30. juni 2022
Rusforskningen er tydelig på at det er en sammenheng mellom den skadelige bruken av rusmidler og totalforbruket. Derfor ønsker vi å fremheve viktigheten av tiltak som retter seg mot hele befolkningen.
Høringsinnspill fra IOGT i Norge – forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet sendt til Helse- og omsorgsdepartementet 30. juni 2022
Rusforskningen er tydelig på at det er en sammenheng mellom den skadelige bruken av rusmidler og totalforbruket. Derfor ønsker vi å fremheve viktigheten av tiltak som retter seg mot hele befolkningen. God forebygging handler derfor i stor grad om at det skal være lett og attraktivt å ta rusfrie valg. Det bør være enkelt å velge rusfritt for unge som risikerer rusproblemer og det bør gjøres enklere for rusavhengige som ønsker å leve et rusfritt liv. Dette står i konflikt til normalisering av alkohol, og at unge opplever at å drikke er noe de må lære seg å bruke for å bli voksne og av voksne som en viktig del av det normale, gode liv. Globale
selskaper med sterke kommersielle interesser jobber for å øke narkotikabruken. Strategien er å normalisere cannabisbruk og å glamorisere påståtte fordeler ved ruse seg og å fremstille det som trygt for de fleste av oss å bruke cannabis. Derfor er det bra og viktig at regjeringen vil satse på helhetlig og kunnskapsbasert
rusforebygging.
Vi ønsker å fremheve tre innsatsområder som henger tett sammen og som gjensidig påvirker
hverandre i forebyggingsarbeidet:
Ungdomsgenerasjonen drikker senere og mindre enn tidligere. En majoritet av de unge bruker ikke alkohol i det hele tatt selv inn i videregående. Det store flertallet av unge har ikke prøvd narkotika, de fleste som prøver bruker det bare noen få ganger. Den store tause majoriteten av ungdom ønsker ikke narkotika verken i sitt nærmiljø eller i vennekretsen.
Rusforebygging må handle om å gi status og økt tilslutning til de rusfrie trendene både i
ungdomsgenerasjonen og i den voksne befolkningen.
Alkohol er det rusmiddelet i dag som fører til flest skader i samfunnet både om en ser på skaderpå den enkelte eller på tredjepersoner. Norge har sluttet seg til Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt mål om en reduksjon av det skadelige alkoholforbruket med minst ti prosent innen 2025 sammenlignet med 2010. Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadeomfanget. Øker forbruket øker også skadene. Dette er en sammenheng som har overveldende støtte både blant forskere og fagfolk på feltet1. Det er all grunn til å tro at dette også gjelder andre rusmidler.
Det er vanlig å fokusere på rusproblemer blant dem som har det høyeste forbruket. Hovedtyngden av rusproblemene skapes imidlertid av alkohol- eller narkotikabruk blant moderate brukere, ikke av de avhengige. Dette er naturlig, siden moderate brukere også er den største brukergruppen. Derfor får man den største forebyggende effekten ved å rette innsatsen mot hele befolkningen, og ikke bare mot storforbrukerne. Rusfri og inkluderende ungdomsmiljøer har en beskyttende effekt også for sårbare barn og unge.
Forebygging må ha mål om fortsatt lav aksept for å bruke narkotika og at rusmidler er vanskelig tilgjengelig. Den sosiale aksepten og normene rundt rusmiddelbruk påvirker både forbruk, forbruksmønster og hva som er legitime tiltak for å gjøre noe med problemene. Derfor må det jobbes med dette samtidig som man begrenser tilgjengeligheten fysisk og økonomisk. Vi må derfor utvikle rusforebyggingsprogram rettet mot ungdom som har mål å forsterke restriktive holdninger til bruk av alkohol og narkotika. Forebygging må alltid være det første og viktigste virkemiddelet i verktøykassa. Ungdommer som trenger endring i livene sine må få god og
forpliktende oppfølging. Ungdataundersøkelsen må gjennomføres jevnlig for å bidra til god dokumentasjon og kunnskap om situasjonen for unge.
