09. juni 2025
Under et engasjert debattmøte i Trondheim sto forebygging i sentrum da fagpersoner og politikere møttes for å diskutere en ruspolitikk som faktisk virker.
Dagen hadde allerede fått et historisk bakteppe: Samme morgen ble regjeringen og deler av opposisjonen enige om "del 2" av rusreformen – et kompromiss der narkotika fortsatt skal være forbudt, men der reaksjoner for mindre brudd skal bli mildere og mer differensierte.
Regjeringens forslag innebærer at voksne som tas for mindre brudd på narkotikalovgivningen, kan få forenklet forelegg uten at det registreres på rullebladet. Ungdom under 18 skal ikke bøtelegges, men henvises til rådgivende enheter – og denne henvisningskompetansen skal deles mellom flere instanser, ikke bare politiet.
– Vi visste ikke at møtet vårt skulle treffe en så høyaktuell politisk nerve, åpnet ordstyrer Ingvar Midthun, til daglig politisk rådgiver i IOGT Norge.
Politistasjonssjef i Trondheim, Arve Nordtvedt, ga et tydelig bilde av hvordan politiets rolle i rusarbeidet har endret seg siden 2021:
– Etter Solberg-regjeringens forslag om å gå "fra straff til hjelp", har det blitt mindre bruk av tvangsmidler og færre henvisninger til kommunale tiltak. Det har skapt usikkerhet i politiet om vår rolle i det forebyggende arbeidet og henvisningene av ungdom til kommunale rusenheter har gått kraftig ned, sa han.
Katrin Øien fra KORUS midt løftet frem behovet for evidensbasert forebygging og ga forsamlingen en "quick guide" til hva som faktisk fungerer
Katrin Øien fra KORUS midt løftet frem behovet for evidensbasert forebygging, og ga forsamlingen en "quick guide" til hva som faktisk fungerer:
– Altfor mange forebyggende tiltak i dag mangler dokumentert effekt. Vi må gjøre mer av det som faktisk virker, sa Øien.
Debatten mellom politikerne viste tydelige skillelinjer. KrFs Majen Helen Sævik advarte mot å åpne for legalisering eller avkriminalisering:
– Som politi så må jeg jo ha tro på at en lov har en forebyggende effekt, at den har en allmenn preventiv effekt og at det er normdannende, uttalte politistasjonssjefen.
– Ingen planlegger å bli rusavhengig. Det starter ofte med nysgjerrighet og eksperimentering. Vi ser en økning i bruk av både kokain og cannabis blant unge – det er en alvorlig utvikling, sa hun.
FrPs Bente Tømmerdal la vekt på ansvar og tydelige rammer:
– Forebygging handler ikke om å slippe taket, men om å gripe tidlig inn. Ungdom trenger fritidsaktiviteter, voksne som bryr seg og tydelige grenser, sa hun.
Representantene fra MDG og Venstre, Jonas Ali Ghanizaden og Andreas Asphaug, mente på sin side at dagens politiske enighet kun er et nødvendig skritt på veien mot en mer human og liberal ruspolitikk.
– Den som bruker rusmidler skader først og fremst seg selv – det skal møtes med hjelp, ikke straff, sa Ghanizaden.
– Som politi så må jeg jo ha tro på at en lov har en forebyggende effekt, at den har en allmenn preventiv effekt og at det er normdannende, uttalte politistasjonssjefen. Og sa videre
– Derfor tror jeg det er viktig at samfunnet er tydelig på at narkotikamisbruk er uønsket og at det bør være straffbart fortsatt. Og det er også et uttalt mål at politiets forebyggende innsats skal være kunnskapsbasert, og da gjerne evidensbasert.
Det skal nå settes i verk forskningsprosjekter på Politiskolen med intensjonen om å skaffe mer kunnskap om hva som virker i forhold til forebygging.
Selv om det var politisk uenighet om virkemidler, samlet panelet seg bak budskapet fra Katrin Øien: Forebygging må skje tidlig, systematisk og kunnskapsbasert – og krever samarbeid mellom tjenester.
Selv om det var politisk uenighet om virkemidler, samlet panelet seg bak budskapet fra Katrin Øien: Forebygging må skje tidlig, systematisk og kunnskapsbasert – og krever samarbeid mellom tjenester.
– Vi skal ikke synse, vi skal ikke tro. Det skal ikke være fordomsbasert, og det skal heller ikke være stigmatiserende. Det skal være vitenskap, oppsummerte Ingvar Midthun.
IOGT i Norge, sammen med flere organisasjoner på rusfeltet, sier nei til forslaget til rusreform. Vi er blant annet bekymret for at forslaget vil føre til at ungdom med rusproblematikk vil bli overlatt til seg selv og at bruken av narkotika vil øke blant unge.
IOGT deltok på Stortingets høring på forslaget til ny forebyggings- og behandlingsreform. Der ba vi om et styrket fagmiljø og utvikling av alkoholpolitikk som forebyggende innsats.
Den 31. august hvert år markeres verdens overdosedag. Det er en tid for å minnes, og en tid for handling.
1. juni ble det klart at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV er enige om del 2 av rusreformen. Nå skal lovendringer som gjelder bruk og besittelse av narkotika behandles i Stortinget. IOGT forklarer hva som ligger i forslaget – og hva vi mener må følges opp.
Hvordan påvirker ruspolitikken oss – og hvordan kan vi påvirke den?
Det er temaet i den nye podkasten Påvirka, som IOGT lanserte denne uka.
Her tar vi opp aktuelle saker om rusmidler, folkehelse og politikk – og hva vi i IOGT mener om dem.
– Rusreformen blir absolutt ikke et skritt på veien til legalisering – snarere tvert imot, sa Helse- og omsorgsminister Bent Høie da han ble intervjuet i Aksent nr 1 2020.
1. juni ble det klart at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV er enige om del 2 av rusreformen. Nå skal lovendringer som gjelder bruk og besittelse av narkotika behandles i Stortinget. IOGT forklarer hva som ligger i forslaget – og hva vi mener må følges opp.
Under et engasjert debattmøte i Trondheim sto forebygging i sentrum da fagpersoner og politikere møttes for å diskutere en ruspolitikk som faktisk virker.
Når barn og unge føler seg inkludert, reduseres risikoen for utenforskap, rusbruk og problematferd. Om lag 80 personer deltok da Sterk&Klar inviterte til fagdag for å lære mer om hvordan vi kan legge til rette for gode fellesskap i skolen, idretten og nærmiljøet.