04. mai 2022
IOGT og FORUT deltok på høring i Finanskomiteen der vi oppfordret dem til å be Norges Bank Investment Management om å se nærmere på investeringene i alkoholselskaper.
Stortinget får årlig en Stortingsmelding om Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), og årets melding skal behandles senere i mai. I den sammenheng deltok Hanne Cecilie Widnes og Ida Oleanna Hagen på høring i Finanskomiteen.
Alkohol er en av de store risikofaktorene for folkehelse globalt, og i tillegg operer alkoholselskapene på en etisk problematisk måte med aggressiv markedsføring og politisk involvering. Vi mener derfor at alkohol bør trekkes ut av Oljefondet, på lik linje som tobakk og cannabis.
Les IOGT sitt høringssvar under, og se opptak fra høringen her.
Pr 31.12.2021 hadde Statens pensjonsfond utland (SPU) mer enn 133 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. IOGT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til alkoholselskaper.
Investeringene i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandsvirksomheten. Vi mener derfor at alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis.
Det er en stadig konsentrasjon i alkoholsektoren, og markedet er dominert av noen få gigantselskaper globalt. De globale selskapene eier og kontrollerer nasjonale selskaper, og bildet under illustrerer utviklingen fra 1980 til 2018. Størrelsen gir makt, både nasjonalt og globalt, til å påvirke politiske prosesser fra å være helseorientert til å gi størst mulig rom for promotering og salg av alkohol. De globale alkoholselskapene, særlig innen sprit og øl, satser nå tungt på markedsføring, påvirkning av alkoholpolitikken og bruk eller trusler om rettsvesenet for å fremme egne interesser i kampen om nye markeder[1].
Dette er Norge med på ved å fortsatt investere i flere av de store globale aktørene, som for eksempel Heineken og Diageo. Vi mener at dette ikke kan fortsette, og at det er på høy tid å utrede grunnlaget for å utelukke flere av selskapene på grunn av deres opptreden med aggressiv markedsføring av en av de store risikofaktorene for global helse, samt deres aktive påvirkningsarbeid av politiske prosesser globalt og nasjonalt. [2]
Kort tid etter at SPU ble etablert, ble tobakk trukket som investeringsobjekt på grunn av de negative helseeffektene av produktet. Det er på tide at de negative effektene av alkohol globalt blir gjenstand for samme oppmerksomhet. Alkohol er ingen vanlig vare, men SPU sine investeringer i alkoholselskaper øker. Dette skjer samtidig som det blir etablert globale mekanismer for å redusere skadene fra alkohol globalt. Verdens Helseorganisasjon (WHO) skal på helseforsamlingen mai 2022 vedta en global handlingsplan for å redusere alkoholskader globalt.
Alkohol er anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer. WHO har, med Norges støtte, blant annet laget strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer. Og i 2019 vedtok Norge, det første landet i verden, en egen strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet [3]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.
Vi mener global helse er tatt for lite hensyn til når det gjelder ansvarlig investeringer i SPU. Tobakk var et viktig og riktig grep – etter det lite utvikling, til tross for stor utvikling på kunnskap rundt risikofaktorene for global helse i tillegg til internasjonale politiske initiativ for å begrense skadene fra alkohol.
[1] https://doi.org/10.1016/S2214-109X(21)00570-2
[2] Bakke, Øystein (2022) Presentasjon på Actis fagdag 22. april 2022
[3] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland
I 2021 var det 25 år siden Norge gjorde de første investeringene i Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Helt siden starten har norske sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet for at fondet skal investere sparepengene våre på en ansvarlig måte.
Rike land og fond subsidierer alkoholindustriens jakt på profitt i fattige land. Det fører til konflikt mellom økonomiske interesser og folkehelsa, viser den nye rapporten “The Sobering Truth: Incentivizing Alcohol Death and Disability”.
- Det er bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa, sa IOGT i høringen om ny folkehelsemelding i dag. Samtidig etterspurte vi mer konkrete forslag til styrking av det forebyggende arbeidet.
Vi forventer at Stortingets medlemmer vil ta et større etisk ansvar enn det Etikkutvalget legger opp til i sin rapport.
Norge spenner ben på fattige lands mulighet til å nå bærekraftsmålene. FN og WHO er krystallklare: For å få bærekraftig utvikling må alkoholindustrien tøyles, slik som tobakksindustrien er blitt håndtert.
Legeforeningen kaller alkohol og helse «det bagatelliserte alvor», og slår fast at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.