Drikker for å være en del av miljøet

En svensk undersøkelse viser at det fremste motivet for å bruke rus er ønsket om å være en del av det sosiale miljøet, og at mange er redd for å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter om de ikke brukte rusmidler.

Både i Norge og i Sverige er det slik at forbruket av alkohol er høyest blant ungdommer som bor i områder med høy sosioøkonomisk status, som på vestkanten i Oslo. En svensk undersøkelse har nå sett på motivene for å bruke eller ikke bruke rusmidler blant ungdommer som bor i et av de mest velstående bydelene i Stockholm. 20 ungdommer i alderen 15 – 19 år ble intervjuet av forskerne.

Engstelige for å bli ekskludert

Det fremste motivet for rusmiddelbruk viste seg å være, ikke overraskende, ønsket om å være en del av det sosiale miljøet og ha høy sosial status blant sine kamerater. Flere var engstelige for å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter om de avsto fra å bruke rusmidler.

Motivene for å ikke bruke rusmidler inkluderte akademiske ambisjoner, aktiviteter som krever at man er edru og påvirkning fra foreldrene. Et helsefokus motiverte også til å avstå.

Skeptiske til dagens informasjonsfokuserte forebygging

Flere av deltakerne var skeptiske til forebyggingsstrategier som kun bestod av forelesninger fra lærere eller sosialarbeidere, og var generelt skeptiske til dagens informasjonsfokuserte forebygging. Det er viktig å kunne identifisere seg med personen som står for undervisningen.

Å bringe foreldre sterkere inn i forebyggingsarbeidet og tilbud om rusfrie sosiale aktiviteter ble nevnt som godt forebyggingsarbeid.

Les også: Foreldre er de viktigste rusforebyggerne

Denne artikkelen stod på trykk i Aksent 3/21 - Les hele bladet her

Nyheter

Et familieliv kan være både givende og utfordrende, spesielt for foreldre med aleneansvar. I IOGT ønsket Trude Roland Sletteberg å gjøre noe aktivt og meningsfullt sammen med slike familier i 2009/2010, og resultatet har blitt til et nettverk av Enestående Familier over hele landet.  

Jul og høytidsdager kan innebære både gleder og fortvilelse for barn. Marit Johansen Strand husker tilbake på de hvite, gode og alkoholfrie juledagene som barn. Det var alle de andre dagene i året som var så vanskelige.

I sommer vedtok IOGTs landsmøte at vi i 2027 skal ha et nytt og fremtidsrettet navn. Vi skal ha en involverende prosess i organisasjonen for å fremstå med et nytt navn som kommuniserer hvem vi er i en ny tid og til nye generasjoner. Utvalget som skal jobbe med dette er nå i gang med arbeidet.