Betaler du for andre sin alkoholbruk?
28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Rapport: Samfunnskostnader ved alkoholbruk (pdf)Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
- mellom 68 og 77 milliardar i tapt helse og livskvalitet.
- mellom 9,2 milliardar og 17,2 milliardar av desse kan tilskrivast pårørande åleine.
- mellom 10 og 13 milliardar i sjukefraver og redusert produktivitet.
- mellom 1,4 og 7 milliardar i kostnader for helse- og omsorgstenesta.
- mellom 1,5 og 4 milliardar i ressursbruk i andre sektorar.
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Relaterte saker
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
I følgje økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten er alkoholprisane her i landet halverte dei siste 20-25 åra, halde opp mot den generelle lønsutviklinga.
Så langt i år har IOGT sendt inn høringssvar til kommuner over hele Norge i forbindelse med behandlingen av ruspolitiske handlingsplaner. Vi arbeider for å sikre trygge rammer i bymiljøer og setter hensynet til barn og unge først i alkoholpolitikken.
Det er tankevekkende at toppfolkene i helse opplever det som selvfølgelig at helsebudsjettene skal dekke deres alkoholbruk.
Vi har gått gjennom valgprogrammene for å finne ut hva de mener i saker som er viktige for å bidra til at flere får en alkoholfri barndom.
Nyheter
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.