Hopp til hovedinnholdet

Rusmidler og fattigdom

 Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men øker tilbøyeligheten til å misbruke rusmidler. Fattigdom svekker det som kalles beskyttende faktorer, og styrker risikofaktorer.

Rusmiddelavhengige er ingen ensartet gruppe, og variasjonene er store med hensyn til blant annet type misbruk og grad av psykososiale, somatiske og psykiske problemer.

Tungt belastede rusmiddelavhengige er blant de mest vanskeligstilte i Norge og kjennetegnes blant annet ved vansker i forhold til arbeid og utdanning, bolig, økonomi, nettverk, omfattende helseproblemer og avbrutte behandlingsforsøk.

Om lag 60 pst. av alle innsatte i fengsler har et rusproblem ved innsettelsen og mange har psykiske lidelser.

Det er en sterk statistisk sammenheng mellom fattigdom og problematisk narkotikabruk men sammenhengen er ikke enkel. Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men øker tilbøyeligheten til å misbruke rusmidler. Fattigdom svekker det som kalles beskyttende faktorer, og styrker risikofaktorer.

Dette er en del av de omfattende konklusjonene av en gjennomgang av forskningslitteraturen på narkotika og fattigdom i Skottland.

Bostedsløse

En nasjonal kartlegging av bostedsløshet anslår antall bostedsløse i Norge til 6 091 personer i 2008. Det er omtrent 600 flere enn i 2005. En stor andel av de bostedsløse (om lag 60 %) hadde et rusmiddelproblem i tillegg til boligproblemet. Dette er omtrent like stor andel som i 2005, men en lavere andel enn i 2003, da 71 % av de bostedsløse var anslått å være rusavhengige.

Halvparten var avhengig av narkotika inkludert piller. Dette var vanligst blant de yngre bostedsløse. 13 prosent var avhengig av alkohol. Dette var kalart vanligst blant de eldre bostedsløse. 21 prosent var avhengig av begge deler.

Blant de rusavhengige bostedsløse hadde andelen som var avhengige av narkotika, inkludert piller, sunket fra 57 prosent i 2005 til 49 prosent i 2008. Andelen avhengige av alkohol, teknisk sprit og løsemidler holdt seg stabil.

Les mer i rapporten om bostedsløse ffra Norsk Institutt for By- og Regionsforskning.

Mange rusavhengige har enten avbrutt grunn- eller videregående skole, eller har brukt ungdomsretten til utdannelse uten å oppnå brukbare resultater. Evalueringen av rusreformen påpekte at 60 prosent av dem som var i behandling hadde et udekket behov for skole, kurs eller voksenopplæring. I tillegg har mange rusavhengige negative skoleerfaringer som må bearbeides før de kan fortsette med videre utdanning.

Dette er et av poengene i en høringsuttalelse fra Actis (her mangler det kildehenvisninger).

I rapporten ”Fattigdom og levekår i Norge” presenterer NAV noen fakta om rus og fattigdom:

  • For personer med psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet kan en stabil bosituasjon føre til bedring i helse og stabilisering av rusmiddelmisbruk.
  • Rus- og helseproblemer, særlig psykiske helseproblemer, er nært knyttet sammen. Det er vanskelig å si hva som kommer først, plagene eller rusen. Rusproblemer øker de psykiske og fysiske plagene, men rusen kan også være en måte å dempe de psykiske og fysiske plagene på (selvmedisinering). Likevel finner en at de som har et rusproblem har mye større risiko for også å ha en psykisk lidelse.
  • Selv om mange stønadsmottakere har problemer knyttet til rus, gjelder ikke dette alle. Langvarige stønadsmottakere med innvandrerbakgrunn har i langt mindre grad enn etniske nordmenn problemer med rus.
  • Mannlige langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp har nesten fem ganger så høy dødelighet som andre menn.
  • 29 prosent av overdødeligheten blant menn kan tilskrives rusrelaterte dødsfall, og totalt kan halvparten av overdødeligheten tilskrives rus og såkalt ytre årsaker (ulykker, drap, selvmord).
  • For kvinner er betydningen av de ulike dødsårsakene noe jevnere fordelt, men også for kvinner kan en tredjedel tilskrives rusrelaterte og ytre årsaker.

Les mer i rapporten “Fattigdom og levekår i Norge” her.

Et barn som lever med foreldre som har rusproblemer, eller alvorlige psykiske vansker, har tre ganger økt risiko for helseplager i voksen alder.

I dette intervjuet med lege Ole Rikard Haavet kan du lese betraktninger rundt rusmidler, helse og fattigdom.

Forebyggingsplattform