Alkohol er det eneste næringsmiddelet som er unntatt krav om merking. Selv om alkohol er medvirkende årsak til over 200 ikke-smittsomme sykdommer, er kunnskapen om denne sammenhengen i befolkningen lav.
En undersøkelse fra 2022 viste at bare 7 prosent kjenner til sammenhengen mellom alkohol og brystkreft, og bare 2 av 10 kjenner til sammenhengen mellom alkohol og tarmkreft. Det finnes ingen trygg nedre grense for alkoholkonsum, og derfor er det viktig å øke kunnskapen om skadevirkninger.
Stortinget har vedtatt at alkohol skal merkes med næringsinnhold og advarsler om helserisiko. I desember 2024 fikk Regjeringen tilsendt et notat fra Helsedirektoratet om advarselsmerking, men enda har det ikke kommet forslag fra Regjeringen om å merke alkohol med næringsinnhold.
En spørreundersøkelse fra 2020 viste at nær 80 prosent av nordmenn ønsker at alkohol skal merkes med informasjon om innhold og kalorier på etiketten.
Vi må regne med at legalisering vil gi økt tilgang, økt sosial aksept og dermed økt bruk. Dette vil igjen medføre økte russkader.
Legalisering betyr at kjøp, salg, bruk og produksjon av et rusmiddel gjøres lovlig. Det tas ofte til orde for at man for eksempel kan selge cannabis på et slags «cannabispol» der man samtidig kan innføre strenge aldersgrenser, begrensninger på styrke og begrensede åpnings- og salgstider.
Norges hovedmål i spillpolitikken er å begrense skadene av pengespill. Det har vi klart gjennom å gi Norsk Tipping og Rikstoto enerett på å tilby pengespill.
Enkelte partier tar til orde for å redusere avgiftene på alkohol. Dette er i strid med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, som nevner avgifter som ett av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsum og forebygge alkoholrelaterte skader og dødsfall.
Høy promille er én av tre faktorer som kjennetegner dødsfall i fritidsbåtulykker. I 2024 mistet 39 personer livet i fritidsbåtulykker. Omtrent halvparten av dem var ruspåvirket.
Næringsinteresser og kundehensyn brukes ofte som argumenter for å liberalisere alkoholpolitikken. Men alkohol er ingen ordinær vare, og alkoholpolitikk bør først og fremst være helsepolitikk, ikke næringspolitikk.
Pizzatia på Hamar
Tromsø bibliotek
Kranjska Gora, Slovenia
En ny forskningsrapport Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter oppsummerer oppdatert internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko. Forskningen viser at mer enn halvparten av alkoholen i høyinntektsland drikkes i situasjoner der det konsumeres store mengder på kort tid.
IOGT var blant organisasjonene som var invitert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruks- og matdepartementet 17.mars 2026, for en dialog om mulig gårdssalg av alkohol i Norge. IOGT mener dette er en dårlig ide, blant annet fordi det kan skape vanskeligheter for Vinmonopolets rolle i Norge.
Lørdag 14. mars samlet alle elevene ved Åsane folkehøgskole seg til en felles fagdag med tema cannabis, kunnskap og narkotikapolitisk debatt, arrangert av IOGT i Norge.