Cannabis – slangen i paradis

 Vi i IOGT Bodø mener at en avkriminalisering av cannabis vil sette særlig mange unges helse og velvære i fare. Et slikt eksperiment håper vi ingen politikere vil være med på å sette i gang, skriver Kurt Rikardsen. 

De fleste vitenskapsfolk og politikere innrømmer at om alkohol først hadde blitt introdusert på markedet i dag, ville det blitt forbudt ut fra det vi nå vet om skadevirkningene. Med dette som bakteppe, velger enkelte politikere både her i landet og i andre land likevel å forenkle folks tilgang til narkotiske stoffer, blant annet ved å avkriminalisere og legalisere bruk.

Hvor er logikken? 

Her mener vi i IOGT Bodø at det må mye mer kunnskap «på banen», før en så viktige ruspolitisk beslutning fattes. I dette innlegget velger jeg å konsentrere meg om det angivelig mest vanlige illegale narkotiske stoffet som stadig flere ungdommer kommer i kontakt med, og som ofte er inngangsporten til bruk av sterkere stoffer, nemlig cannabis.

Cannabis

Cannabis, som er det rusgivende stoffet i hasj og marihuana, inneholder mange ulike kjemiske stoffer og mer enn 120 naturlige cannabinoider. Delta-9-tetrahydracannabinol (THC) er det stoffet som i hovedsak er forbundet med rusen en får ved bruk av cannabis. Jo høyere innhold av THC, dess sterkere effekt. Effektene av cannabisbruk kommer som en følge av at stoffet knytter seg til ulike celler i kroppen, som så gjør at cellene forandrer seg. Det er spesielt en type reseptorer i hjernen som heter CB1-reseptorer som THC binder seg til. Disse er forbundet med regulering av en rekke kroppslige funksjoner som smerte, belønning, stresshåndtering, humør, hukommelse, appetitt, muskelkontroll og balanse. THC er også hallusinogent, noe som gjør at sanseinntrykk endres, for eksempel at farger, lyder og smaker blir sterkere.

Effekter

Cannabis kan inntas på ulike måter, men det mest vanlige er å røyke det. Stoffet THC fordeles ut i kroppen via blodet, og konsentrasjonen er høyest rett etter inntak og kan vare opptil et døgn/flere dager, avhengig av inntatt dose. I likhet med andre rusmidler som alkohol, gjør cannabis at oppmerksomheten og hukommelsen fungerer dårligere. En blir lettere distrahert, har større vansker med å bearbeide informasjon effektivt og derfor lettere for å glemme ting. Koordinasjonen og balansen blir også svekket. I tillegg er cannabisrus forbundet med svekket reaksjonsevne, økt impulsivitet, dårligere vurderingsevne og at musklene utfører oppgaver saktere. En kan også ha akutte negative opplevelser som følge av denne rusen. Dette kan være at en blir mer paranoid, opplever angst, uro, forvirring og forvrengning av sanseinntrykk (hallusinasjoner) som ofte oppleves skremmende. I ytterste konsekvens kan en i noen tilfeller få psykosesymptomer, der en mister kontakten med virkeligheten.

Cannabis har blitt mer skadelig

En annen reseptor som THC binder seg til er CB2-reseptorer som finnes i større grad i kroppen og i immunsystemet. Dette gir ulike kroppslige effekter som økt hjerterytme og blodtrykksfall. En kan videre få ubehagelige kroppslige symptomer som kvalme og oppkast, hjerteforstyrrelser og brystsmerter.

Hvor sterk rusen blir avhenger av mengden THC en får i seg. Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at cannabisbruken blant ungdom øker. I samme tidsrom har hasjen blitt mer skadelig, ifølge overlege ved Oslo universitetssykehus, Merete Vevelstad. Dagens cannabis er flere ganger sterkere og har en mer skadelig sammensetning enn for noen år siden. I følge narkotikastatistikk fra 2017 er THC-innholdet i snitt økt med 23% i de beslagene som er gjort. Det betyr at styrkegraden i cannabis er tre ganger høyere enn for ti år siden. Hun påpeker videre at hasjbruk kan ha større konsekvenser enn mange er klar over, spesielt for unge. Hasj påvirker som nevnt hukommelsen. I puberteten er hjernen i en utviklingsprosess, og da er selv lave doser skadelig.

