengen mellom skjenketider og voldstilfeller. På Island fjernet man i 1999 skjenketidene som var til 23.30 på hverdager og 02.00 i helgene og tillot skjenking døgnet rundt alle dager. Evalueringen av denne endringen (Ragnarsdottir et al, 2002) viste at politiets utrykninger og andre oppgaver økte vesentlig mer i bysentrum i Reykjavik hvor omtrent alle skjenkestedene var lokalisert (en økning på 14%) enn i hele Reykjavik (en økning på 6%). På akuttmottaket på sykehuset økte antallet skader på kvelder og netter i helgene med 31% etter liberaliseringen. Det totale antallet ulykkesskader i akuttmottaket økte med 23 % og det totale antallet voldsrelaterte skader økte med 34%.

Her er en artikkel om internsjonale sammenhenger mellom skjennketider og vold.

Selv små endringer i stengetiden på skjenkesteder har betydning for antall voldstilfeller. En times økning i skjenketiden fører i gjennomsnitt til 17 prosent flere voldstilfeller på nattestid i helgene, viste en studie fra 18 norske byer, gjennomført av Sirus.

Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser mange studier at en betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder. Forskning fra Sverige har vist at sammenhengen mellom alkoholkonsum og vold er sterkere for alkohol konsumert på skjenkesteder enn for alkohol konsumert i andre sammenhenger. Jo hyppigere man er på skjenkesteder, jo større er sannsynligheten for å bli involvert i alkoholrelatert vold, viser en norsk studie. <HER TRENGER JEG EN KILDE>

Ungdom, alkohol og vold:

Forskerne Hilde Pape og Ingeborg Rossow har analysert spørreundersøkelser med 20.000 skoleungdommer mellom 13 og 19 år En av seks ungdommer som drakk alkohol hadde pådratt seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking det siste året. Mange unge blir også kranglevorne og aggressive når de drikker. Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er heller ikke helt uvanlig blant de unge. Blant jentene på videregående skole oppga 6 prosent at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand på grunn av tung alkoholrus i løpet av det siste året. En av fire elever på videregående skole hadde hatt sex uten prevensjon i forbindelse med drikking, mens en av sju hadde hatt frivillig sex i påvirket tilstand som de angret på. Blant skoleungdom med en ”fuktig” livsstil, er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %) i påvirket tilstand. De yngste høykonsumentene har også oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene.

Les mer og last ned artikkelen i fulltekst her.

Drikkemønster og vold:

Sammenhengen mellom alkohol og vold er betinget av drikkemønster. I land med et beruselsesorientert drikkemønster er det en sterkere sammenheng mellom alkohol og vold enn i andre land.  Det er en nær sammenheng mellom alkohol og vold, og alkohol er en viktig faktor når man skal forklare endringer i voldsrater over tid.

Les et større sammendrag her.

Alkohol og vold i nære relasjoner

Forsker Hilde Pape gir her en oversikt over hva forskning sier om vold i nære relasjoner.

Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold, også den som forekommer i samliv og parforhold. Forskningen på dette feltet handler nesten utelukkende om studier av enkeltindivider, men en svensk studie fant at det samlede omfangte av politirappotrert kvinnemishanding varierte med totalkonsumet av alkohol i befolkningen. Å fastslå med sikkerhet at alkohol er en årsak til vold, og at dette også er tilfellet for den volden som finner sted i nære relasjoner, er ikke mulig. Alt i alt er det likevel mye som tyder på at de statistiske sammenhengene – i hvert fall til en viss grad – gjenspeiler et årsaksforhold.

Fysisk vold skjer oftere når partneren er ruset, sier kvinner på krisesenter. Men mange innvandrerkvinner svarer at de er usikre på om mannen er ruset når han slår, konkluderer en undersøkelse fra 2014.