Kvinner dør oftere av legale medikamenter

Det var også stort sett forholdsvis unge menn som døde med en gjennomsnittsalder på ca 35 år.

Nå er bildet i ferd med å bli betydelig endra, forteller Thomas Clausen, som er senterleder ved Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo). Gjennomsnittsalderen har økt til ca 45 år, og det er fortsatt opioider som står for de fleste dødsfallene (8 av 10), men nå er de dominerende opioidene smertestillende medikamenter, ikke heroin. Av de 324 som døde av overdose i 2020 var det «bare» 75 heroindødsfall, altså 23 prosent.  
Videre har antallet kvinner som dør av overdose nær dobla seg siden 2013, fra 55 til 100 kvinner i 2020, og blant disse 100 kvinnene var det bare seks som døde av heroinoverdose.

To ulike rusprofiler

De som dør av smertestillende medikamenter er altså i høy grad kvinner. Mange er over 50 år, mottar uføretrygd, har litt formue, bor utafor de største byene, har ulike smertetilstander og psykiske plager, og blir i liten grad behandla for rusdiagnoser. De er sjelden i befatning med rettsvesenet.

De som dør av heroin derimot, er fortsatt i stor grad menn, de er oftere yngre enn 50 år, bor i større byer, mottar sosialhjelp, har fått en narkotikadiagnose og blitt behandla i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). De fleste har vært i befatning med rettsvesenet i løpet av de siste fem åra før overdosedødsfallet.

"

Trenden fra heroindødsfall til dødsfall på grunn av legale medikamenter, har foregått gradvis gjennom de siste 20 åra.

"

Endring over mange år

Clausen forteller at trenden fra heroindødsfall til dødsfall på grunn av legale medikamenter, har foregått gradvis gjennom de siste 20 åra. Fra veldig lave tall i begynnelsen til en bratt stigning de siste to-tre åra. Og oksykodon er stadig oftere involvert, et veldig sterkt smertestillende, og sterkt avhengighetsskapende medikament som ble lansert i USA i 1996. I Norge fikk sjukehusleger rett til å skrive ut opioide medikamenter til smertepasienter i 2008. Siden 2016 har fastlegene også hatt anledning til å skrive ut denne type medikamenter på blå resept til pasienter med "kronisk ikke-malign smerte" som betyr smerter som ikke skyldes kreft. I denne perioden har forskrivinga av dette medikamentet blitt tidobla – fra ca 6000 personer som fikk minst én resept i året i 2004, til nesten 60 000 personer i 2020. Utskrivinga er forholdsvis lik til kvinner og menn, med noe overvekt til kvinner.
Om de smertestillende pillene kvinnene dør av er forskrevet av egen legen, fått av andre eller kjøpt på det illegale markedet, vet man ikke nok om.

Les også: Uforsvarlig forskrivning av smertestillende kan bli en mulig folkehelsekrise som også kan medføre en ny heroinboom.

Det haster med tiltak

"

det finnes knapt noen forebyggende tiltak retta mot overdosedødsfall knytta til smertestillende medisiner

"

Men hva er ulykkesoverdoser og hva er sjølmordsoverdoser? Clausen forteller at av de 324 overdosedødsfallene i 2020, vet de med sikkerhet at 52 var sjølmord. 60 prosent av dem var kvinner. Dette vet de fordi de etterlot seg brev eller hadde meldt ifra på annen måte. Men han tror at antallet sjølmord er underrapportert fordi et dødsfall bare blir definerer som sjølmord der hvor det er åpenbart. Disse blir registrert både som del av overdosestatistikken og sjølmordsstatistikken.

Kunnskapen om disse endringene i overdoseproblematikken er forholdsvis ny i Norge, og det finnes knapt noen forebyggende tiltak retta mot overdosedødsfall knytta til smertestillende medisiner. Og det haster, mener Clausen.  De fleste tiltak mot rusavhengighet og mot overdosedødsfall er fortsatt retta mot heroinavhengighet, heroinoverdoser og de mannlige overdosedødsfallene. Men også de som er avhengige av smertestillende må tilbys avhengighetsbehandling.
Men hvordan finner man dem?

Må øke kompetansen

Markering av verdens overdose dag 31. august 2021: Vi ser fram til at den nasjonale overdosestrategien nå utvides til å bekjempe den pågående trenden med overdoser av legeforskrevne smertestillende medikamenter.

– Mange med kroniske smertelidelser er i kontakt med fastlegen sin, eller med en smertespesialist. Når de begynner å be om nye tabletter før de forrige skulle vært brukt opp, kan det være et signal om at noe begynner å gå galt.
Da mener han alarmen bør gå hos legen. Men mange leger har ikke tilstrekkelig kompetanse om risikoen ved langvarig bruk av sterke smertestillende og om avhengighetsrisiko. Denne kompetansen burde styrkes både hos fastleger, sykehusleger og hos smertespesialister.
– Mange leger begynner en smertebehandling som er ment å være kortvarig. Den kan starte hos kirurg og fortsetter hos fastlegen. For en del pasienter er ikke oppfølginga god nok. Noen behandlingsforløp utvikler seg uten at det er lagt en god plan for verken behandling eller oppfølging.
Clausen mener kompetansen kan styrkes på flere måter – først og fremst i grunnutdanninga, men også i spesialistutdanningene. Det bør også tilbys videre- og etterutdanningskurs.

Erkjenner ikke avhengighet

Når det gjelder avhengighetsbehandling av denne pasientgruppa er ikke svaret like enkelt. For disse pasientene har ofte ikke erkjent avhengigheten. De opplever at de bare har smerter – de trenger ikke behandling for noe annet enn det.
Og om de erkjenner avhengigheten, vil de ofte ikke føle seg hjemme i de etablerte behandlingsinstitusjonene blant annet fordi de ofte hører til et annet sosioøkonomisk sjikt, har en helt annen erfaringsbakgrunn og historie, og er ofte endel eldre enn dem vi ellers tenker på som rusavhengige.

Det må altså tilrettelegges spesielt for denne gruppa, men Thomas Clausen vet ikke om et eneste eksisterende konkret tilbud.

– Jeg vet at noen får behandling i LAR, altså i legemiddelassistert behandling, men det er veldig få av dem der.
Han understreker også at sjølmordsoverdoser må forebygges på en helt annen måte enn ulykkesoverdoser, der tilgang på psykiatrisk behandling uten for lang ventetid, må være det viktigste tiltaket.
Nasjonal overdosestrategi bør derfor framover inkludere nye målgrupper for forebygging enn kun dem med illegalt rusmiddelbruk, som er den gruppa det i hovedsak har vært satsa på til nå.