- Cannabis truer sjelden livet, men måten vi lever det på

Også hjerneforsker og professor Svend Davanger, tar et kraftig oppgjør med myter om cannabis. Det er en utbredt politisk myte i nyere tid at cannabis ikke er farlig eller skadelig. Men, skadene er av en annen type enn den som vanligvis fanges opp av den medisinske farlighetsradaren. Cannabis truer sjelden livet, men måten vi lever det på, sier han. Han påpeker også at cannabis virker sterkest på unge mennesker og forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder.

Han sier videre at både blant politikere og ungdommer er det et tydelig behov for mer informasjon om virkningen av cannabis på hjernen.

Han håper med sin stemme å være en motvekt til det bilde også mange ungdomspolitikere gir av denne bruken av rusmidler. Selv om det i seg selv stemmer at du ikke dør av cannabis, så påvirker og svekker det hjernens evne til å ta gode og kloke valg. Davanger viser til at viktige nettverk i hjernen, prefrontal cortex - og default mode – nettverket, blir varig påvirket av cannabis, slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Dermed svekkes langsiktig måloppnåelse. Regelmessig bruk av cannabis gir også reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre etter hvert, sier han til slutt.

Skadevirkningene av cannabisbruk har vært gjenstand for mye debatt, men det er liten tvil om at stoffet har skadevirkninger. Cannabis inntas i likhet med tobakk som oftest ved røyking, noe som kan medføre ulike lungeproblemer. Det er en høyere forekomst av astma, KOLS, angst og depresjonstilstander blant cannabisbrukere. Stoffet har også en immundempende effekt, som en ser i sammenheng med en høyere forekomst av kronisk bronkitt.

Psykotiske symptomer

Bruk kan også gi akutte psykotiske symptomer i form av paranoia, hallusinasjoner, uro, forvirring og vrangforestillinger. Dette går som regel over etter noen timer, men kan også vare i flere dager og uker. På gruppenivå er det om lag dobbelt så høy risiko for å utvikle schizofreni blant cannabisbrukere, enn det er blant de som ikke bruker stoffet.

Jo tidligere du begynner med cannabis før du er 18 år, og jo flere ganger du bruker det før hjernen er ferdig utviklet, desto større er risikoen for å utvikle psykose og psykoselidelser, sier overlege på klinikk for psykisk helsevern ved Stavanger universitetssykehus, Melissa Weibell.

Hun er særlig bekymret for dem som bruker stoffet i ung alder. Hjernen er i utvikling til ut i 20-årene. Du får kanskje ikke hjerneskade av å røyke cannabis en gang, men mange små endringer på sikt, vil ha en større påvirkning over tid. Dette er det viktig at folk vet, sier hun.

Lavere IQ og dårligere kognitive ferdigheter

I følge Weibell viser studier at de som bruker cannabis får lavere IQ og dårligere kognitive ferdigheter. Disse negative påvirkningene reverseres ikke nødvendigvis ved opphør av bruken, sier hun videre. I likhet med flere andre rusforskere er overlegen i Stavanger bekymret for den stadig sterkere konsentrasjonen av virkestoffet THC i cannabisprodukter. Dette kommer dels av kjemisk tilvirkning, men også gjennom mer bevisst dyrking av hasjplanter. Det er cannabis- og amfetaminbruk som i størst grad utløser psykoser hos pasienter, ifølge Weibell. Noe av det hun er mest bekymret for er hvordan tilvirkere av kjemiske stoffer, som syntetisk cannabis, tilpasser seg for å omgå norsk lovgivning. Hun er også bekymret for manges ufarliggjøring av cannabisbruk, samtidig som virkestoffet stadig blir sterkere.

Antallet unge som behandles for cannabisavhengighet i spesialhelsetjenesten er økende

Overlege Anita Mlodozeniec, som jobber i psykiatrisk ungdomsteam ved Sørlandet sykehus, sier følgende: «Antallet unge som behandles for cannabisavhengighet i spesialhelsetjenesten er økende. Bare siden 2015 har økningen vært på rundt 50%. Stadig flere unge pasienter sliter med «bare» cannabisavhengighet. Å behandle disse er mer utfordrende enn å behandle unge som er avhengige av andre stoffer. Det er vanskeligere å stabilisere dem. Å være rusfri er så ubehagelig at de ofte starter med å ruse seg igjen.»

