Ny rusreform på trappene – IOGT vil følge opp

Den første delen av reformen ble vedtatt høsten 2024 og handlet om bedre oppfølging og behandling for rusmiddelavhengige. Nå skal Stortinget behandle del 2 – den delen som endrer hvordan bruk og besittelse av narkotika behandles i lovverket.

Reformen innebærer at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at reaksjonene endres. For mange vil dette bety en lavere straff enn før, og for rusavhengige innebærer det at de ikke skal bøtelegges eller få rusmidler beslaglagt dersom mengden tilsvarer egen bruk.

– Det er bra at det er en tydelighet på at narkotika fortsatt skal være forbudt. Og at det skal få konsekvenser for de som bruker og besitter, sier generalsekretær Cecilie Widnes i IOGT i en bonus-episode av podcasten Påvirka. Du kan høre episoden på Spotify, Apple podcast eller Youtube. 

Vil reformen bidra til mindre stigmatisering?

I en bonusepisode av podcasten Påvirka forklarer vi i IOGT hva som ligger i forslaget, hva vi mener er positivt, og hvilke utfordringer vi ser. 
Lytt til episoden og følg podcasten vår i din podcast-spiller: Spotify - Apple podcast - Youtube

- Det hele rusfeltet er enig om, uavhengig av hvor man står i denne politiske debatten, er at de som sliter med rusavhengighet og rusutfordringer skal møtes med hjelp og ikke straff, sier Cecilie Widnes.

Hun er opptatt av at vi må se deres behov for helsehjelp. At vi må se dem som mennesker, ikke som utfordringer og problemer.

- Vi må møte dem med forståelse, respekt og helsehjelp. Men samtidig så er vi som samfunn avhengige av at vi har noen sosiale spilleregler oss imellom. Vi har jo noen heldigvis liten aksept i vårt samfunn for at man opptrer beruset i samvær med barn og i trafikken for eksempel. Mye av det å være ruspåvirket handler også om oppførsel som ikke vil være sosialt akseptert, forklarer hun. 

IOGT er opptatt av at vi må jobbe mot stigmatisering, samtidig som normalisering av rusbruk ikke kan være løsningen. 

Forebygging krever mer enn lovendringer

En viktig del av reformen er henvisning til kommunale rusenheter for unge under 18. IOGT støtter dette, men understreker at det ikke er nok å ha ordninger på papiret. De må også fungere i praksis.

Generalsekretæren understreker at det er viktig at politiet også følges opp. Den siste tiden har vi vært i en limbo hvor veldig lite har blitt avdekket.

- Og når vi ønsker avdekning, så er ikke det for å straffe folk, påpeker Widnes. - Det er jo fordi at vi ønsker at unge folk tidligst mulig kommer inn og får oppleve hjelp og rådgivning, og blir fanget opp, sier hun. 

Det er viktig at politikerne nå følger opp at politiet faktisk prioriterer å avdekke bruk og besittelse og at de sørger for at de kommunale rusenhetene faktisk kan stille med den hjelpen og kompetansen som de som møter opp der trenger.

IOGT er også opptatt av at foreldrene får komme på banen og får også hjelp til å støtte sine unge ut av rusbruk.

Bekymret for den forebyggende effekten for de som er over 18

- Det har vært mye snakk om bruk av narkotika blant russen, altså unge voksne, påpeker Widnes.

Russ og andre unge voksne som er over 18 år faller utenfor ordningen med henvisning til rusenheter. Riset bak speilet for denne gruppen er en bot. 

- Vil det ha den forebyggingseffekten? Vil den straffen som ligger der og truer være stor nok til at de velger å si nei i situasjoner hvor de tilbys narkotika? spør hun i podcasten.

Engasjer deg for en ruspolitikk som forebygger

Hvis du ønsker mindre narkotika i samfunnet og en politikk som både forebygger og beskytter, kan du bli med og støtte kampanjen rusfornuft.no. Her finner du informasjon om narkotikapolitikken og kan skrive under på et opprop for at narkotika fortsatt skal være forbudt – og for en politikk som gjør det lettere å velge rusfritt.

IOGT vil fortsette å jobbe aktivt for en ruspolitikk som setter tydelige grenser, gir tidlig hjelp og hindrer normalisering. Narkotikapolitikk vil være en viktig sak for oss frem mot stortingsvalget til høsten.