Forebygging skjer ofte best i samhandling med mange ulike tiltak og aktiviteter. Lokale initiativ bør inkludere lokale myndigheter, skoler, politi, foreldregrupper, frivillige organisasjoner, idretten, religiøse grupper osv. Alle kommuner bør ha en stor bredde av inkluderende fritidsaktiviteter for alle barn og unge, og ha tilskuddsordninger som gjør det mulig for alle å delta uavhengig av økonomisk situasjon. Videre må vi styrke og sørge for større forutsigbarhet i tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner som arrangerer aktiviteter, som for eksempel ferietilbud for utsatte barn.
Regulering og forbud av alkoholreklame er en av topp tre anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon for effektiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid, lovverk og holdninger i samfunnet spiller sterkt inn på ungdommers bruk. Vi trenger en forebyggende politikk som tar hensyn til dette. Det norske forbudet som er medienøytralt og med få smutthull må videreføres. Til tross for et reklameforbud for alkohol blir barn og unge eksponert for reklame i sosiale medier og i populærkulturen. Alkoholreklame må fortsatt være forbudt i alle medieflater. Nødvendige forskrifter for å få på plass overtredelsesgebyr må vedtas, i tillegg til at Helsedirektoratet og
kommunene må ha de nødvendige ressursene for å håndheve reklameforbudet, i alle flater fra sosiale medier til lokale skjenke- og salgssteder.
Foreldrene er de viktigste forebyggerne og rollemodellene for barn og unge. Foreldre som er tilstede i ungdommens liv, som har klare regler og holdninger til rus og som tilbringer tid med barna sine, er blant de faktorer som sterkest bidrar til at ungdommens rusbruk er lav. Foreldresamarbeid er også viktig for å sette felles grenser. Vi må derfor satse på foreldreinvolvering og foreldrestøtteprogrammer både i frivillig og offentlig regi som retter seg mot alle foreldre allerede fra en tidlig fase av foreldreskapet. Gode eksempler på dette er Nye familier i Oslo kommune og IOGT sitt ungdomsskoleprogram Sterk og Klar. Det lave forbruket av alkohol i mange minoritetsmiljøer er en beskyttelsesfaktor som bør tas være på og forsterkes. I arbeidet med foreldre må man motivere minoritetsmiljøer til økt foreldreengasjement og samtaler om rusmidler.
Dagens lovverk er tydelig. Narkotika er ulovlig og helseskadelig å bruke, og det medfører noen konsekvenser. Straffeloven er klar på at «hovedformålet med bruk av straff er prevensjon». Lovverket, slik det er i dag, har en viktig primærforebyggende effekt. Mange ungdommer velger bort narkotika fordi det har noen konsekvenser å bruke det. Politikken må bidra til at det fortsatt er lav aksept for å bruke narkotika og at rusmidler er vanskelig tilgjengelig. Bruk og besittelse av narkotika må fremdeles være forbudt og må møtes med reaksjoner, tilbud om helsehjelp og med forpliktende oppfølging av unge. Det bør være ulik praksis slik at rusavhengige ikke straffeforfølges. Politiets ressurser for innsats mot narkotikakriminalitet og - forebygging må økes.
Politikk og kultur henger nært sammen. Begrensning av tilgjengelighet er et viktig virkemiddel for å forebygge rusproblemer. Men i hvilken grad rusmidler blir akseptert i samfunnet, og hvor attraktivt de oppfattes, er også viktige resultat av politikk. Prikksystemet i norsk skjenkepolitikk må strammes inn. Konsekvensene av å bryte alkoholloven, f eks ved overskjenking, brudd på bistandsplikten eller ved salg og skjenking til mindreårige, utgjør i dag liten risiko for sanksjoner for næringen. Skjenkepolitikken må ivareta behovet for at ungdommer kan delta på for eksempel arrangement, konserter og debatter uten at aldersgrenser eller voksnes alkoholbruk står i veien for dette. Forbudet mot drikking på offentlig plass må videreføres og håndhevingen må styrkes. Det må gjennomføres informasjonskampanjer for å synliggjøre hvordan en restriktiv politikk virker for å redusere alkoholskadene.
