Sri Lanka i blodet – fra ungdomsaksjoner til nødhjelp

– For oss som var engasjert i NGU, var Sri Lanka i blodet fra starten av, sier Runa.

Hun vokste opp i barnelosjen, der vennskap, fellesskap og internasjonalt engasjement gikk hånd i hånd. Det var naturlig å gå videre i Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU, i dag Juvente). Moren hennes, Kirsten Tangen, var med på stiftelsesmøtet i FORUT og satt i styret som representant for eierorganisasjonen IOGT.

– Det internasjonale engasjementet var en naturlig del av bevegelsen. Det handlet om fredsarbeid, under slagordet «edruskap, fred og folkelykke», forteller Runa.

Mannen, Terje Heggernes, var FORUTs første generalsekretær, og sammen arbeidet de for FORUT på Sri Lanka i to perioder på starten av 2000-tallet. Runa, som er pedagog, produserte blant annet FORUT Barneaksjonen om Vasana fra Sri Lanka og Omis fra Nepal.

Starten på et unikt engasjement

Historien om FORUTs arbeid på Sri Lanka begynte allerede tidlig på 1960-tallet.

En fattig fisker fra Jaffna-halvøya i nord, Anthony Rajendram, reiste på motorsykkel gjennom Europa for å få fiskeriutdanning – med mål om å bedre fiskernes kår i hjemlandet. I Norge møtte han journalisten Arne Fjørtoft, og i 1964 ble Rajendram intervjuet i NRK.

Møtet ble starten på noe langt større. Rajendram og Fjørtoft inspirerte et begeistret landsmøte i NGU, først i Sauda og senere i Bodø, til å etablere det som ble Norges første utviklingsprosjekt på Sri Lanka.

Tusenvis av ungdommer engasjerte seg i de såkalte «Lykkefisk»-aksjonene i 1967 og 1968. Det ble solgt «Lykkefisk-aksjer» for til sammen én million kroner – et enormt beløp den gangen. NGU ble også den første norske ungdomsorganisasjonen som fikk støtte fra Norad til utviklingssamarbeid.

Slik ble fiskeriprosjektet Cey-Nor etablert. Det ble bygget fiskebåtfabrikk, isfabrikk, fryseri, mekanisk verksted og produsert fiskegarn. På det meste hadde over 2000 mennesker arbeid knyttet til anleggene. Etter hvert vokste prosjektet til også å handle om landsbyutvikling, med sosiale tiltak for familiene – som brønner, boliger og fellesskap.

Det var dette arbeidet som førte til stiftelsen av FORUT i 1981.

LES MER: 40 år for utvikling – FORUTs historie

«Te for ti» og visesang

For Runa og mange andre i NGU ble Sri Lanka en hjertesak.

– Vi solgte «Te for ti» mens vi sang viser av Lars Larsson Fjørtoft: «Me gjekk og gjekk og gjekk, og tok imot det me fekk, med nettet fullt av te for ti, for vi skulle hjelpe Ceylon på gli», forteller hun.

Kampanjen «Te for ti» startet i NGUs Ceylon-komité og ble senere en del av FORUTs arbeid. Den bidro til å finansiere båtbyggeprosjektet og befestet båndene mellom norske ungdommer og Sri Lanka.

Kampanjen «Te for ti» startet i NGUs Ceylon-komité og ble senere en del av FORUTs arbeid. Den bidro til å finansiere båtbyggeprosjektet og befestet båndene mellom norske ungdommer og Sri Lanka.

Til stede i krig og krise

Cey-Nor ble starten på et langvarig engasjement. Sri Lanka var preget av borgerkrig og intern konflikt i over 30 år, og FORUT var til stede i de hardest rammede områdene i nord gjennom hele perioden. Hundretusener var på flukt i eget land, og organisasjonen drev nødhjelp, gjenoppbygging og arbeid i flyktningleirer.

Også etter krigens slutt har arbeidet fortsatt. FORUTs partner RAHAMA driver fortsatt gjenbosetting av flyktninger i nord, og i dag jobber fire lokale partnerorganisasjoner med fattigdomsbekjempelse og prosjekter innen barnerettigheter, arbeid og inntekt, rus som utviklingshinder og likestilling.

Da tsunamien rammet Sri Lanka andre juledag 2004 og tok livet av over 38.000 mennesker, var FORUT raskt på plass. Norske og svenske myndigheter stilte store midler til rådighet, og organisasjonen spilte en sentral rolle i gjenoppbyggingen. Familier fikk nye hjem, fiskere nytt utstyr, brønner ble renset og barn fikk psykososial oppfølging.

En ny krise – med mindre oppmerksomhet

I dag er Sri Lanka igjen rammet av en alvorlig naturkatastrofe, denne gangen etter en kraftig syklon med flom og jordskred. For Runa er det umulig å se nyhetene uten at det blir personlig.

– Først og fremst tenker jeg på venner og bekjente i landet, sier hun.

Hun er glad for at FORUTs lokale partnere raskt har kunnet trå til.

– De er erfarne og vet hva de skal gjøre. Mye av det man lærte etter tsunamien, særlig om å ta vare på barn i krise, er viktig nå.

Samtidig er kontrastene store.

– Etter tsunamien var det et voldsomt apparat og mye penger. Nå er det nesten ikke fokus på krisen. Det er så mange andre kriger og katastrofer som tar oppmerksomheten. LES MER: En katastrofe som vokser

Når situasjonen beskrives som verre enn tsunamien, gjør det dypt inntrykk.

– Jeg så så mye forferdelig etter tsunamien. Bilder av død og familier i nød har brent seg fast. Sri Lanka har vært gjennom borgerkrig, økonomiske og politiske kriser og naturkatastrofer. Når det er tegn til et lite lyspunkt, kommer det en ny krise igjen.

Hun minner også om hvor sårbart landet er.

– Det finnes ikke noe sikkerhetsnett på den måten vi har i Norge. Mange familier lever i ekstrem fattigdom, særlig i nord. Fra Norge er det lett å bli lurt av glansbildet av den vakre ferieøya.

Nødhjelp til Sri Lanka: Du kan støtte arbeidet FORUTs partnerorganisasjoner gjør for å bringe nødhjelp frem til familier på Sti Lanka

Engasjementet lever videre

At Runa nå står som frivillig i julebutikken til FORUT på Gjøvik, er derfor ingen tilfeldighet. Det er en forlengelse av et engasjement som har gått i arv – og som fortsatt lever sterkt i Norge.

Sri Lanka har vært med FORUT helt fra starten. Fra ungdomsaksjoner og fiskeriprosjekter, via krig og tsunami, til dagens nødhjelpsarbeid.

For ildsjeler som Runa Heggernes er landet fortsatt i blodet.