Internasjonal studie avkrefter at alkohol kan være sunt

Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.

I flere år var det i nettavisene månedlige meldinger om forskning som kunne fortelle at alkohol, og særlig rødvin, var godt for helsa. Disse meldingene ble det færre av etter hvert som svakheten ved flere av disse forskningsartiklene ble kjent. Og de siste par årene har det blitt mer søkelys på de helseskadelige virkningene av alkohol.

Sikreste forbruksnivået er null
Dette tok av i høst da en artikkel i det medisinske tidsskriftet Lancet slo fast at det ikke finnes noe forbruksnivå av alkohol som kan regnes som helsebringende, og at om myndighetene skulle komme med anbefalinger burde det være å anbefale folk å avstå fra å drikke.  Artikkelen konkluderer med at det sikreste forbruksnivået er null, og at politiske tiltak som fokuserer på å redusere totalforbruket i befolkningen vil være det mest effektive tiltaket for å redusere de helseskadelige effektene av alkoholbruk.

– Den beskyttende effekten av alkohol overskygges av risikoen, sier Max Griswold ved Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle, til AFP i en oppsummering av studien. – Jeg, i likhet med 2,4 milliarder mennesker på planeten som også drikker alkohol, må ta dette på alvor, sier en annen av forfatterne av studien, Emmanuela Gakidou.

I Norge har helsemyndighetene i motsetning til flere andre land ikke gått ut med noen anbefaling om et «sikkert» nivå på forbruket.

Sett på over 600 tidligere studier
Studien har støttet seg på resultater fra over 600 tidligere studier, og ytterligere 700 studier basert på drikkemønster i enkeltland. Forskerne har også tatt høyde for eventuelle mangler ved tidligere studier.

Artikkelen peker også på at å ikke ta skadevirkningene av alkohol på alvor kan ha alvorlige følger for folkehelsen. Trenden globalt i dag går i retning av en økende skadebyrde som resultat av mangel på en effektiv politikk.

Bakgrunnen for artikkelen var «Global Burden of Diseases study», som i dag er den mest omfattende studien av årsakene til sykdom og død i verden. Risikoen ved et lavt forbruk er relativt lavt for den enkelte, men ikke minst ny forskning når det gjelder kreft har vist at risikoen ved også lave forbruksnivåer er større enn det man har trodd. Studien fant at 27,1 av kreftdødsfallene for kvinner og 18,9 blant menn globalt var knyttet til drikkevanene deres.

Kritisk at så mange drikker alkohol
Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, sa i forbindelse med lanseringen av studien at så mange nordmenn drikker alkohol så hun på som kritisk. – Personer med et høyt inntak av alkohol har en femdoblet risiko for kreft i områder som munnhule, hals og spiserør. De har også en større risiko for å få andre krefttyper. Til og med de med et moderat alkoholinntak har dobbelt så stor sjanse for å få disse krefttypene sammenlignet med de som ikke drikker, sier hun til TV 2.

Selv om forbruksnivået i Norge er ganske lavt i europeisk sammenheng er antallet som drikker høyt sammenlignet med mange andre europeiske land. Globalt regner WHO med at litt over 50 prosent av verdens befolkning ikke drikker alkohol.

Alkohol var årsak til rundt 2,8 millioner dødsfall i 2016, og er den viktigste risikofaktoren for for tidlig død og uførhet i aldersgruppen 15 til 49 år, hvor man regner med at alkoholbruk er ansvarlig for rundt 10 prosent av dødsfallene.

18.00-20.00 28. august 2019

Bjørnsons gate 45 i Haugesund

Nyheter

Samtidig som Norge gir masse penger i bistand til fattige land, investerer staten 90 milliarder i en industri som ødelegger utviklingen i akkurat de samme landene. Er det greit, liksom?

Hør podcasten på Spotify

FNs bærekraftsmål har god helse for alle, uansett bakgrunn, som ett av de overordnede målene. Alkohol utgjør en stor utfordring for å nå dette målet.

Fra 2020 kan du selv velge hvor mye du har råd til å betale i medlemskontingent til IOGT. Vi ønsker ikke at økonomi skal være en hindring, og den laveste satsen er satt til kr 50,-.