Matsentralen Norge har vunnet miljøpris

IOGT var med på å stifte Matsentralen Norge i 2013 for å bekjempe matsvinn og gi måltider til vanskeligstilte. Nå har arbeidet vunnet miljøpris.

Matsentralen gjør et viktig sosialt arbeid, og IOGT har vært sentral i oppbyggingen. IOGT har i mange år drevet matlager, og var med på å starte Matsentralen Norge i 2013, sammen med Blå Kors, Frelsesarmeen, Evangeliesenteret og Kirkens Bymisjon.

I dag er IOGT et av fem hovedmedlemmer i Matsentralen Oslo, og sitter i styret.

Nå har arbeidet blitt tildelt «Årets håndtrykk» av Storebrand, en bærekraftpris til aktører som jobber for å løse klodens klimautfordringer.

– Matsentralen gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse. Prispengene betyr at vi sparer 125 tonn mat fra å havne i søpla og i stedet ender som 250 000 måltider til mennesker i en vanskelig situasjon. Samtidig sparer vi miljøet hele 375 tonn CO2-utslipp, sier styreleder i Matsentralen Norge Cristiano Aubert.

I år blir det omfordelt mat tilsvarende fire millioner måltider, og neste år er det forventet nærmere seks millioner måltider.

Matsentralen finnes i Oslo, Tromsø, Bodø, Bergen og Trondheim, og det blir åpnet filialer på Sørlandet og i Vestfold og Rogaland.

Filialen på Sørlandet vil ligge i Grimstad, og er opprinnelig IOGTs matlager.

Bilde: Storebrand

17.00 21. september - 22.00 25. september 2020

Haraldsgata 197, Haugesund

18.00-19.00 22. september 2020
12.45-13.45 23. september 2020

Asker

18.00-19.00 23. september 2020
18.00-20.00 24. september 2020

Nyheter

Diktatorer, milliarder og «beer girls» er stikkord i vår nye quiz. Vet du hvordan Oljefondets investeringer i alkohol står i veien for FNs bærekraftsmål?

Ta quizen

En ny forskningsrapport avslører at økningen i dødsfall og skader i Latin-Amerika og Karivia-regionen er et direkte resultat av målrettet markedsføring og en rekke bevisste taktikker fra den globale alkoholindustriens side.

- Som tenåring forsto jeg ikke farene ved det jeg valgte, skriver Martine (21). Hun er redd den foreslåtte rusreformen kan ta flere unge liv. Selv begynte hun å ruse seg da hun var 15, og mener ungdom trenger helt andre tiltak enn det som er foreslått i rusreformen. Les hennes brev.