Faktasamling. 11 punkter som beskriver hva som er farlig med cannabis, og hvorfor et forbud er viktig for å begrense cannabisskadene i samfunnet.
Denne kunnskapsoppsumeringen er utarbeidet av Juvente, og kan lastes ned som et pdf-hefte fra deres nettside.
Det er bred faglig enighet om at cannabis har større skadepotensial på unge, uferdige hjerner. En rekke undersøkelser tyder på at tidlig og hyppig bruk av cannabis kan føre til endringer i hjernen som resulterer i svekkede kognitive funksjoner som hukommelse og læringsevne1. En omfattende studie fra New Zealand fant en sammenheng mellom vedvarende og hyppig cannabisbruk som starter i tenårene, og et IQ-tap på inntil åtte poeng2 . Studien fant også at blant dem som begynte å bruke cannabis i voksen alder, steg IQ-en igjen dersom de sluttet. Blant dem som begynte i tenårene fant man ingen slik bedring.
En nederlandsk studie fant at da utenlandske studenter i universitetsbyen Maastricht mistet tilgangen til cannabiskafeer, steg skoleresultatene deres sammenlignet med studenter som ikke mistet tilgangen. Effekten var sterkest for de svakeste studentene, med andre ord de som sto i størst fare for å falle ut av studiene3.
Norske studier har funnet at gruppen som røyker cannabis i snitt drikker mer alkohol enn andre. Hvis målet er å redusere de rusrelaterte skadene, er det sentrale spørsmålet: Vil en politisk endring føre til at cannabis erstatter alkohol? Eller vil cannabisbruk komme på toppen av den alkoholen som allerede konsumeres?
På individnivå ser det ut til at cannabisbruk henger sammen med høyt alkoholforbruk. Forskningen viser at blandingsbruk er normen og at rene cannabisbrukere er mer sjeldent. Man fnner også at cannabis og alkohol kombineres i så mye som 80 prosent av brukstilfellene4 .
Foreløpig fnnes det begrenset med kunnskap om hvordan dette vil se ut på samfunnsnivå.
En svensk studie bekrefter også at de som røyker cannabis, har betydelig høyere alkoholforbruk enn de som ikke røyker cannabis. Denne undersøkelsen viser at 98 prosent av de som røyker cannabis også drikker alkohol og at mengden alkohol øker med mengden cannabis5.
Forbudet bidrar til å begrense tilgjengeligheten på narkotiske stoffer og ikke minst redusere sosial aksept for cannabisbruk. Rusforskningen er entydig på at disse faktorene er sentrale for å redusere bruk og skader av rusmidler6.
Dette ser vi også på hvordan brukstallene i USA påvirkes av økt tilgjengelighet. Mer enn 20 delstater har tillatt såkalt «medisinsk cannabis», og fre delstater har legalisert kommersielt salg av cannabis. Cannabis har dermed både blitt mer tilgjengelig, samtidig som stoffet oppfattes som mindre farlig.
Tall fra amerikanske helsemyndigheter viser at antallet som røyker cannabis er mer enn doblet i perioden fra 2001-2002 til 2012-2013, fra 4,1 prosent til 9,5 prosent7 .
Det rusgivende stoffet i cannabis, THC, kan lagres i kroppen utover den akutte rusen slik at oppmerksomhet, innlæring, hukommelse og andre kognitive funksjoner kan være svekket etter at selve rusen er over8. Dette er fordi THC er fettløselig og bindes til fettvevet i kroppen. Hvor lenge funksjonen er nedsatt vil variere, men inaktive nedbrytningsstoffer kan påvises i opptil seks uker etter siste gangs bruk. Dette kan blant annet føre til farlige situasjoner i trafkken og kunne påvirke kvaliteten på arbeid man gjør i arbeidslivet.
Beregninger tyder på at 10 prosent av schizofrenitilfellene i verden kunne vært unngått dersom ingen røyket cannabis9 og en rekker studier har påvist en dobling av risiko for å utvikle schizofreni blant dem som har brukt cannabis fem ganger eller mer10. Ordet schizofreni betyr opprinnelig et sinn som er gått i oppløsning, eller har «sprukket», som en vase som faller i gulvet. Schizofreni er et syndrom, det vil si en samling av ulike sykdomstrekk og ingen klart avgrenset sykdomstilstand. Hyppige symptomer er vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, hallusinasjoner, språklige forstyrrelser, forstyrrelser i jeg-funksjon, «stiv» (kataton) adferd og tilbaketrekning og manglende evne til målrettet handling. De fleste som lider av schizofreni har det psykisk svært vondt11.
Det har lenge vært kjent at cannabisrøyking kan utløse psykose, men årsakssammenhengen mellom cannabis og schizofreni er uklar. Schizofreni er en sjelden lidelse som rammer om lag syv av 1000 i den generelle befolkningen.
Argumentet om at noe er naturlig, er et totalt irrelevant og usaklig argument når man skal avgjøre hvorvidt et stoff er skadelig eller ikke.
Dagens cannabis er i snitt fem-seks ganger så sterk som den var på 1960- og 70-tallet12. Cannabisolje og –voks med svært høy konsentrasjon, over 60 prosent THC, er også tilgjengelig13.