Overlegen mener også at cannabisbruk er et undervurdert problem. Hun mener at det i Norge er mye snakk om avkriminalisering og liberalisering, men lite snakk om skader cannabis forårsaker, spesielt hos unge mennesker. Hun legger til at mange unge cannabisbrukere mister motivasjonen. De blir gledesløse og apatiske. Flere faller også ut av skole og mister sosialt nettverk.

Det illegale markedet forsvinner ikke selv om cannabis blir legalisert

En fersk studie som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Studies on Alcohol and Drugs viser at mange brukere i land som har legalisert cannabis, fortsetter å skaffe seg stoffet illegalt. Forfatterne av studien har hentet dataene sine fra Canada og stater i USA som har gjort cannabis til en lovlig vare. Høyere pris er den faktoren som flest oppgir som hovedgrunnen til å handle cannabis på gata fremfor butikk. Markedskreftene bestemmer. Studien avdekker at det illegale markedet ikke forsvinner selv om cannabis blir legalisert. Anslag fra Canada avdekker at en betydelig del av omsetningen fortsatt skjer gjennom ulovlige kanaler.

Økt bruk etter legalisering

En undersøkelse i Canada indikerer dessuten at antall cannabisbrukere i landet vil øke med 50% etter legaliseringen. En studie fra USA viste også en dobling av andel 14-15 åringer som hadde forsøkt cannabis etter at det ble avkriminalisert. Mange her i landet er forståelig nok bekymret for hva konsekvensene av å avkriminalisere cannabis og andre illegale rusmidler vil bli. Dette gjelder særlig bekymring for økt bruk og økte skadevirkninger av cannabis. Noen studier tyder på at en eventuell avkriminalisering vil føre til økt bruk også i Norge. At vi her i landet skulle få noen annen utvikling enn i Canada og USA, er vel lite sannsynlig.

Er våre lokale og sentrale politikere virkelig villig til å ta denne risikoen? Ut fra den kunnskap en sitter igjen med etter dette innlegget, mener vi i IOGT at en avkriminalisering vil kunne være med på å sette særlig mange unges helse og velvære i fare. Et slikt eksperiment håper vi ingen politikere vil være med på å sette i gang. Dette vil også kunne bidra til å belaste et helsevesen som allerede sliter med lange ventelister og underbemanning, enda mer.

Så rusliberale politikere, tenk dere godt om en gang til!

  • Kilder: KoRus Bergen sin nettside / nettavisen.no 2019 og 2022 / nrk.no 2018 og 2019 / actis.no 2022. Det er også i disse avisnettsidene at sitatene fra de ulike fagpersonene er hentet fra.

Kronikken har bl.a. stått på trykk i Nordnorsk debatt den 9. feb 2023

18.00 7. juni - 15.00 9. juni 2024

Åsane folkehøgskole i Bergen

17.00-19.00 16. juni 2024

Røde Kors konferansesenter i Hausmannsgate 5 i Oslo

17.00-23.00 22. juni 2024

Nesodden, Kirkevik

Nyheter

- Snart vert det stabilt varmare i vêret får vi tru. Då er det å håpe at born og vaksne kan vere i sommarfint samvær både ute og inne. Dette skriv Per-Arne Lillebø, Hjørdis Almelid Vikenes i avisa Vestlandsnytt. Dei er engasjerte i kampanjen "Fyll ferien".

Landsmøtet bestemte i fjor at IOGT skulle gjennomføre en grundig gjennomgang av seg selv for å kunne stå frem som en sterkere organisasjon i 2027. Da er det 150 år siden IOGT ble stiftet i Norge.

Fremtidskonferansen 2024

I fjor ble det i mange byer rapportert om fyll i gatene på 17.mai. Og folk flest er enige om at alkoholkonsumet denne dagen er et problem. I en meningsmåling Kantar har gjort på vegne av IOGT svarer 55 prosent at de er enige i at det drikkes for mye alkohol i samvær med barn på 17.mai.