God lokal ruspolitikk gir bedre folkehelse
9. september er det valg, og nye kommunestyre vil bli dannet for de fire neste årene. En av de viktigste oppgavene til de folkevalgte bør være å gjøre vedtak som sikrer gode lokalsamfunn med friske innbyggere. Det betyr blant annet at det må være lett å ta sunne valg.
God folkehelsepolitikk betyr å prioritere gode ruspolitiske vedtak. Norge har sluttet seg til Verdens Helseorganisasjons (WHO) mål om reduksjon av minst 10 % av det skadelige alkoholforbruket. Og det skal skje innen 2025. Målet blir brukt i ulike styringsdokumenter, blant annet i Folkehelsemeldinga fra 2016. Det er ikke uten grunn at dette målet er viktig: et moderat alkoholforbruk, eller å la være å bruke alkohol, er viktig for egen helse fordi alkohol er en risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft og leversykdommer. Men enda viktigere er kanskje den sosiale risikoen med tanke på skader for tredjepart. Eksempelvis fyllekjøring, voldsepisoder og situasjoner der barn føler seg utrygge sammen med voksne som de opplever som fraværende eller uansvarlige.
Les også: Hva er passiv drikking?
Mye av ruspolitikken i Norge er overlatt til de lokale politikerne. Derfor ligger det et stort ansvar på kommunestyrer rundt omkring i landet. De må gjøre vedtak som skal være med på å redusere alkoholbruken, i tråd med WHOs mål. Diskusjonene bør derfor ikke ha som mål å etablere nye skjenkesteder, men heller handle om hvordan man skal fremme god folkehelse og trygge og gode lokalmiljø.
Les også: IOGT vil skape tryggere, sunnere og triveligere lokalsamfunn for barn og voksne.
For å sikre en helhetlig forståelse av hva god folkehelse og god ruspolitikk handler om, vil en ruspolitisk handlingsplan være et godt verktøy for kommunestyrene. Til grunn for slike handlingsplaner bør det ligge en forståelse for hvorfor god ruspolitikk er viktig og riktig. En god ruspolitisk handlingsplan vil ikke være begrenset til antall skjenkeløyver, stengetider og kontroller, men også løfte fram de gode forebyggende tiltakene som er med på å skape trygge og gode lokalsamfunn.
Sist, men ikke minst, er det av avgjørende betydning at innholdet i de ruspolitiske handlingsplanene følges opp – slik at de gode forebyggende tiltakene blir iverksatt og ivaretatt. Med ønske om et godt valg!
Innlegget har stått på trykk i bl.a. Vårt land, Romsdal budstikke, Østlandsposten, Oppland Arbeiderblad, Romerikes blad, Namdalsavisa, Telemarksavisa og Porsgrunn Dagblad
Relaterte saker
IOGT mener myndighetene burde gi tydeligere anbefalinger om å unngå alkohol og at hensynet til barn og helse bør gå foran hensynet til alkoholnæringen. Her er 5 gode grunner til av vi bør være spesielt restriktive når det gjelder alkohol i disse dager.
ADD-prosjektet er startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling i FORUT sitt arbeid, og prosjektet har bl.a. avslørt hvordan alkoholindustrien forsøker å utnytte dårlig alkoholpolitikk i u-land.
Korona-pandemien har fått regjeringer, myndigheter og forskere verden over til å gå sammen for å redde menneskeliv. Hva har alkoholbruken betydd for smittespredning, belastningen på helsevesenet og befolkningens psykiske helse?
EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer.
Legeforeningen kaller alkohol og helse «det bagatelliserte alvor», og slår fast at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader.