Less is more – reduser alkoholkonsumet!

"Denne rapporten bekrefter det vi i IOGT har jobbet for i mange år: Når totalforbruket av alkohol går ned, ser vi færre helseskader, færre ulykker og et tryggere samfunn. Dette viser hvor viktig det er med en ansvarlig alkoholpolitikk," sier generalsekretær i IOGT i Norge, Hanne Cecilie Widnes.

When less is more - rapport (pdf) -   Sammendrag: When less is more (pdf)

"

"Jo mer forskning som gjennomføres, desto tydeligere blir det at alkohol påvirker praktisk talt alle organer og øker risikoen for sykdom og død. Nettopp derfor er det store helsegevinster ved å redusere alkoholkonsumet," 

_{Sven Andréasson, forsker ved Karolinska Institutet og en av rapportens seks forfattere.}

"

Rapporten "When less is more – helsegevinster og samfunnseffekter av redusert alkoholbruk"  ble lansert 5. mars og er den niende i forskningsserien "Alkoholen og samfunnet".

En internasjonal gruppe anerkjente forskere innen medisin og folkehelse fra Canada, Australia, USA og Sverige utarbeider hvert år en forskningsoppsummering om et sentralt tema knyttet til alkohol. IOGT i Norge er blant organisasjonene som støtter prosjektet og bidrar til å spre kunnskapen videre.

Se flere rapporter i serien "Alkoholen og samfunnet" på alcoholandsociety.report

"The dirty drug" - påvirker hele kroppen

Alkohol er et lite molekyl som lett passerer kroppens naturlige barrierer. Fordi det er både vann- og fettløselig, sprer det seg raskt til alle kroppens celler og organer. Dette er en av hovedårsakene til at alkohol kan forårsake så mange ulike helseproblemer.

Når alkohol kommer inn i kroppen, påvirker det cellemembraner, enzymer og reseptorer, og kan til og med forstyrre DNA-transkripsjon. Dette øker risikoen for en rekke sykdommer, blant annet kreft. Nedbrytningsproduktet acetaldehyd er spesielt skadelig og kan føre til mutasjoner i cellene​.

Skader kroppens celler og øker risikoen for alvorlig sykdom

Alkoholbruk øker risikoen for flere krefttyper, inkludert kreft i munnhule, hals, spiserør, tarm, lever og bryst. Det skader celler, påvirker hormoner og fremmer inflammasjon. Langvarig alkoholbruk kan også føre til hjerneskader og tidlig demens, selv ved moderate mengder. For gravide kan alkohol hindre blodåredannelse og skade fosterets utvikling, og selv små mengder øker risikoen for spontanabort. Den gode nyheten er at redusert alkoholkonsum betydelig senker risikoen for kreft, demens og hjerte- og karsykdommer.

Den gode nyheten er at reduksjon i alkoholkonsum gir helsefordeler på alle nivåer.

Studier viser at risikoen for kreft, demens og hjerte- og karsykdommer kan reduseres betydelig ved å drikke mindre eller slutte helt​.

Mer ressurser til det som betyr noe

De positive effektene av redusert alkoholbruk merkes også på samfunnsnivå. Når totalforbruket går ned, reduseres antall ulykker, voldsforbrytelser og sykdomstilfeller, noe som igjen avlaster både helsevesenet og rettssystemet. I tillegg til at færre mennesker rammes av alkoholens sekundære skadevirkninger, får vi bedre folkehelse og tryggere lokalsamfunn og vi frigjør ressurser vi kan bruke på ting.

Mindre alkohol – færre skader og bedre folkehelse

Rapporten viser til flere eksempler på hvordan redusert alkoholkonsum har hatt en målbar effekt. 

I Frankrike har forskere fulgt utviklingen over flere tiår og sett at når alkoholforbruket gikk ned, sank både forekomsten og dødeligheten knyttet til kreft​. 

I Sør-Afrika ble alkoholsalget midlertidig forbudt under pandemien, og resultatet var en 69 % reduksjon i alkoholrelaterte dødsfall og skader. I Mexico ble det registrert færre seksualforbrytelser i samme periode, noe som viser hvordan alkoholrestriksjoner kan bidra til økt trygghet​​.

Når vi reduserer alkoholens belastning på samfunnet, får vi mer ressurser til helse, utdanning og forebygging – og vi skaper tryggere omgivelser for alle.

