Hopp til hovedinnholdet

Alkoholreklame

En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.

Det norske forbudet mot alkoholreklame er begrunnet ut fra et ønske om å begrense helseproblemer, sosiale problemer, ulykker, vold og andre skader knyttet til aloholbruk.

Stadig flere undersøkelser viser at reklame har virkning på folks handlinger, og derfor er det viktig å holde på dette virkemidlet. En metastudie som vitenskapsgruppen av European Alcohol and Health Forum lanserte i 2009 konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens. 

Alkoholmarkedsføring har blant annet vist seg å ha en klar effekt på unges alkoholbruk, alkoholdebut, drikkemønster og holdninger (Babor m.fl. “Alcohol – noe ordinary commodity”, 2010, 188-190) og markedsføring av alkohol kan også ha en effekt på befolkningens holdninger til alkohol, og bidra til at alkoholi større grad anses som en ordinær vare (Babor m.fl, 2019: 187), noe som over tid vil kunne svekke legitimiteten til de øvrige virkemidlene i norsk alkoholpolitikk.

Et delvis reklameforbud, med en rekke unntak og gråsoner, må antas å være mindre effektivt og vanskeligere å håndheve og etterleve enn et generelt forbud mot alkoholrekalme. Sirus skriver i det norske sammendraget av Babors bok:

"

“Forskning som viser effekten av en nåværende markedsføring på rekruttering av stordrikkere blant unge, tyder på at det er behov for et totalforbud for å begrense eksponeringen for alkoholmarkedsføring.”

"

Markedsføring mot barn

I en britisk undersøkelse kunne hakvparten av engelske 10- og 11-åringer korrekt peke ut det danske ølmerket Carlsberg og knytte det til det engelske fotball-landslaget. For skotske barn var andelen nede i 38 %, men til gjengjeld så kunn ehalvparten av disse også peke ut ølmerket Carling, som sponsoren til det skotske fotballforbundet.

2000 tenåringer ble vist bilder fra reklamefilmer for alkohol som var blitt vist på amerikansk TV. Tenåringene ble spurt om de hadde sett filmene og om de kunne fortelle hvilket merket det var reklamert for. To år senere ble de samme tenåringen spurt om de hadde begynt å drikke alkohol, og om de hadde vært fulle. Sammen med venners alkoholbruk og villighet til å ta risiko var hvor kjente de var med TV-reklamer for alkohol nøkkelfaktorer som kunne forklare et økt forbruk. Tenåringer som hadde den største kjennskapen til alkoholreklamer to år før hadde fire ganger mer sannsynlighet for å fylledrikke sammenlinghet med de som scoret lavt.

Alkoholindustrien presser på

Blå kors har laget en oversikt om hvor alkoholindustrien internasjonalt arbeider strategisk for å øke sine markedsandeler. De peker der på ni årsaker til hvorfor et strengt forbud mot alkohol er nødvendig.

  1. Alkoholindustrien normaliserer og ufarliggjør alkohol og alkoholbruk
  2. Alkoholindustrien bagatelliserer alkoholmisbruk og alkoholens skadevirkninger
  3. Alkoholindustrien marginaliserer avhold og forherliger alkoholbruk
  4. Alkoholindustrien fornekter at alkohol er skadelig og avhengighetsskapende
  5. Alkoholindustrien hevder at den arbeider for å løse alkoholrelaterte problemer
  6. Alkoholindustrien benekter at markedsføring av alkohol bidrar til økt alkoholkonsum
  7. Alkoholindustrien renvasker reklamen gjennom holdningskampanjer om ansvarlig drikking
  8. Alkoholindustrien fordekker PR og markedsføring som samfunnsansvar
  9. Alkoholindustrien undergraver norsk og internasjonalt alkoholpolitikk.

Norsk alkoholreklameforbud

IOGT gikk mot endringene som ble gjort i rekalmeforbudet i 2014. Bakgrunnen var at vi frykter at forslaget endringene i regelverket åpner så mange unntak, gråsoner og smutthull at det på sikt vil føre til en uthuling av reklameforbudet. Les vår høringsuttalelse her.

Forebyggingsplattform