Normalisering av flere rusmidler bør unngås

Det er mye å tape og lite å vinne ved å legge til rette for å normalisere bruk av flere rusmidler. Dyrekjøpte erfaringer med tobakk og alkohol bør mane til stor forsiktighet.

Vi kan glede oss over at stadig flere stumper røyken. Hensynet til egen og andres helse og nye offentlige reguleringer er avgjørende for denne utviklingen. Likevel er det krefter i samfunnet som vil legalisere cannabis. Noen har økonomiske motiver som trumfer hensynet til folkehelsa, og forsøker å ufarliggjøre cannabis, bl.a. ved å vise til at alkohol er verre. Argumentet faller gjennom da de som røyker cannabis ofte gjør det under påvirkning av alkohol. Cannabis kommer ikke i stedet for alkohol – den kommer i tillegg. Legalisering ville øke aksepten for bruk og bidra til å ufarliggjøre det som er et helseskadelig stoff. Spesielt utsatt er ungdom, hvor hjernen ennå ikke er ferdig utviklet og man ser at røking av cannabis svekker hjernen.

Vi kan lære mye ved å se hvordan røyking av tobakk i løpet av det 20. århundre utviklet seg til å bli en epidemi. Skadene kom - og ble dokumentert og erkjent - men dét skjedde lenge etter at røyking var blitt vanlig. Etter hvert ble røykingen sett på som en medisinsk katastrofe. Det er ingen selvfølge at kunnskap fører til endret holdning – men her skjedde det, antakelig i stor grad takket være et grundig arbeid i Verdens helseorganisasjon (WHO) - og i Norge mye på grunn av en modig helseminister. Kunnskap åpnet for handling.

I dagens Norge er det bred enighet om å bekjempe røyking på bred front. Leger, politikere og offentlige personer har stort sett sluttet å røyke. Selv en ambisjon om en røykfri generasjon virker ikke å være veldig kontroversielt.

En kunne ha forventet en tilsvarende utvikling når det gjelder alkohol. Så langt har det ikke skjedd. En relativt høyere andel av befolkningen bruker alkohol i vestlige land. Det er også et høyt forbruk i såkalte «høyere sosiale lag», utvilsomt også i viktige politiske miljøer. I praktisk politikk har det vært stor uvilje mot å redusere forbruket, på tross av klare oppfordringer fra bl.a. WHO.

Erfaringene med tobakk og alkohol bør tale imot at flere helseskadelige stoffer aksepteres på samfunnsnivå. Per i dag dør langt flere av legale enn av illegale rusmidler i Norge. Dess mer normalisert et rusmiddel er og dess flere situasjoner det inngår i, dess høyere er bruken.

Forskning viser at hvis oppfatningen av risiko faller, vil dét også senke terskelen for bruk. Som med all bruk av rusmidler rammes de svakeste og minst ressurssterke hardest. Langt mer handling er krevet, og det bør handles med vett og forstand.

Er det lov å knytte noen forhåpninger til det nye året?

Skrevet av Trond Aasland, region Sør-Norge

10.00-16.00 9. desember 2019

Tønsberg

11.00-16.00 9. desember 2019

Kiwi Nedenes

12.00-18.00 9. desember 2019

Rema1000 i Svelvik

15.00-18.00 9. desember 2019

Torggata, utenfor Glassmagasinet i Oslo

10.00-13.00 10. desember 2019

Joker Klokkarstua

Nyheter

90.000 norske born har minst ein forelder som misbrukar alkohol, og ein reknar med at det er dobbelt så mange som har foreldre med risikofylt alkoholforbruk, skriver IOGT Region Midt-Norge.

Både Ungdomspanelet i Møre og Romsdal og den ruspolitiske organisasjonen IOGT har merket seg en endring i alkoholbruk og holdninger hos ungdommer i fylket. De inviterte derfor politikerne i Molde til debatt om ungdom og alkoholforebygging 28. november.

I år får Oljefondet et utradisjonelt julekort. Det er malt på en vegg i et afrikansk land. Organisasjonene FORUT, IOGT, Blå Kors og Juvente bruker anledningen til å komme med et juleønske.