Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Mange av oss har opplevd det; at det som egentlig skulle være en hyggelig festkveld med kolleger bokstavelig talt drukner i et hav av fyll, slibrige kommentarer fra han på regnskapsavdelingen (som aldri sier et ord ellers), hun som har bestemt seg for at nå skal sjefen virkelig få høre hva hun egentlig mener om han og andre grenseoverskridende handlinger. I verste fall ender et slikt julebord i krenkelser og skaper åpne sår som gjør det vanskelig både for ansatte og ledere i etterkant.
I kjølevannet av #Metoo-kampanjen har mange kvinner og noen menn fortalt om ydmykelser og seksuell trakassering, ofte i sammenheng der det drikkes også alkohol. Nå står julebordsesongen for tur, og vi har spurt tre kvinnelige ledere om hvordan vi best mulig kan forberede oss til en julebordsesong der hyggelig samvær med kolleger er den viktigste driveren og ikke antall bonger.
- Desember er en måned som fylles med mange fester og selskaper både på arbeidsplassene og i privatlivet. Omsetningstallene for alkohol i Norge viser at vi i desember drikker det dobbelte av det som er gjennomsnittet for resten av årets måneder.
Widnes understreker at hensikten med julebord først og fremst er å skulle ha det hyggelig sammen med kollegaer på arbeidsplassen.
- Da blir det problematisk om noen ikke bør eller kan forholde seg til at det skjenkes alkohol, eksempelvis fordi de har et rusproblem. Utfordringene handler nok i størst grad om at det drikkes for mye, at mange kan oppleve drikkepress og at mye av julebords fylla skaper mange ubehagelige situasjoner blant kollegaer og for utelivet.
IOGT-sjefen mener både menn og kvinner er like utsatt for negative følger av fylla i julebordsesongen.
- Begge kjønn kan oppleve å si og gjøre ting de angrer på etterpå, men kvinner er mer utsatte for å oppleve trakassering og overgrep. Men fylla rammer også særlig unge menn. Vi har også mye kunnskap om at mye av voldsutøvelsen mellom unge menn henger sammen med høyt beruselsesnivå både i utelivet og i private fester.
- Dette er tall vi må ta på alvor. Det er ikke greit at folk, uansett alder og kjønn, skal føle seg utsatt. Dette viser at vi fortsatt har en viktig jobb å gjøre både i forhold til å endre den norske drikkekulturen også i forhold til skjenketider og en ansvarlig ruspolitikk, sier Widnes.
Organisasjonen Lederne har 17500 medlemmer og er daglig i dialog med topp- og mellomledere fra ulike bransjer landet rundt.
- Vi opplever et trendskifte blant norske ledere. Vårt inntrykk er at det er en stadig større bevissthet rundt hvordan en bygger god arbeidskultur og hvilke relasjoner en har til sine ansatte. Å bygge en god arbeidskultur er noe du som leder må gjøre hele året. Gode ledere vet at det handler om å kjenne sine ansatte, også om hvordan de har det utenfor arbeidstiden, sier Spjeld By.
Hun understreker at ledere har et ansvar for å tilrettelegge for at sosiale jobbarrangement ikke sklir ut.
- Vi oppfordrer og kurser våre medlemmer i å utøve en lederstil som handler om å gi ansatte trygge og gode handlingsrom, der god tilbakemeldingskultur, tillit og respekt er viktige stikkord. Gode ledere tilrettelegger for dette og vil da også lettere være oppmerksomme på ansatte som er i sårbare situasjoner, for eksempel rundt alkohol, sier hun.
Hun oppfordrer ledere som har ansatte som endrer atferd ved inntak av alkohol, eller som tidligere har utvist uønsket atferd, til å ta utfordringene direkte opp med vedkommende.
- Har du i forkant jobbet med å skape tillit og trygghet vet dine ansatte at du har gode intensjoner. Å ta den vanskelige samtalen krever modenhet og at du som leder tør å stå i det som kommer opp. Møt den ansatte med respekt og ikke vær fordømmende i dialogen. Det er ofte en stor grad av skyld og skam rundt alkoholforbruk og som leder bør du ha et løsningsfokus før du tar samtalen, råder Spjeld By.
Hun mener det tradisjonelle julebordet der det er raust med alkohol til sene nattetimer er på hell.
- Den yngre generasjonen har helt andre krav til arbeidslivet. De søker seg til virksomheter som har verdier de kan identifisere seg med, som engasjerer og involverer. De er sparsommelige med hvordan de bruker tiden sin og trenger ikke ha fest for å få gode jobbrelasjoner. Det utfordrer oss ledere til å tenke nytt, sier hun.
Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hva rus på norske arbeidsplasser koster det norske samfunnet årlig, men Bakkeng peker på noen av de negative konsekvensene ved alkohol og rus.
- Det kan være fravær, ineffektivitet, tap av omdømme, merarbeid for kolleger, mistillit og bekymringer. Dette koster arbeidslivet både i form av slitasje på arbeidsmiljø og i tapt drift, sier hun.
Alkohol og rus finnes i alle bransjer – offentlig som privat, og i både små og store virksomheter. Men Bakkeng sier det er en høyere andel med risikofylt forbruk i bransjer som har alkohol mer tilgjengelig, som restaurant- og utelivsbransjen.
- Av den grunn har vi en spesiell satsning mot denne bransjen.
Hun mener mange arbeidsgivere tar temaet på alvor og integrerer det i sitt øvrige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, samt i sitt kontinuerlige arbeid med bedriftskultur og omdømme.
- Vi er daglig ute i norske bedrifter, der vi kurser ledere og HR-personell i å ta samtaler med ansatte man er bekymret for, og i hvordan bedriften kan forebygge rus- og avhengighetsproblematikk. Det er også mange som ikke snakker om dette, eller tar tak i det, fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere tematikken eller fordi de tenker at det ikke gjelder hos dem.
Hun mener #Metoo-har vist at trakassering er mer utbredt enn vi ønsker å tro, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
- Denne kampanjen forsterker behovet for tydelige holdninger og en åpenhetskultur i arbeidslivet. Ha en tydelig policy for hvordan du håndterer saker. Det gir trygghet og forutsigbarhet i form av at alle vet hva som gjelder i jobbrelaterte situasjoner der vi drikker alkohol sammen, samt hvordan ugreie situasjoner skal håndteres.
Bakkeng oppfordrer også ledere til å snakke med sine ansatte.
- Ledere med personalansvar må være trygge nok til å ta samtaler basert på bekymring før det blir et problem. Ofte utsettes disse samtalene gang på gang til vi vet det er et problem, men da er det ofte for sent.
I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer.
Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.
I år er det lokalvalg, hvor vi vil sette ruspolitikken på agendaen. Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Vi lanserer nå en rapport om lokal ruspolitikk sammen med Actis.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Taxfree-ordningen bidrar til å svekke politiske mål både på klima- og på folkehelseområdet og undergraver Vinmonopolets samfunnsoppdrag.
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!