Reformen snubler i anbudsprosessen

Av Sidsel Skotland, frilansjournalist og sosiolog. Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Fire dager seinere, 25. oktober, slapp Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Forebyggings- og behandlingsreformen i form av ei Stortingsmelding. Et dokument som på mange punkter gir signaler stikk i strid med det som vil bli resultatet om HSØ får det som det vil. Det en kan lure på er hvorfor i all verden HOD ikke instruerte HSØ i å vente med anbudsprosessen til Stortingsmeldinga forelå. Lever vi i bakvendtland

Etter masse bruduljer og det komplette kaos deHSØ først, etter flere klager på feil i anbudsprosessen, ville utlyse konkurransen på nytt, for så å sette det hele på vent, og til slutt (?) 12.desember sendte ut ei pressemelding med beskjed om at konkurransen nå delvis er avlyst 

Nå har regjeringa mulighet til å ta grep om prosessen og styre den i den retninga den, ifølge Stortingsmeldinga, ønsker for rusbehandlinga. Vil den gripe den muligheten?

For det er mye som kræsjer:

* HOD vil styrke rusbehandlinga til voldsutsatte kvinner, men HSØ vil legge ned Kvinnekollektivet Arken.

* HOD vil ha integrert ettervern, mens HSØ har vraka tiltak som har drevet med nettopp dette i årevis.

* HOD vil ha mer erfaringskompetanse inn i behandlinga, mens HSØ ikke har gitt noe uttelling for ansatte med denne type kompetanse.

* HOD mener det må «gjøres systematiske vurderinger av om formell helsekompetanse er nødvendig for oppgaveutførelsen, eller om den kan ivaretas av personell uten slik kompetanse», mens HSØ krever samme antall lege- og psykologstillingsbrøker i en enhet uansett om enheten har få eller mange beboere, og uansett hvilke beboere tiltaket retter seg mot

Dette bare for å nevne noe …

Kanskje det viktigste tiltaket i Stortingsmeldinga er at regjeringa vil sette ned et utvalg som skal legge kursen for framtidas rusmiddel- og avhengighetsbehandling. Mandatet for utvalget er ikke helt klart, men statssekretær i HOD, Ellen Rønning-Arnesen, kan fortelle at tanken er at det blant annet skal gjøres en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget innen behandling av rusmiddel- og avhengighetslidelser så personer med rusmiddelproblemer og familiene deres skal få et behandlingstilbud med god kvalitet. Utvalget skal også finne ut av hvordan oppgave- og funksjonsfordelinga og samhandlinga mellom ulike nivåer og aktører i feltet, kan bli mest optimal.

Men rusbehandlinga kan ha blitt rasert lenge før utvalget har fått sagt sitt.

Da HSØ for to år sia sa opp avtalene med de ideelle aktørene innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kunne de ha dekket seg bak at kontraktene var utløpt – noe som jo er vanlig at kontrakter som er vunnet ved anbud gjør. Men disse kontraktene hadde ingen utløpsdato – de lød som følger: "Avtalen er fra 01.07.2012 til den sies opp. 2 års oppsigelsestid. Det lages årlig ytelsesavtale."

Det kan virke som om kommunikasjonen mellom HOD og HSØ har vært helt fraværende. Visste HOD at avtalene fra 2012 ikke hadde noen konkret utløpsdato da HSØ valgte å utlyse konkurransen? Var det noe kontakt mellom HOD og HSØ på det tidspunktet? Forsøkte HOD å stoppe dette? Og får dette noen konsekvenser for HSØ?

Disse spørsmåla sendte jeg til HOD og fikk følgende svar: «Departementet er ikke part i de avtalene de regionale helseforetakene inngår med private om kjøp av helsetjenester og har ingen inngående kunnskap om innholdet av disse avtalene. Departementet er imidlertid godt kjent med de langsiktige løpende avtalene Helse Sør-Øst RHF har hatt på rusfeltet, men tidspunktet for avslutning er gjenstand for en konkret juridisk og behovsmessig vurdering som ligger til det regionale helseforetaket.

Helse Sør-Øst RHF kunngjorde 13. desember 2023 en ny anskaffelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anskaffelsen baserte seg i utgangspunktet på en behovsanalyse regionen hadde utarbeidet, med bred involvering og forankring i fagmiljøer. Departementet overprøver normalt ikke denne typen faglige vurderinger.

Helse Sør-Øst må som de øvrige regionale helseforetakene ivareta sitt sørge for ansvar og vurdere behovet for kjøp av private helsetjenester, herunder hvordan og når dette skal gjøres. Helse Sør-Øst RHF visste ikke på det tidspunktet de gikk ut med sin anskaffelse når det ville komme en ny rusreform eller innholdet av denne.»

Dette svaret er en ypperlig illustrasjon på hvordan helseforetaksmodellen har gjort det umulig for HOD å drive reell helsepolitikk – eller for å si det på en annen måte: Gir HOD muligheten til ikke å drive helsepolitikk. HOD toer sine hender og skyver ansvaret over på HSØ. Det er altså helseforetaka, les: byråkratene, som bestemmer norsk helsepolitikk, ikke helseministeren, og det kan virke som helseministeren er helt bekvem med det. HOD skriver at HSØ "visste ikke når reformen kom", men de visste at en reform var på vei - det annonserte nemlig regjeringa ganske raskt etter at den tiltrådte høsten 2021.

Nå kan hele reformen floppe. Med mindre HOD tar de grepa som er nødvendig for å oppfylle intensjonen i sin egen reform. HOD skriver: "Departementet overprøver normalt ikke faglige vurderinger". Men hva slags kompetanse står bak disse vurderingene, når et nærmest samla rusmiddelfelt, inkludert mange med nettopp svært stor faglig kompetanse og tyngde, mener at det finnes liten faglig dekning for det som er i ferd med å skje. Det er jo også derfor det skal settes ned et utvalg!

På tross av dette kaoset, på tross av at «alle» har påpekt at det er fullstendig bakvendtland å rasere rusfeltet før et regjeringsoppnevnt utvalg har oppsummert, melder HSØ i pressemeldinga at den nye anskaffelse kan kunngjøres i løpet av våren, og at Helse Sør-Øst kan inngå nye avtaler i løpet av høsten 2025. Målet er at disse skal tre i kraft fra nyttår 2026. Skal Vestre nok en gang la HSØs anbudsprosess spenne bein for reformen hans? Skal han nok en gang tillate at kvalitetskriterier som ikke er utmeisla av det utvalget han sjøl skal sette ned, gjelde? Vil han ikke instruere HSØ denne gangen heller?

Ville ikke det beste nå være å rykke tilbake til start (les: 2012)? Avlyse konkurransen for alle, trekke tilbake oppsigelsene, la utvalget fortelle oss hva som er god rusbehandling – altså hvilke kvalitetskriterier som bør gjelde, og så begynne på nytt. Da vil ting kunne skje i riktig rekkefølge, intensjonene i Forebyggings- og behandlingsreformen blir mulig å oppfylle og regjeringa får ført helsepolitikk i praksis – ikke bare på papiret. Og kanskje svaret til utvalget til og med vil bli at anbudsprosesser ikke er det som gir best behandling og rehabilitering til folk med rusmiddellidelser …