En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
Økt alkoholbruk i befolkningen generelt forplanter seg også i rusmiddelforbruket blant ansatte. Forskning viser at alkoholbruken særlig inngår i bedriftenes virke i forbindelse med seminarer, teambuilding, reisevirksomhet, og sosiale sammenkomster av ulikt slag. Ofte brukes alkohol som del av ritualer som kan knyttes opp mot inkludering, integrasjon eller markering av overganger [Nesvåg 2005].
Lite drikking i arbeidstiden
I 2016 lanserte Folkehelseinstituttet rapporten “Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere.” Rapporten konkluderte med at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester. Drikking i selve arbeidstiden var uvanlig. Holdningene til alkoholbruk i jobbsammenheng var mer liberale enn egenrapportert atferd tilsa. I denne rapporten ble det beregnet at en relativ liten del av fraværet kan tilskrives alkohol, rundt 1 % av totalfraværet og 3 % av korttidsfraværet. Tidligere undersøkelser har imidlertid kommet til høyere resultater, så det er sannsynligvis store forskjeller mellom ulike bransjer.
En av fem svarte at de hadde vært bekymret for kollegaers alkoholbruk og nær en av tre hadde opplevd at kollegaer som drakk var plagsomme. Andelen arbeidstakere som rapporterte å ha blitt utskjelt (4 prosent), fysisk skadet (2 prosent) og fått uønsket seksuell oppmerksomhet av kollegaer som hadde drukket (7 prosent) er sammenlignbare med andelene funnet i generelle befolkningsundersøkelser. Rundt 10 % følte seg utenfor eller uteblir fra sosiale arrangmenter pga drikking i jobbsammenheng. Ni av ti svarte at de hadde hatt mulighet til å drikke alkohol etter arbeidstid i jobbregi siste 12 måneder.
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan har skrevet et notat om alkohol i arbeidslivet.(oppdatert pr. juni 2016)
AKAN kompetansesenter jobber spesifikt med rusforebyggende arbeid i arbeidlivet. På deres nettsider finner dere mer informasjon og forskning på temaet. De har også egne faktaark om spesifikke temaer.
En undersøkelse viser at en økning i alkoholkonsumet på en liter ren alkohol per innbygger fører til 13 prosent økning i sykefraværet blant menn. Analysene viser at forbruk av brennevin, men ikke øl og vin hadde en statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant menn. Alkohol hadde derimot ingen signifikant betydning for sykefraværet blant kvinner. Studien er basert på data over det årlige registrerte sykefraværet blant arbeidere i manuelle yrker i perioden 1957-2001.
Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.