Leiv Arne Grimstad
03. september 2022
I følgje økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten er alkoholprisane her i landet halverte dei siste 20-25 åra, halde opp mot den generelle lønsutviklinga.
Dette kom fram då Grytten under IOGT sitt inspirasjonsmøte i Ålesund 26. august tok eit oppgjer med myten om at staten tener rått på alkoholavgifta.
- Men alkoholavgifta står faktisk for ein svært liten del av staten sine inntekter, berre mellom 0,2 og 0,3 prosent, fortalde han.
- Set ein alkoholprisen til 115 i 1992, så var han 100 i 1998 – og (hald deg fast): 55 i dag! fortalde Grytten.
- Alkohol er blitt veldig mykje billigare, og mykje av prisnedgangen skjedde under Bondevik-regjeringa, sa Grytten via ein video-link frå Oslo.
Grytten sitt tema var dei ”makroøkonomiske” konsekvensane av rusbruk i eit samfunn. – Norge, slo han fast, - har gått frå å vere eit land med ekstremt mange fråhaldsfolk i siste halvdel av 1800-talet og eit godt stykke ut på 1900-talet – til i dag å vere eit land med ekstremt få fråhaldsfolk.
– Det er no faktisk berre Danmark som har færre fråhaldsfolk enn oss, sa han.
- Tala er usikre, sa Grytten, - men ein trur at det i 1830 vart drukke 20 liter alkohol per innbyggar i året. Den elendigheita som følgde rusbruken gav fråhaldsrørsla bein å gå på slik at nordmenn på kort tid gjekk frå å vere fulle til edru. Med dette steig levealderen – og landet gjekk inn i ein sterk økonomisk vekst. Puritanismen auka både arbeidsmoralen og investeringslysta, sa Grytten, som la til at alkoholbruken igjen begynte å skyte fart for alvor frå slutten av 1960-åra.
Grytten vedgjekk at det var vanskeleg å estimere alkoholen sine skadeverknader i pengar, men han drista seg likevel til å kome med tal som sa at medan kostnadene i 2013 låg 22,3 milliardar over staten sine alkoholavgiftsinntekter, så låg dei i 2021 40 milliardar over.
- Dette vil igjen seie, sa Grytten, - at alkoholskadane kostar kvar innbyggar i Norge om lag 5.000,- kroner i året – og kvar arbeidstakar ca. 10.000,- kroner.
Grytten såg likevel nokre lyspunkt. Fleire unge enn før tek eit fråhaldsstandpunkt. Særleg i Storbritannia er dette ein tydeleg trend.
På våre fagdager samles politikere, fagfolk og representanter for frivillige organisasjoner til ruspolitisk oppdatering og gjennomgang av utfordringene i sitt lokalsamfunn.
Tysdag 24. januar i år arrangerte NAV ei jobbmesse i Ørsta, Give A Job. Der var det kring 350 deltakarar frå heile Søre Sunnmøre med jobbsøkjarar frå mange land, arbeidsgjevarar, offentlege instansar og fleire frivillige lag og organiasjonar. Av desse var 180 innvandrarar, kring 45 bedrifter var representerte og det var fleire frivillige organisasjonar som deltok.
Kristiansand folkebibliotek i Rådhusgata 11, Kristiansand
Kranjska Gora, Slovenia
IOGT er bekymret for en utvikling der en rekke enkeltsaker undergraver helheten i en solid norsk alkoholpolitikk. Onsdag 15.april 2026 møtte IOGT Helse- og omsorgsdepartementet til overlevering og dialog rundt tre utfordringer vi mener regjeringen må lytte til.
En ny forskningsrapport Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter oppsummerer oppdatert internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko. Forskningen viser at mer enn halvparten av alkoholen i høyinntektsland drikkes i situasjoner der det konsumeres store mengder på kort tid.
IOGT var blant organisasjonene som var invitert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruks- og matdepartementet 17.mars 2026, for en dialog om mulig gårdssalg av alkohol i Norge. IOGT mener dette er en dårlig ide, blant annet fordi det kan skape vanskeligheter for Vinmonopolets rolle i Norge.