Betaler du for andre sin alkoholbruk?
28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Rapport: Samfunnskostnader ved alkoholbruk (pdf)Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
- mellom 68 og 77 milliardar i tapt helse og livskvalitet.
- mellom 9,2 milliardar og 17,2 milliardar av desse kan tilskrivast pårørande åleine.
- mellom 10 og 13 milliardar i sjukefraver og redusert produktivitet.
- mellom 1,4 og 7 milliardar i kostnader for helse- og omsorgstenesta.
- mellom 1,5 og 4 milliardar i ressursbruk i andre sektorar.
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Relaterte saker
Etter at vi hadde sparket i gang landsmøtet med en ruspolitisk debatt var det særlig politikk og verving som stod i fokus på årets landsmøte.
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Vi søker en person med kunnskap og engasjement for samfunnsspørsmål og politikk, og som brenner for at politikken skal legge gode rammer for trygge oppvekstmiljøer.
Søknadsfrist: 08.10.2023
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Møllergata 37 i Stavanger (Godtemplarnes hus)
Aarnes kafeteria (Strannavegen 302, Gvarv)
Åsane folkehøgskole, Hylkjeneset 108, Hylkje
Kranjska Gora, Slovenia
Nyheter
Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned.
Fotball-VM og utvidede skjenketider: At regjeringen åpner opp for utvidede skjenketider under fotball-VM, betyr ikke at kommunene må gjøre det samme.
Som nasjonal leder for Sterk&Klar får du en sentral rolle i å utvikle og koordinere IOGTs rusforebyggende arbeid rettet mot foreldre og ungdom. Stillingen kombinerer fagutvikling, samarbeid med skoler og organisasjoner og formidling av kunnskap om forebygging.