Trygge oppvekstvilkår for barn og unge

Ungdata-undersøkelsene fra 2018 viser at de fleste ungdommene i landet lever gode liv. De har venner, god helse, trives på skolen og i sine lokalmiljø. Trender, nasjonalt og internasjonalt, peker også i retning av at ungdom drikker mindre enn tidligere generasjoner. Mens 85 prosent av 15-16-åringer svarte at de hadde drukket alkohol i 1999, var prosentandelen 59 i 2015.

Samtidig kommer det også fram av Ungdata undersøkelsen fra 2018 at den positive trenden har flatet ut eller er på vei til å snu. I noen ungdomsmiljøer er igjen status å drikke seg full, cannabisbruken øker og flere gutter begår ulike former for regelbrudd. Flere ungdommer enn før rapporterer også om fysiske og psykiske plager. Mange unges drikkemønster, der det drikkes mye når de først drikker, gir også økt risiko for ulykker, skader og annen grenseoverskridende oppførsel. 

God rusforebygging for barn og unge krever en helhetlig tilnærming og tiltak på mange nivåer. Skolen, helsetjenesten, fritidstilbudet, lokalmiljøet og foresatte er alle viktige aktører i det rusforebyggende arbeidet. 

Her følger en gjennomgang av tiltak IOGT jobber for. 

18 års aldersgrense

Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk. I Norge er aldersgrensen for å kjøpe alkohol øl/vin er 18 år og 20 år for å kjøpe brennevin. Likevel har mange mindreårige erfaringer med alkoholbruk og beruselse. Ungdom får tak i alkohol på ulike måter. Noen får eller stjeler av sine foreldre/foresatte, andre spør eldre søsken eller venner om å kjøpe for seg. I noen områder av landet er også hjemmebrygget øl eller hjemmebrent sprit lettere å få tak i for unge. Å kjøpe alkohol til mindreårige er forbudt. Det er derfor viktig at voksne sier nei til dette dersom man blir spurt. 

En annen kilde til alkohol er norske dagligvarebutikker. I 2017 utførte medlemmer i ungdomsorganisasjonen, Juvente, en skjenkekontroll i butikker over hele landet. Kontrollen avdekket at 26 prosent av butikkene solgte alkohol til mindreårige.

Å selge alkohol til mindreårige er et svært alvorlig brudd på alkoholloven. At dette forekommer i utsalgssteder jevnlig og, over hele landet, er derfor svært bekymringsverdig. Det kan tyde på at utsalgssteder med salgsbevilling ikke har fått tilstrekkelig opplæring i alkoholloven og at skjenkekontrollen ikke er nok tilstede. IOGT jobber derfor for at kvaliteten på opplæring i alkoholloven og skjenkekontrollen skal bli bedre. 

Foreldre er viktige rollemodeller

Foreldre/foresatte er barn og unges viktigste rollemodeller. Barn lærer sine egne rusvaner gjennom å se på og snakke med sine egne foreldre. Forskning viser også at en nær relasjon mellom foresatte og barn og unge reduserer sannsynligheten for atferdsproblemer og rusbruk.   

Tenåringsforeldre kan oppleve at det er vanskelig å sette grenser. Ofte svarer tenåringene at «alle andre får lov» til å være ute seint eller har med seg alkohol på festen. Foreldre kan derfor bli usikre på hvor grensene skal settes slik at ungdommen er trygg og ivaretatt, men samtidig ikke blir ekskludert fra felleskapet. 

Derfor er et godt samarbeid mellom skole og foreldrene og foreldre seg imellom viktig i det rusforebyggende arbeid. Felles og jevnlige møteplasser for å diskutere grenser, har dokumentert positiv effekt. Det bidrar til å øke bevisstgjøringen om grensesetting slik at foreldrene føler seg tryggere i foreldrerollen og de unge opplever mer forutsigbarhet.

Les mer om Sterk&Klar IOGTs foreldreprogram 

Fri fra rus i offentligheten

90 000 barn under 18 år har minst en forelder som har misbrukt alkohol i løpet av det siste året. Det pålegger oss, som samfunn, et enda større ansvar for å skjerme barn og unge mot rus i det offentlige rom.

I den norske alkoholkulturen er det høy aksept for beruselse og utagerende atferd som følge av alkoholinntak. Vi har høy terskel for hva vi oppfatter som problematisk drikking og beruselsesnivå. «Et par pils i parken» kan derfor lett utvikle seg til en situasjon som oppleves som ubehagelig for omgivelsene. Berusede mennesker lager ofte mer støy, har lavere impulskontroll og kan oppleves som uforutsigbare. 

Det finnes mange eksempler på at alkohol og fyll skaper utrygghet i fellesområder som parker, badesteder og kultur- og idrettsarrangement. Et eksempel er skifestivalen i Holmenkollen i mars 2018 som utviklet seg til en fyllefest både på arenaen, ute i løypene og rundt T-banenettet. Det som skulle være et hyggelig familiearrangement ble en uegnet arena for barn og ungdom.

I en del sammenhenger ser vi at hensynet til voksne som ønsker å drikke alkohol settes foran hensynet til dem som trenger og ønsker seg trygge og rusfrie arenaer. Det kan gjelde ved større arrangement eller felles nasjonale eller lokale feiringer/festivaler. Lokale aktiviteter og arrangement som i utgangspunktet skal være tilgjengelig for alle innbyggere, også barn og unge, blir i realiteten uegnet. IOGT jobber derfor for at kommunene skal sette hensynet til barn og unge først når de gir ut skjenkebevillinger.

IOGT anbefaler følgende tiltak i et rusforebyggende arbeid rettet mot unge:

• Legge til rette for attraktive, varierte og tilgjengelige rusfrie fritidstilbud for barn og unge
• Tilby russpesifikke forebyggingsprogram rettet mot foreldre og foresatte igjennom FAU og skoleverket
• Skjerme barn og unge  ved bevillingstildelinger. Boligområder, offentlige steder og kultur-, idretts- og fritidsarenaer der barn samles, skal være alkoholfrie
• Prioritere ressurser til helsestasjoner og skolehelsetjenesten slik at tidlig intervensjon kan skje når unge har et begynnende rusproblem eller psykiske lidelser
• Skjerpe reaksjonene ved alkoholsalg til mindreårige. Budd på skjenkebestemmelsene fører til inndragning av bevilgning i tre uker ved salg til mindreårige og tre måneders inndragelse ved gjentakelse 
• Kontroll av dagligvarebutikker med salgsbevilling styrkes for å hindre salg av alkohol til mindreårige
• Ungdata skal gjennomføres ved alle ungdomsskoler og videregående i samtlige kommuner. Resultatene må brukes som basis for samordnet lokal innsats

• Alle kommuner og fylker skal ha ungdomsråd som blir lyttet til og involvert i spørsmål som angår barn og unge