Holdninger til narkotikabruk i endring

Økning i psykiske plager

Det som har vakt størst oppsikt i årets undersøkelse er kanskje den økningen som vi ser i rapporterte psykiske plager hvor andelen studenter som har slike problemer har økt fra nesten hver 6. student i 2010 til over hver 3. i 2022.

Dette selv om andelen har sunket litt siden undersøkelsen som ble gjort midt i Covid-19-pandemien i 2021. 20 % av studentene oppgir å ha en psykisk lidelse, som angst og depresjon. 4,5 % av studentene forteller at de har spiseforstyrrelser.

I årets undersøkelse svarer også omtrent fire av ti at de har god eller svært god livskvalitet, mens 31 % oppgir å ha litt under middels, dårlig eller svært dårlig livskvalitet. Her har nivået vært mer stabilt enn med rapporterte psykisk plager.

Alarmerende tall

Curt Rice, rektor ved Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) sier til nettmagasinet Khrono at tallene er alarmerende. – Mange norske studenter har det dårlig med seg selv. De har det røffere mentalt, de drikker mye og bruker mer narkotika enn tidligere, og flere sliter med søvn. Enda verre er det at hver femte student skader seg selv og at hele fem prosent sier de har forsøkt å ta sitt eget liv. Det er rett og slett vondt å tenke på, sier han til nett-magasinet.

Risikofylt alkoholbruk

For rusvaner får vi også innblikk i en gruppe hvor det tradisjonelt drikkes ganske mye. I årets undersøkelse var det 41 % av studentene som hadde et risikofylt eller skadelig alkoholbruk. En andel som har vært relativt stabil de siste årene. Samtidig etterlyser majoriteten av studentene (61 %) flere alkoholfrie tilbud, og mange studenter opplever at det drikkes for mye i studentmiljøene (49 %). 1 av 5 svarer at de har latt være å delta på et studentarrangement fordi det drikkes for mye. Flest kvinner har latt være å delta på grunn av alkoholbruken.

Det var imidlertid flere i tidligere undersøkelser som syntes at drikkingen var et problem.

Økt narkotikabruk

Når det gjelder narkotika svarer en tredjedel av studentene at de prøvd narkotika. Andelen har steget fra 23 % i 2010 og 2014 og til 30 % i 2022. Økningen er synlig hos begge kjønn, men det er klart flere mannlige enn kvinnelige studenter som har brukt narkotika (39 % vs. 26 %)

Holdningene til bruk er også i endring. Fortsatt er det et flertall av studentene, 40 %, som er uenige i at det bør bli lovlig å bruke cannabis for personer over 18 år. Rundt 30 % mener at det bør bli lovlig, mens like mange svarer vet ikke. 18 % av studentene sier at de selv ville brukt cannabis dersom det ble lovlig. Sammenlignet med 2018 har det vært en økning både av de som ønsker å legalisere cannabis (fra 23 til 30 %), og som ville brukt det selv om det ble lovlig (fra 14 til 18 %). Samtidig har det vært en liten nedgang av de som mener at bruk er forbudet med skade (fra 53 til 50 %)-

Det virker altså som om holdninger til bruk og skader, og holdninger til en mer liberalisert politikk følger hverandre.

Trenger økt bevissthet

- Hjernen er ikke ferdig utviklet før i midten av 20-årene og derfor er det viktig at studenter også har god kunnskap om hvordan rusmidler påvirker dem. Forventningene til alkoholbruk og drikkepress eksistere også blant studenter. Det trenger vi økt bevissthet rundt, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.   

- Unge hjerner er mer sårbare for alkoholrelaterte endringer, som kan føre til dårligere hukommelse og svekket læringsevne. Dette er uheldig i en livsfase hvor utdanning og læring skal stå i sentrum. Når over 60 % ønsker flere alkoholfrie arenaer må dette bli tatt på alvor, oppfordrer Hansen.