Rusforskning

Her har vi samlet fakta om norsk og internasjonal alkoholpolitikk.

Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.

En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig

Korona-pandemien har fått regjeringer, myndigheter og forskere verden over til å gå sammen for å redde menneskeliv. Hva har alkoholbruken betydd for smittespredning, belastningen på helsevesenet og befolkningens psykiske helse? 

EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.

En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.

En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.

I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer. 

En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.

Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.

Cannabis er et ulovlig rusmiddel, og bør fortsette å være det. Vi har samlet fakta om stoffets virkninger og hvordan forbudet fungerer. 

Eldre er mer følsomme for alkohol, og alkoholforbruket samt alkoholrelaterte skader øker i denne gruppen. 

Totalt sett drikker nordmenn lite, og det selges lite alkohol per innbygger i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land.

 Alkoholpolitiske virkemidler som restriksjoner på alkoholsalg til mindreårige eller berusede personer forutsetter håndheving for å være effektive. En kraftig økning i avdekkede overtredelser har ikke ført til flere bevillingsinndragelser.

Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Les vårt rapport om lokal ruspolitikk for å lære mer.

 Etter en tid med mye fokus på drikkeren ser vi nå en dreining mot at personene rundt drikkeren blir viktigere for utformingen av alkoholpolitikken. 

Alkohol er den fjerde største risikofaktoren for sykdom og tidlig død i følge WHO. I utviklingsland med lav dødelighet er alkohol risikofaktor nummer en. 

Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men gjør en mer sårbar for å få problemer med rusmiddelbruk. Fattigdom svekker det som kalles beskyttende faktorer, og styrker risikofaktorer. Derfor er fattigdombekjempelse også en del av god rusforebygging.

Antallet skjenkesteder har økt fra rundt 2500 i 1980 til i underkant av 7500 i 2014. Salgbevilgninger har gått noe ned, men det skyldes strukturendringer i bransjen.

Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen). 

De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.

Vinmonopolet ble startet opp og 1922, og har vært heleid av staten siden 1931. Polets samfunnsoppdrag er å sikre et ansvarlig salg av alkohol.