Eivind Jahren, Regionleder i IOGT, Karmøy
01. oktober 2024
Avkriminalisering av narkotika betyr at loven kan brytes uten sanksjoner. Det skaper ingen verdighet. Et bredere behandlingstilbud er et godt sted å begynne.
For et par år siden ble forslaget om å avkriminalisere narkotika avvist i Stortinget. Det har mange reagert på.
Nei til avkriminalisering ble tolket som et tegn på at en ikke ønsker å forbedre norsk narkotikapolitikk eller å hjelpe tungt belastede mennesker i stedet for å straffe dem. Det var det ikke.
Problemet er at rusreformen slett ikke var noe svar på utfordringene knyttet til hjelp eller stigmatisering. Det kan vi ikke endre i lovverket.
I stedet trenger vi en verdighetsreform. Det skaper ikke verdighet at folk slipper å ta konsekvensene av ulovlig atferd. En avkriminalisering vil innebære at loven som forbyr narkotikabruk kan brytes uten sanksjoner.
Det er lett å være enig i at fengsel og bøter ikke nødvendigvis er egnet for å skape verdighet hos personer som sitter fast i et langvarig og tungt misbruk. Men det er ingen ting som tilsier at vi må straffe brukere på den måten. Vi har mange reaksjonsformer og konstruktive virkemidler som er mer preget av ønsket om å hjelpe enn av straff, pine og fornedrelse.
Men det er stadig behov for nye verktøy i verktøykassa. Ett enkelt eksempel på reaksjoner som har hjulpet svært mange ungdommer ut av en begynnende ruskarriere, er ungdomskontrakter.
"Å stille krav til folk er ikke i seg selv nedbrytende – dersom kravene kommer i en form og et omfang som brukeren kan håndtere.
"
Det innebærer eksempelvis at lovbryteren forplikter seg til å holde seg rusfri mot å slippe påtale. En ungdomskontrakt kan også inneholde en forpliktelse til å ta del i arbeidsliv eller skolegang eller spesifikke aktiviteter.
Hovedsaken er at reaksjonene tilpasses brukerens behov, og ikke er et ønske om å påføre pine.
Et annet eksempel er at straff blir erstattet med behandling og bo- og arbeidstrening. Det er virkelig etterspurt og gagner personer med avhengighetsutfordringer.
I motsetning til en passiviserende avkriminalisering, vil bruk av tilpassede reaksjoner bidra til å gi brukerne verdighet. Å stille krav til folk er ikke i seg selv nedbrytende – dersom kravene kommer i en form og et omfang som brukeren kan håndtere.
Derfor er det mulig å kombinere reaksjoner på rusmiddelbruk med å gi brukerne verdighet. Det viktigste er å ta mennesker og deres behov på alvor.
Det dreier seg ikke bare om å gi dem mulighet til å komme ut av rusmisbruket. Like viktig er det at rusmiddelbrukere får mulighet til å leve trygge liv, finne en mening med tilværelsen og inngå i en sosial sammenheng.
Når personer med avhengighetslidelse ikke opplever verdighet – i denne debatten gjerne omtalt som stigmatisering – skyldes det ikke først og fremst at de blir fengslet for å bryte forbudet mot narkotikabruk.
Det er nemlig ingen i Norge som sitter i fengsel bare på grunn av bruk eller oppbevaring av stoff til egen bruk. Derimot er det mange som straffes for produksjon, smugling og omsetning av stoff. De ville fortsatt vært straffeforfulgt etter en avkriminalisering.
På samme måte vil ulovlige aktiviteter for å skaffe midler til stoff bidra til stigmatisering av brukerne. Så også med uakseptabel atferd under rusmiddelpåvirkning. Mange vil til og med se ned på folk rett og slett fordi de ruser seg.
Derfor trenger vi en verdighetsreform som setter brukerne og deres behov i sentrum. Et mer mangfoldig behandlingstilbud som er dimensjonert for å kunne tilbys når brukerne er motivert, er et godt sted å begynne.
I neste omgang må vi redusere «utenforskap» ved å innpasse brukerne i samfunnet. Tilby dem bolig, jobb og skolegang.
Ikke minst må vi skape et reaksjonsmønster som gir mennesker mulighet til å gjøre opp for seg. Det kan ikke en avkriminalisering gi dem.
Forebygging må være mål nummer en. Forbruket må ned. Det er den klare oppfordringen til de som nå jobber med partiprogrammene for neste stortingsperiode fra IOGTerne som har skrevet dette innlegget, som stod på trykk i Telemarksavisa.
Vi befinner oss i et vakuum hvor samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler verken blir fulgt opp juridisk eller med tilstrekkelig helsehjelp. Dersom rusmiddelpolitikken skal bli både forebyggingseffektiv og human, er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.
- Når det gjelder rusbruk, så er foreldrene enormt viktige som forebyggere. I tillegg så mener jeg at storsamfunnet, voksensamfunnet, skal ta et veldig ansvar. Vi må være tydelige i signal og grensesetting når ungdom eksperimenterer, sier Marit Breivik, som jobber som sommeridrettssjef i Olympiatoppen.
Her finner du svar på noe av det mange lurer på, både når det gjelder foreldreoppropet og rusreformen. Har du andre spørsmål? Send oss en e-post: post@foreldreoppropet.no
IOGTs høringsinnspill til forslaget om å gjennomføre rusreformen. IOGT er opptatt av at mennesker med rusproblemer skal få hjelp, men vi mener at det lar seg gjøre uten å svekke dagens forebyggende lovverk.
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.