Frivillige organisasjoner besitter kompetanse og verdifull erfaring som er avgjørende for en god og kunnskapsbasert forebyggingspolitikk. I tillegg kan frivillig sektor mobilisere og tilby aktiviteter som er viktige bidrag til en god ruspolitikk. Dette burde komme til uttrykk både i politiske prosesser og i gjennomføringen av politikken, både i primærforebyggingen og sekundærforebyggingen.
Det er utfordrende for frivillige aktører å forholde seg til skiftende vilkår, uforutsigbarhet og korte finansieringsperioder. Derfor er det viktig å sikre at frivillige organisasjoner får mulighet til å bygge opp og ta vare på kompetansen og engasjementet gjennom forutsigbare tilskuddsordninger og et langsiktig samarbeid med det offentlige.
Derfor må bevilgningene til frivillig rusmiddelforebyggende innsats kap 714 post 70 gradvis trappes opp sammen med at det blir større forutsigbarhet for rammevilkårene for frivillige organisasjoner.
Det er viktig å avdekke rusbruk og sosiale problemer tidlig, og styrke og utvikle nye, alternative reaksjoner og hjelpetiltak overfor unge narkotikabrukere.
Det må utvikles nasjonale standarder for hva slags tilbud som skal gis til unge som sliter med rusproblemer. Ruskontrakter mellom den enkelte unge og politiet, i samarbeid med foreldre og helsetjeneste, bør være en del av dette. Men rammene rundt slike preges mange steder av at resursene hos politiet og kommune-/skolehelsetjenesten er for dårlige. Det må være et godt og systematisk samtaletilbud hvor det avdekkes hvor ungdommene sliter, og hvor man kan sette inn tiltak. Dette bør også være et tilbud til unge voksne.
I Ringsaker kommune har de gode erfaringer med ruskontrakter for unge helt opp til 24 år, gjennom TIUR-prosjektet. Erfaringene fra «Lik praksis» gjennom konfliktrådet i Trøndelag, viser at tidlig avdekking, lik praksis og helhetlig og forpliktende oppfølging gjennom ruskontrakter over tid hjelper unge ut av rusbruk og sosiale utfordringer. Et annet godt eksempel på samarbeid er IOGT sitt arbeid på Møteplassen i Karmøy kommune. Videre mener vi det er viktig å lovfeste kommunenes ansvar til å tilby et helhetlig helse- og sosialfaglig oppfølgingsløp som også innebærer rådgivende samtaler og dialog med foresatte når
personen er mindreårig.
Med vennlig hilsen
IOGT i Norge
Hanne Cecilie Widnes
Generalsekretær
1 Alkohol, narkotika og folkehelse - FHI
IOGT i Norge er en landsomfattende ruspolitisk organisasjon i vekst. Vi driver
ulike rusforebyggende tiltak og et utstrakt sosialt arbeid rettet mot rusavhengige og
mot barn og unge. Vi jobber for å gjøre det lett å ta rusfrie valg og vil bidra til et trygt og
inkluderende samfunn.
- Heldigvis er ungdom i Norge blant de som bruker minst narkotika i Europa. Men ungdommen kan ikke overlates til seg selv, sier Siri Eftedal, en av mange foreldrene som er bekymret for hva som vil skje om den foreslåtte rusreformen vedtas.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
IOGT og FORUT deltok på høring i Finanskomiteen der vi oppfordret dem til å be Norges Bank Investment Management om å se nærmere på investeringene i alkoholselskaper.
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.