Politikk virker – og er nødvendig

"

 "Å begrense tilgangen til alkohol og øke alkoholavgiftene fører til reduserte alkoholrelaterte skader og dermed helsegevinster for samfunnet," 

_{Sven Andréasson, forsker ved Karolinska Institutet.}

"

Rapporten viser også at politiske tiltak spiller en avgjørende rolle for å redusere alkoholskader. Ved å implementere effektive alkoholpolitiske tiltak kan vi skape langsiktige fordeler for både folkehelsen og samfunnet.

De mest effektive tiltakene for å redusere totalforbruket av alkohol og de negative konsekvensene av alkoholbruk er godt dokumentert i forskningen:

• Høyere priser reduserer forbruket – En 10 % prisøkning gir i snitt 4,4 % lavere alkoholkonsum. Skottland har sett en 13,4 % nedgang i alkoholrelaterte dødsfall etter innføring av minimumspris.
• Mindre tilgjengelighet gir færre skader – Strengere åpningstider og utsalgsbegrensninger reduserer alkoholrelaterte skader, mens forlenget åpningstid øker forbruket.
• Alkoholmonopol fungerer – Privatisering av Systembolaget i Sverige ville trolig økt forbruket med 30 % og ført til 1400 flere dødsfall årlig.
• Reklameforbud beskytter unge – Forskning viser at ungdom som ser mer alkoholreklame, drikker mer og starter tidligere.
• Kombinasjon av tiltak gir best effekt – Litauen reduserte alkoholforbruket betydelig med høyere avgifter, reklameforbud og strengere promillelover.

Effektive alkoholpolitiske tiltak er ikke bare mulig – de er dokumentert å virke. Nå er det opp til myndighetene å bruke denne kunnskapen til å styrke folkehelsen.

Norge har et mål – men vi har fortsatt en vei å gå

"

Vi trenger å sette inn et ekstra gir for å nå de nasjonale målene innen 2030. Denne rapporten setter søkelys på de samfunnsmessige gevinstene av et minsket forbruk totalt og gir motivasjon til å jobbe for en bedre alkoholpolitikk slik at vi kan nå de nasjonale målene.
_{Generalsekretær i IOGT i Norge, Hanne Cecilie Widnes.}

"

Norge har forpliktet seg til å redusere skadelig alkoholbruk med 20 % innen 2030, sammenlignet med nivået i 2010. For å nå dette målet må totalforbruket av alkohol ned.

Til tross for at Norge har en relativt restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med mange andre land, er det fortsatt mye som kan gjøres. Mens forbruket i Norge har gått noe ned de siste årene, er vi langt unna målet for 2030. Studier viser at en reduksjon i totalforbruket vil gi store helsegevinster og spare samfunnet for betydelige kostnader knyttet til alkoholrelaterte skader og sykdommer.

Rapporten understreker at alkoholpolitikk virker, og at tiltak som høyere alkoholavgifter, begrenset tilgjengelighet og reklameforbud kan bidra til å redusere forbruket og skadene. Skal vi nå målet for 2030, må vi styrke og videreutvikle dagens politikk – ikke svekke den.

Last ned rapporten (pdf)

Last ned sammendrag (pdf)

Forskergruppen bak rapporten består av:

• Tanya Chikritzhs, Curtin University, National Drug Research Institute, Perth, Australia
• Tim Stockwell, Canadian Institute for Substance Use Research, University of Victoria, BC, Canada
• Timothy Naimi, Canadian Institute for Substance Use Research, University of Victoria, BC, Canada
• Harold Holder, Senior Scientist Emeritus og tidligere leder for Prevention Research Center, Pacific Institute for Research and Evaluation, Berkeley, CA, USA
• Sven Andréasson, Karolinska Institutet, Institutt for folkehelsevitenskap, Stockholm, Sverige
• Frida Dangardt, Institutt for medisin, Sahlgrenska akademiet, Göteborgs Universitet og Barnehjertesenteret, Drottning Silvias barnesykehus, Göteborg, Sverige

Organisasjonene som star bak rapporten er:

Stiftelsen Ansvar for Framtiden, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, IOGT i Norge, Junis, MA – Rusfri Trafikk, Alkohol & Samfunn, CERA, Svensk forening for allmennmedisin, Svensk sykepleierforening, Hela Människan, Hjärnfonden, IOGT-NTO, MHF Motorførernes Avholdsforbund, Movendi International, Sveriges Blåbandsförbund, Sveriges Frikyrkosamråd, Sveriges Landsråd for Alkohol- og Narkotikaspørsmål, UNF. Rapporten er laget med støtte fra Stiftelsen Ansvar for Framtiden.