Alkohol er det eneste næringsmiddelet som er unntatt krav om merking. Selv om alkohol er medvirkende årsak til over 200 ikke-smittsomme sykdommer, er kunnskapen om denne sammenhengen i befolkningen lav.
En undersøkelse fra 2022 viste at bare 7 prosent kjenner til sammenhengen mellom alkohol og brystkreft, og bare 2 av 10 kjenner til sammenhengen mellom alkohol og tarmkreft. Det finnes ingen trygg nedre grense for alkoholkonsum, og derfor er det viktig å øke kunnskapen om skadevirkninger.
Stortinget har vedtatt at alkohol skal merkes med næringsinnhold og advarsler om helserisiko. I desember 2024 fikk Regjeringen tilsendt et notat fra Helsedirektoratet om advarselsmerking, men enda har det ikke kommet forslag fra Regjeringen om å merke alkohol med næringsinnhold.
En spørreundersøkelse fra 2020 viste at nær 80 prosent av nordmenn ønsker at alkohol skal merkes med informasjon om innhold og kalorier på etiketten.
IOGT i Sarpsborg hadde ungdom og rus som tema da avdelingen inviterte til debattmøte 27.august, og er godt fornøyd med at så mange som 40 personer kom for å delta i møtet.
I dag er det ikke lov å drikke alkohol på offentlige steder. Forbudet håndheves likevel ikke særlig strengt.
Avkriminalisering betyr at selve bruken av et illegalt stoff ikke er straffbar etter straffeloven, men at produksjon og salg fortsatt er forbudt. Bruk er heller ikke lovlig, men møtes med andre type reaksjoner og tiltak.
Vinmonopolordningen er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene vi har for å redusere alkoholkonsumet og begrense og forebygge skader og dødsfall fra alkoholbruk.
Forbudet mot alkoholreklame er en av grunnpilarene i norsk alkoholpolitikk. Det beskytter barn, unge og andre mot skadelig påvirkning fra alkoholindustrien.
Alle er enige om at alkohol ikke alltid passer, men grensene for når det passer flyttes stadig. En stadig utvidelse av hvor og når det skal være greit å drikke alkohol, er ikke uproblematisk.
Pizzatia på Hamar
Tromsø bibliotek
Kranjska Gora, Slovenia
En ny forskningsrapport Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter oppsummerer oppdatert internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko. Forskningen viser at mer enn halvparten av alkoholen i høyinntektsland drikkes i situasjoner der det konsumeres store mengder på kort tid.
IOGT var blant organisasjonene som var invitert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruks- og matdepartementet 17.mars 2026, for en dialog om mulig gårdssalg av alkohol i Norge. IOGT mener dette er en dårlig ide, blant annet fordi det kan skape vanskeligheter for Vinmonopolets rolle i Norge.
Lørdag 14. mars samlet alle elevene ved Åsane folkehøgskole seg til en felles fagdag med tema cannabis, kunnskap og narkotikapolitisk debatt, arrangert av IOGT i Norge.