En ruspolitikk som virker: Hvordan forebygger vi best for å redusere bruk?

Dagen hadde allerede fått et historisk bakteppe: Samme morgen ble regjeringen og deler av opposisjonen enige om "del 2" av rusreformen – et kompromiss der narkotika fortsatt skal være forbudt, men der reaksjoner for mindre brudd skal bli mildere og mer differensierte. 

Aktuelle endringer i ruspolitikken 

Regjeringens forslag innebærer at voksne som tas for mindre brudd på narkotikalovgivningen, kan få forenklet forelegg uten at det registreres på rullebladet. Ungdom under 18 skal ikke bøtelegges, men henvises til rådgivende enheter – og denne henvisningskompetansen skal deles mellom flere instanser, ikke bare politiet. 

– Vi visste ikke at møtet vårt skulle treffe en så høyaktuell politisk nerve, åpnet ordstyrer Ingvar Midthun, til daglig politisk rådgiver i IOGT Norge. 

Kunnskapsbasert forebygging 

Politistasjonssjef i Trondheim, Arve Nordtvedt, ga et tydelig bilde av hvordan politiets rolle i rusarbeidet har endret seg siden 2021: 

– Etter Solberg-regjeringens forslag om å gå "fra straff til hjelp", har det blitt mindre bruk av tvangsmidler og færre henvisninger til kommunale tiltak. Det har skapt usikkerhet i politiet om vår rolle i det forebyggende arbeidet og henvisningene av ungdom til kommunale rusenheter har gått kraftig ned, sa han. 

Katrin Øien fra KORUS midt løftet frem behovet for evidensbasert forebygging og ga forsamlingen en "quick guide" til hva som faktisk fungerer

Katrin Øien fra KORUS midt løftet frem behovet for evidensbasert forebygging, og ga forsamlingen en "quick guide" til hva som faktisk fungerer: 

• Trygge oppvekstmiljøer – familie, skole, fritid og nærmiljø 

• Tiltak som støtter sosial utvikling og fellesskap 

• Aktiviteter og skole som gir mestring 

• Tidlig hjelp ved utfordringer i samspill – f.eks. foreldreveiledning 

• Rask innsats ved begynnende problemer – i barnehage, skole, uteseksjoner 

• Voksen tilstedeværelse – foreldre, lærere, trenere 

• Oppfølging av regulatoriske virkemidler – som fortsatt har god støtte i forskningen 

– Altfor mange forebyggende tiltak i dag mangler dokumentert effekt. Vi må gjøre mer av det som faktisk virker, sa Øien. 

Ulike politiske tilnærminger 

Debatten mellom politikerne viste tydelige skillelinjer. KrFs Majen Helen Sævik advarte mot å åpne for legalisering eller avkriminalisering: 

– Som politi så må jeg jo ha tro på at en lov har en forebyggende effekt, at den har en allmenn preventiv effekt og at det er normdannende, uttalte politistasjonssjefen.

– Ingen planlegger å bli rusavhengig. Det starter ofte med nysgjerrighet og eksperimentering. Vi ser en økning i bruk av både kokain og cannabis blant unge – det er en alvorlig utvikling, sa hun. 

FrPs Bente Tømmerdal la vekt på ansvar og tydelige rammer: 

– Forebygging handler ikke om å slippe taket, men om å gripe tidlig inn. Ungdom trenger fritidsaktiviteter, voksne som bryr seg og tydelige grenser, sa hun. 

Representantene fra MDG og Venstre, Jonas Ali Ghanizaden og Andreas Asphaug, mente på sin side at dagens politiske enighet kun er et nødvendig skritt på veien mot en mer human og liberal ruspolitikk. 

– Den som bruker rusmidler skader først og fremst seg selv – det skal møtes med hjelp, ikke straff, sa Ghanizaden. 

Loven har en forebyggende effekt og er normdannende 

– Som politi så må jeg jo ha tro på at en lov har en forebyggende effekt, at den har en allmenn preventiv effekt og at det er normdannende, uttalte politistasjonssjefen. Og sa videre 

– Derfor tror jeg det er viktig at samfunnet er tydelig på at narkotikamisbruk er uønsket og at det bør være straffbart fortsatt. Og det er også et uttalt mål at politiets forebyggende innsats skal være kunnskapsbasert, og da gjerne evidensbasert.  

Det skal nå settes i verk forskningsprosjekter på Politiskolen med intensjonen om å skaffe mer kunnskap om hva som virker i forhold til forebygging.  

Selv om det var politisk uenighet om virkemidler, samlet panelet seg bak budskapet fra Katrin Øien: Forebygging må skje tidlig, systematisk og kunnskapsbasert – og krever samarbeid mellom tjenester.

En fellesnevner: Forebygging må starte tidlig 

Selv om det var politisk uenighet om virkemidler, samlet panelet seg bak budskapet fra Katrin Øien: Forebygging må skje tidlig, systematisk og kunnskapsbasert – og krever samarbeid mellom tjenester. 

– Vi skal ikke synse, vi skal ikke tro. Det skal ikke være fordomsbasert, og det skal heller ikke være stigmatiserende. Det skal være vitenskap, oppsummerte Ingvar Midthun.