Tekst: Karin Vilming Foto: Karin Vilming og Eurocare
IOGT Norge er en av 45 medlemsorganisasjoner i Eurocare. I juni var det årsmøte og konferanse i Europaparlamentet, og Karin Vilming representerte IOGT der.
Med støtte fra Lancet, verdens ledende medisinske tidsskrift, organiserte Eurocare en konferanse som satte søkelyset på hvordan kommersielle aktører jobber for å fremme sine produkter som påfører individ og samfunn alvorlige skader. Tre av Europaparlamentets medlemmer var vertskap. Hovedverten Nicolás Gonzalez Casares, medlem av komiteen for miljø, folkehelse og matsikkerhet (ENVI), åpnet konferansen med å fortelle hvorfor temaet var relevant for Europaparlamentets medlemmer.
Solid forskning har dokumentert at mange kommersielle produkter – usunn mat og drikke, tobakk og alkohol - er årsak til økning av ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte-kar sykdommer, diabetes, kreft og fedme. Fenomenet omtales som «Commercial determinants of health» CDoH - kommersielle produkter som påvirker vår helse – og er blitt et viktig tema innenfor folkehelse.
The Lancet har nylig publisert en artikkelserie om dette. En av bidragsyterne Anna Gilmore professor i folkehelse ved universitetet i Bath i England, deltok på konferansen.
Flere av innleggene kom inn på det faktum at all bruk av alkohol medfører økt risiko for sykdom og død. Europa har verdens høyeste konsum av alkohol, sa representanten fra WHO, og vi vil merke følgene av dette mer og mer i årene som kommer. Alkohol er medvirkende årsak til mange sykdommer deriblant kreft. Kreft er den viktigste årsak til død i Europa.
Misforståelsen om at det finnes en trygg, nedre grense og som til og med har positive helseeffekter, er så utbredt, at den må rettes opp. Derfor må alle alkoholprodukter merkes med at det ikke finnes noen trygg nedre grense.
Bilde-advarsler på forsiden er mest effektive – de sier mer enn 1000 ord, og er uavhengige av språk og leseferdigheter, sa professor i sosial markedsføring Karine Galopel Morvan fra Stirling University i Skottland.
Der helseadvarsler har blitt innført ser man at de er påvirket av industriens lobbyvirksomhet og er ikke effektive – de er uklare og skjult bak markedsføring slik som f.eks. «Consume with moderation» - «Drikk med måte»
Hva er mest effektivt? spurte professoren og svarte: Godt synlig informasjon festet til produktet som en del av innpakningen. Tekst kombinert med piktogram (enkle grafiske symboler). Teksten må være spesifikk, tydelig og lett å forstå. Legg også til positiv, støttende informasjon om hvordan man kan slutte.
Alkoholindustriens forslag om å bruke QR-koder som kan skannes med mobilen, og føre til nettsider med både lovpålagt og annen relevant informasjon, har dårlig effekt sammenlignet med fysisk merking rett på produktene.
I forkant av møtet hadde Eurocare sendt et åpent brev, signert av 68 ledende sivilsamfunnsorganisasjoner deriblant IOGT Norge, til Europakommisjonens president. Brevet ber EU-kommisjonen om å ferdigstille forslaget om alkoholmerking så snart som mulig, om å slutte å bli påvirket av økonomiske aktører og å stå opp for EU-borgeres rett til grunnleggende informasjon om alkohol og helse.
Det dreier seg om «Rett til å vite».
Irland er først ute i EU med en lov om merking av alkohol med både om innhold og helseadvarsler. Den ble vedtatt i mai i år og trer i kraft i 2026. I dag er det bare Sør-Korea som har advarsler om kreft på alkoholprodukter.
WHO står klar til å samarbeide med andre land som vil følge etter. Skal Norge bli nestemann?
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
ADD-prosjektet er startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling i FORUT sitt arbeid, og prosjektet har bl.a. avslørt hvordan alkoholindustrien forsøker å utnytte dårlig alkoholpolitikk i u-land.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Alkoholpolitiske virkemidler settes på dagsorden i Europe’s Beating Cancer Plan. Og vi kan forventer positive effekter også for Norge allerede i år.
Irland får innføre lov om helseinformasjon og advarslar på alkohol. Også norske forbrukarar bør få slik kunnskap, så dei kan ta gode helseval, meiner IOGT.
18,5 prosent av kjøpsforsøkene endte med at Juvente sine kontrollører fikk kjøpt alkohol i årets sesong av skjenkekontrollen.
IOGT-huset. Torggata 1, 4. etg. Oslo
Scandicparken i Ålesund
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!