14. juli 2020
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
Forsker Ragnar Hauge ved Sirus - Statens Institutt for Rusmiddelforskning (nå FHI) - skrev i 2003 en artikkel om hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å være sosialpolitikk til å bli handelspolitikk. Siktemålet for alkoholpolitikken slik den ble utformet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var å begrense - og aller helst utrydde - alkoholbruken i befolkningen. De viktigste virkemidlene var å begrense den fysiske og økonomiske tilgangen på alkohol gjennom å begrense antallet salgs- og skjenkesteder og ha høye avgifter på alkoholholdige drikker. Politikken sammen med en sterk mobilisering mot alkoholkulturen lokalt var med å redusere et svært høyt forbruk på midten av 1800-tallet til under 3 liter på 20- og 30-tallet.
Sterk liberalisering av politikken fra 1950-årene
Så lenge storparten av befolkningen bodde spredt i mer eller mindre isolerte lokalsamfunn, var det få utfordringer for et restriktivt omsetningssystem. Men med økt mobilitet har det også skjedd en sterk liberalisering av politikken, særlig fra 1950-årene av. Hauge peker på at det i stor grad kan tilbakeføres til at det å leve opp til den tradisjonelle, restriktive alkoholpolitikken ble opplevd å ha så store økonomiske konsekvenser, både for de enkelte kommunene og for staten, at disse mer eller mindre har blitt presset til å gi den opp. I balansen mellom sosialpolitikk og næringspolitikk er det næringspolitikken som har fått bestemme mye av utviklingen. Vi har i dag (2018) 4811 salgssteder for alkohol og det er gitt 7967 skjenkebevilgninger. Antallet skjenkesteder er tredoblet de siste 30 årene, og det er få skjenkebevillinger som inndras som følge av brudd på alkoholloven.
De siste dagene har det på ny kommet en diskusjon omkring alkoholsalg og grensehandel hvor å redusere alkoholavgiftene blir brukt som virkemidler for å styrke dagligvareforretningene på grensen mot Sverige. Dette er imidlertid ingen ny debatt. På samme måte som det har blitt enklere å reise fra kommune til kommune, og at det derfor har blitt et press mot liberalisering også i de kommunene som tradisjonelt hadde en restriktiv politikk, er lavere priser i Sverige ofte blitt brukt som et argument for å redusere avgiftene i Norge. Den samme iveren for å gjøre noe med tax free-salget på flyplassene har vi ikke sett.
Målet om å begrense alkoholforbruket mistet mye av sin betydning
Hauge mener at "utviklingen har ført til at det opprinnelige siktemålet med norsk alkoholpolitikk om å begrense alkoholforbruket etter hvert har mistet mye av sin betydning. Formålet er i stedet langt på vei blitt å sikre kommunene og staten direkte og indirekte inntekter av alkoholomsetningen. Endringen i bevillingspraksis har ført til at nær sagt enhver som kan skaffe midler til veie, kan åpne en dagligvareforretning eller et serveringssted og være sikker på å få bevilling til salg eller omsetning av alkohol. Den strenge utvelgelsen basert på om vedkommende måtte anses som skikket til å selge eller skjenke alkohol som man hadde tidligere, er mer eller mindre bortfalt."
Hele artikkelen til Hauge kan dere lese her
- Det er bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa, sa IOGT i høringen om ny folkehelsemelding i dag. Samtidig etterspurte vi mer konkrete forslag til styrking av det forebyggende arbeidet.
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Sola Strandhotell
Oslo. Torggata 1. 4.erg. IOGT-huset.
Regjeringen kutter i helsebistanden i forslaget til statsbudsjett for 2025. - Nå er ikke tidspunktet for å kutte i innsatsen for å nå god helse for alle, et av de viktigste av FNs bærekraftsmål, sier Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT.
Forebygging må være mål nummer en. Forbruket må ned. Det er den klare oppfordringen til de som nå jobber med partiprogrammene for neste stortingsperiode fra IOGTerne som har skrevet dette innlegget, som stod på trykk i Telemarksavisa.
Avkriminalisering av narkotika betyr at loven kan brytes uten sanksjoner. Det skaper ingen verdighet. Et bredere behandlingstilbud er et godt sted å begynne.