Betaler du for andre sin alkoholbruk?
28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Rapport: Samfunnskostnader ved alkoholbruk (pdf)Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
- mellom 68 og 77 milliardar i tapt helse og livskvalitet.
- mellom 9,2 milliardar og 17,2 milliardar av desse kan tilskrivast pårørande åleine.
- mellom 10 og 13 milliardar i sjukefraver og redusert produktivitet.
- mellom 1,4 og 7 milliardar i kostnader for helse- og omsorgstenesta.
- mellom 1,5 og 4 milliardar i ressursbruk i andre sektorar.
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Relaterte saker
Er du bekymret for rusbruken blant barn og unge der du bor? Er du opptatt av barn og unges oppvekstvilkår? Har du lyst til å gjøre noe med det? Da er denne webinarrekken noe for deg!
IOGT Norge er en av 45 medlemsorganisasjoner i Eurocare. I juni var det årsmøte og konferanse i Europaparlamentet, og Karin Vilming representerte IOGT der.
Etter at vi hadde sparket i gang landsmøtet med en ruspolitisk debatt var det særlig politikk og verving som stod i fokus på årets landsmøte.
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Kranjska Gora, Slovenia
Nyheter
Stortinget åpner nå trolig for produsentsalg av alkohol over 4,7 prosent, etter at næringskomiteen nå har anbefalt dette. Nationen omtaler det som en mindre justering av omsetningen i en lederartikkel 6.mai. Vi mener dette handler om et veiskille i alkoholpolitikken.
Mange frivillige har engasjert seg i årets «Edru på barnas dag»-kampanje – med stands, aktiviteter, innlegg i sosiale medier og leserbrev i lokalaviser over hele landet. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt til å løfte fram budskapet om en trygg og inkluderende 17. mai for barna. Her deler vi ett av innleggene som har stått på trykk den siste tiden.
IOGT arrangerte et åpent møte på Tromsø bibliotek om forslaget om å åpne for utvidede skjenketider under fotball-VM i 2026. Line Elisabeth Solbakken, Kommunestyrerepresentant for SV, var blant politikerne som satt i panelet og etter debatten fikk skrev hun dette innlegget i Nordnorsk debatt.