Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
- Vi må ta på alvor at det går en internasjonal megatrend med sterk individualistisk liberalisme, hvor du både i ruspolitikken og i andre politikkområder skal få gjøre hva som helst, selv om det er svært skadelig, sier Filip Rygg.
Den tidligere politikeren og forfatteren oppfordrer til at fremtidens ruspolitikk i større grad må handle om samfunnet og konsekvensene av at du velger som du gjør.
- Politisk møtes den liberalistiske trenden best ved å vise konsekvensene for andre. Det er viktig å få hull på ideen om at dette bare handler om enkeltmennesker og deres egne selvstendige valg, understreker han.
Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Norge, er enig i at fokuset igjen må løftes til å handle om hvilke kostnader rusbruk har for samfunnet og de som rammes av andres rusbruk.
- Det er flott at «passiv drikking» nå omtales i stortingsmeldinger og i den ruspolitiske debatten. Det reflekterer at også de politiske miljøene anerkjenner at enkeltmennesker har behov og rett til å skjermes fra andres bruk av rusmidler og det rusbruk kan medføre av vold, trakassering, ulykker og omsorgssvikt.
Cecilie Widnes er glad "passiv drikking" omtales i stortingsmeldinger.
Widnes er glad for at det er enighet på Stortinget om at skadelig bruk av alkohol skal ned med ti prosent innen 2022.
- Derfor er det et paradoks at vi nå har en regjering som tar kvelertak på flere av de virkemidlene som vi vet at virker for å begrense alkoholbruk og skader i samfunnet, gjennom forslag til blant annet økte salgstider og sterkere øl i butikk, sier hun.
Rygg, som også er leder i tankesmien Skaperkraft, mener at en viktig grunn til at liberaliseringsforkjemperne lykkes, er at dagens ruspolitikk ikke klarer å hjelpe alle.
- Vi liker å si at den er en stor suksess sammenlignet med andre land, men du vinner verken valg eller folks begeistring ved å hevde at du er litt bedre enn andre som heller ikke lykkes godt nok. Faren for at vi får mange legaliseringsvedtak fremover er høyst reell. Jeg tipper de første som våkner, vil være forsikringsselskapene, som rent økonomisk vil styre unna. Faren for at vi får mange legaliseringsvedtak fremover er høyst reell, sier han.
Rygg holder muligheten oppe for at #metoo debatten kan være positiv for norsk ruspolitikk.
- Det blir spennende å se. Jeg tror fort det kan vise seg å ha gjort mer for norsk ruspolitikk enn noen politiker noensinne har gjort. Så langt har det handlet mye om maktforhold, likestilling og respekt for hverandres grenser. Men i Norge så har vi også fått en interessant debatt om alkohol, hvor grenser på nytt trekkes opp. Elefanten i rommen er endelig adressert. Hva som kommer ut av dette er for tidlig å si, men nye regler innføres, det er blitt vanskeligere å si at «fylla har skylda» og vi har fått flere diskusjoner om de negative sidene ved alkohol.
I fjor ga Rygg ut boka «Fremtidens tapere» der han blant annet har intervjuet en rekke partiledere og forskere for å finne ut hvem som har behov for hjelp i dag for ikke å bli en taper i fremtiden.
- Jeg tror fremtidens tapere i stor grad handler om utenforskap. Det er flere årsaker til at en havner utenfor. Mangel på nettverk, arbeid og egen bolig er eksempler på det. I tillegg til at vi snakker om mange enkeltskjebner, er det politisk også grunn til å være urolig for at vi kan få større grupper i utenforskap, hvor mange opplever et arbeidsmarked som er helt lukket for dem, sier han.
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
Valget nærmer seg, og 31. august stiller partiene med noen av sine toppkandidater fra Oslo til debatt om ruspolitikk.
På våre fagdager samles politikere, fagfolk og representanter for frivillige organisasjoner til ruspolitisk oppdatering og gjennomgang av utfordringene i sitt lokalsamfunn.
Ungdom drikk mindre. Fleire vel å ikkje drikke. Korleis nyttar vi dette i det førebyggende arbeidet?
Ungdom drikk mindre. Fleire vel å ikkje drikke. Korleis nyttar vi dette i det førebyggende arbeidet?
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
Hvordan kan en best forebygge alkohol- og rusmisbruk? Hva kan lokalmiljøet gjøre for å sørge for et effektivt og godt rusforebyggende arbeid i sine lokalsamfunn? I dag er vi på plass i Skien og kjører debatt.
Antallet skjenkesteder har økt fra rundt 2500 i 1980 til i underkant av 7500 i 2014. Salgbevilgninger har gått noe ned, men det skyldes strukturendringer i bransjen.
Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen).
Barn lærer av sine foreldre, og venner påvirker hverandre. Alle vokser vi inn i en måte å bruke rusmidler på som er vanlig i det miljøet vi er en del av. Alkoholvaner smitter.
Sterk&Klar støtter og styrker de voksne i deres rolle som ungdomsforeldre og viktige rollemodeller. .
"Det som ikke skjedde". Mina Gerhardsen holdt foredrag om forebygging i Larvik.
Det er bred enighet om at arbeidsplassen skal være en rusfri sone. Den samme enigheten har vi ikke når det gjelder aktiviteter og arrangementer i jobbsammenheng, som for eksempel seminarer, julebord og fredagspils. Dette er typiske gråsoner som skaper usikkerhet og er utfordrende på flere måter.
Utelivet skal være for alle, men utrygghet som følge av overskjenking og vold gjør at mange ikke får de positive opplevelsene de ønsker når de er ute på byen.
IOGT har alltid hatt et fokus på fredsarbeid og demokratispørsmål i tillegg til de ruspolitiske spørsmålene.
- Vi må få på plass en nasjonal alkoholstrategi slik at vi kan få retning og mål for den forebyggende innsatsen. Det sa generalsekretær Hanne Cecilie Widnes under høringen om en offensiv alkoholpolitikk i dag.
En liten feil har sneket seg inn i kontingentbrevet som nå er sendt ut til alle medlemmer.
Vera startet å ruse seg som 12-åring. Det ble starten på en ungdomstid i et rushelvete.