28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Det er tankevekkende at toppfolkene i helse opplever det som selvfølgelig at helsebudsjettene skal dekke deres alkoholbruk.
Vi må videreføre den alkoholpolitikken som har ført til at Norge er blant landene i verden med lavest konsum og færrest skader fra alkohol. Alkoholpolitikken i Norge er tett knyttet til kommunepolitikken. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener norsk alkoholpolitikk er et globalt forbilde, der folkehelse går foran næringsinteresser.
IOGT i Norge deltok på årets NordAN-konferanse i Riga, hvor representanter fra frivillige organisasjoner i Norden og Baltikum delte kunnskap, erfaringer og bekymringer knyttet til alkoholpolitikk og folkehelse.
- Kristiansand er en by for alle, sa varaordfører Erik Rostoft da IOGT inviterte til fagseminar i byen. Han påpekte at det må legges vekt på tilrettelegging av både det organiserte og uorganiserte ungdomslivet.
På IOGTs politiske seminar hadde vi fokus på hvordan samfunnet kunne gjøre det lettere for unge å ta rusfrie valg. Ungdom trenger gode alkoholfrie fritidsarenaer. Det er et problem at alkoholbruk gjør mange kulturopplevelser og også politisk aktivitet utilgjengelig for ungdom.
IOGT deltok på Stortingets høring på forslaget til ny forebyggings- og behandlingsreform. Der ba vi om et styrket fagmiljø og utvikling av alkoholpolitikk som forebyggende innsats.
Kranjska Gora, Slovenia
Stortinget åpner nå trolig for produsentsalg av alkohol over 4,7 prosent, etter at næringskomiteen nå har anbefalt dette. Nationen omtaler det som en mindre justering av omsetningen i en lederartikkel 6.mai. Vi mener dette handler om et veiskille i alkoholpolitikken.
Mange frivillige har engasjert seg i årets «Edru på barnas dag»-kampanje – med stands, aktiviteter, innlegg i sosiale medier og leserbrev i lokalaviser over hele landet. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt til å løfte fram budskapet om en trygg og inkluderende 17. mai for barna. Her deler vi ett av innleggene som har stått på trykk den siste tiden.
IOGT arrangerte et åpent møte på Tromsø bibliotek om forslaget om å åpne for utvidede skjenketider under fotball-VM i 2026. Line Elisabeth Solbakken, Kommunestyrerepresentant for SV, var blant politikerne som satt i panelet og etter debatten fikk skrev hun dette innlegget i Nordnorsk debatt.