Skjenketider
Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen).
De fleste kommunene har skjenketid til klokken 02 eller tidligere, men rundt 100 kommuner har skjenketid til 02.30 eller 03.
Flere gjennomganger av internasjonal forskning har vurdert effektene av endinger i skjenketidene på vold, trafikkulykker og andre alkoholrelaterte problemer. Disse gjennomgangene konkluderer med at de gode studiene i hovedsak har funnet at en innskrenking i skjenketiden har redusert vold eller andre problemer, mens en utvidelse av skjenketiden har ført til en økning i vold og andre problemer.
Les mer i artikkelen “Skjenking og vold” her
En analyse av skjenketidsendringer og vold i 18 norske byer på 2000-tallet viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%. En utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden.
Les mer om effektene av kortere skjenketider i norske byer.
Andre kilder:
- Hahn, R. A, Kuzara, J. L, Elder, R, Robert Brewer, Chattopadhyay, S, Fielding, J, Naimi, T. S, Toomey, T, Middleton, J. C. og Lawrence, B. (2010): Effectiveness of policies restricting hours of alcohol sales in preventing excessive alcohol consumption and related harms. American Journal of Preventive Medicine 39(6):590–604
- Popova, S, Giesbrecht, N, Bekmuradov, D. og Patra, J. (2009): Hours and Days of Sale and Density of Alcohol Outlets: Impacts on Alcohol Consumption and Damage: A Systematic Review. Alcohol & Alcoholism 44(5): 500–516
Relaterte saker
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.
Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.
Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men øker tilbøyeligheten til å misbruke rusmidler. Fattigdom svekker det som kalles beskyttende faktorer, og styrker risikofaktorer.
Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen).
De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Hvordan kan en best forebygge alkohol- og rusmisbruk? Hva kan lokalmiljøet gjøre for å sørge for et effektivt og godt rusforebyggende arbeid i sine lokalsamfunn? I dag er vi på plass i Skien og kjører debatt.
I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer.
Hvordan påvirker økende forskjeller og det flerkulturelle samfunnet ungdommens rusbruk? Forskere og fagpersoner kommer for å snakke om ungdommens livssituasjon og inkluderende rusforebygging.
Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.
Utelivet skal være for alle, men utrygghet som følge av overskjenking og vold gjør at mange ikke får de positive opplevelsene de ønsker når de er ute på byen.
Antallet skjenkesteder har økt fra rundt 2500 i 1980 til i underkant av 7500 i 2014. Salgbevilgninger har gått noe ned, men det skyldes strukturendringer i bransjen.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
IOGT i Norge lanserte 10. juli en rapport på Dagsrevyen som viser at 1 av 5 har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til drikking på offentlig plass. IOGT ber politiet gjøre mer for å redusere drikking av alkoholbruk i parker og på strender.
Cannabis-industrien vokser og er en drivkraft for legalisering og normalisering av cannabis, skriver generalsekretær Widnes i Klassekampen 16. juli som svar til Foreningen for human narkotikapolitikk.
Det er tankevekkende at toppfolkene i helse opplever det som selvfølgelig at helsebudsjettene skal dekke deres alkoholbruk.
Det er tankevekkende at toppfolkene i helse opplever det som selvfølgelig at helsebudsjettene skal dekke deres alkoholbruk.
Barn og unge har rett til en trygg og rusfri oppvekst. Det kan kommunepolitikerne legge til rette for, ved å satse på de unge og på forebygging.
Forebyggingsplattform