Legg til rette for dei sunne vala og det gode livet
Per-Arne Lillebø, IOGT-Region Midt-Norge
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Om få månader skal det veljast nye kommunestyre over heile landet. Den aller viktigaste oppgåva for alle politikarar må vere å gjere vedtak som fremjar det gode liv for heile befolkninga. Det vil blant anna seie:
- Legge til rette for at dei sunne vala, blir dei enklaste vala.
- Sørge for lett tilgang til turområde, gang- og sykkelvegar.
- Ikkje ha sukkertøy og andre usunne varer godt synleg i butikkane.
- Syte for god tilgang til frukt og grønt.
- Syte for at det enklaste er å velje alkoholfritt.
I Norge har vi slutta oss til Verdas Helseorganisasjon, WHO, si målsetting om at vi skal redusere det skadelege alkoholkonsumet med 10% innan 2025. Seinast i Folkehelse-meldinga og statsbudsjettet for 2016 blir denne målsettinga stadfesta. WHO sitt sterke fokus på alkohol er ikkje utan grunn. Det er knapt nokon enkeltfaktor som har større innverknad på folkehelsa, og det gode liv, enn nettopp befolkninga sitt forbruk av alkohol. Målsettinga om ein reduksjon på 10% er derfor viktig, og vil ha stor effekt på folkehelsa.
Det er derfor dessto meir beklageleg at vi endå ikkje har klart å snu ein trend med aukande alkoholkonsum i Norge. Målet om ein reduksjon på 10% er ikkje uoppnåeleg, men kan ikkje oppnåast utan målretta tiltak. Praktiseringa av alkohollova er i stor grad eit kommunalt ansvar. Det er kommunen, som innanfor ramma av det Stortinget har bestemt, fastset reglar for skjenketider, og som gjev skjenkeløyve mm.
Dei nye folkevalde skal også vedta ein eigen ruspolitisk handlingsplan for kommunen. Det er derfor kommunestyra som bestemmer kor lett tilgang det skal vere til alkohol i eigen kommune, og tilgangen er sjølve nøkkelfaktoren til alkoholkonsumet i eit samfunn. Dette betyr at det først og fremst er eit kommunalt ansvar å handheve alkohollova på ein slik måte at målsettinga om 10% reduksjon blir oppnådd. Vi håper våre nye folkevalde tek dette ansvaret på alvor, og slik bidreg til betre folkehelse og det gode liv for heile befolkninga.
Godt val og lukke til!
Relaterte saker
Forventingene til regjeringens rusreform er store. Målet må være lavt forbruk og lav aksept. Her er seksten punkter som kan bidra til det.
Irland får innføre lov om helseinformasjon og advarslar på alkohol. Også norske forbrukarar bør få slik kunnskap, så dei kan ta gode helseval, meiner IOGT.
Er du bekymret for rusbruken blant barn og unge der du bor? Er du opptatt av barn og unges oppvekstvilkår? Har du lyst til å gjøre noe med det? Da er denne webinarrekken noe for deg!
IOGT Norge er en av 45 medlemsorganisasjoner i Eurocare. I juni var det årsmøte og konferanse i Europaparlamentet, og Karin Vilming representerte IOGT der.
Etter at vi hadde sparket i gang landsmøtet med en ruspolitisk debatt var det særlig politikk og verving som stod i fokus på årets landsmøte.
Nyheter
IOGT skal ansette ny politisk rådgiver for forebyggende alkohol- og narkotikapolitikk. Vi søker en person med kunnskap og engasjement for samfunnsspørsmål og politikk, og som brenner for at politikken skal legge gode rammer for trygge oppvekstmiljøer.
Vi må videreføre den alkoholpolitikken som har ført til at Norge er blant landene i verden med lavest konsum og færrest skader fra alkohol. Alkoholpolitikken i Norge er tett knyttet til kommunepolitikken. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener norsk alkoholpolitikk er et globalt forbilde, der folkehelse går foran næringsinteresser.
Det ligger an til at Arbeiderpartiet fortsetter i regjering, men med støttepartier som har ulike syn på rusfeltet. Denne perioden kan bli avgjørende for spørsmål om partysoner, reklameforbud og barnas trygghet. IOGT forbereder seg for møter med med representanter for alle partier i posisjon og opposisjon.