Fakta er at dagens cannabis i dag er mye sterkere enn på 1960- og 1970-tallet.
Basert på kunnskap om hvordan nytteplanter som potet, mais og ulike kornsorter blir genmodifsert, er det dessuten svært sannsynlig at cannabisindustrien tar i bruk lignende metoder.
Hver tiende bilulykke i Norge henger sammen med cannabisbruk. Akutt cannabisrus påvirker brukernes motoriske ferdigheter, slik som reaksjonsevne, balanse og koordinasjon. Dette øker risikoen for ulykker for eksempel ved bilkjøring eller annen aktivitet som krever konsentrasjon og rask reaksjonsevne14.
En rekke studier fnner økt ulykkesrisiko ved cannabisbruk15. Den akutte rusen påvirker også korttidsminnet og andre kognitive evner, og høye doser kan gi hallusinasjoner og psykose16.
Hver dag kjøres det anslagsvis 10.000 bilturer hvor føreren er påvirket av cannabis 17.
Denne industrien vil jobbe aktivt for å øke tilgjengeligheten slik at forbruket av cannabis øker. Cannabisindustrien vil ha økonomiske interesser både i å utvikle og markedsføre cannabisprodukter mot en bredest mulig målgruppe og i å påvirke de politiske rammevilkårene som regulerer markedet.
I USA ser vi at det kommersielle cannabismarkedet gir utslag i markedsføring, merkevarebygging og utvikling av nye produkter rettet mot nye målgrupper på den ene siden og politisk påvirkningsarbeid i form av bransjeorganisasjoner, kampanjebidrag og lobbyarbeid for å påvirke reguleringen av markedet på den andre siden. I amerikanske delstater der cannabis er lovlig for medisinsk bruk, har det blant annet dukket opp en lang rekke spiselige cannabisprodukter, fra kaker og godteri til leskedrikker og te.
Internasjonalt ser vi også at det er en mektig lobby som arbeider for å legalisere cannabis og andre narkotiske stoffer. Organisasjonen Smart Approaches to Marijuana (SAM) meldte fra mellomvalget i USA i 2014 om at legaliseringstilhengerne var svært godt fnansiert. Fløyen for legalisering av cannabis i Alaska, Oregon og Washington DC brukte cirka 9 000 000 USD mens føyen mot legalisering brukte 400 000 USD. Det eneste stedet motkreftene klarte å samle inn beløp som var i nærheten av å matche legaliseringsbevegelsen, var Florida. Der falt forslaget om legalisering, et forslag som på forhånd var betraktet som «a done deal».
Erfaringer fra avkriminalisering i fre delstater i Australia viser at de feste brukerne før avkriminaliseringen debuterte som 18-åringer med cannabis. Etter avkriminaliseringen ble tyngdepunktet for cannabisdebut her fyttet til 16 år18. Ettersom vi vet at den medisinske forskningen er tydelig og samstemt i at cannabisbruk er skadeligere jo tidligere (og oftere) man bruker stoffet, bør det være et mål i seg selv å holde debutalderen høyest mulig.
Forbudet i Norge gjenspeiler at det store fertallet av befolkningen i Norge mener at cannabis ikke skal være lovlig. Forbudet bidrar også til å skape mindre sosial aksept for cannabis. Venners og families holdninger har stor betydning for ungdoms rusbruk19.
Tall fra USA viser at når cannabis oppfattes som mindre farlig går forbruket opp og vice verca20.
Dagens lovgivning gir også samfunnet et mandat til å reagere på ungdommers rusbruk. Når ungdommer blir tatt for cannabisbruk i dag, vil reaksjonen som hovedregel være samtaler og oppfølging i form av ungdomskontrakter, påtaleunnlatelse med vilkår eller konfiktrådsbehandling. Målet er å hjelpe den unge til å slutte med cannabisbruken. Slike alternative reaksjoner har et stort potensial for å utvikles og utvides, slik at vi får reaksjoner som kan forebygge og hjelpe. Det er ikke mulig å hjelpe ungdommer på denne måten dersom cannabis avkriminaliseres.
Det er ikke slik at folk får harde straffer for bruk av cannabis eller besittelse av brukerdoser i Norge i dag. De vanligste reaksjonsformene er forelegg, påtaleunnlatelse eller betinget påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet21.
Ungdommers bruk av cannabis i Portugal har økt etter avkriminaliseringen i 2001. Bruken av illegale stoffer økte i alle aldersgrupper i årene etter 2001, med unntak av en liten nedgang blant 16-19-åringer i perioden 2003-2007. Denne nedgangen er av enkelte brukt som «bevis» på at Portugals politikk har lyktes22.
Den samme trenden kan imidlertid ses i de feste europeiske land i denne perioden og ESPAD-undersøkelsen blant 15-16-åringer viser at bruken av cannabis i Portugal har fortsatt å øke etter nedgangen i 2007. Fra å være et av landene i Europa med lavest cannabisbruk på 1990-tallet, ligger Portugal nå omtrent på, eller litt over, snittet i Europa23.
Statistikken over overdosetall i Portugal24 må tolkes med varsomhet, fordi de er bygget opp av to ulike dataserier som ikke er sammenlignbare25. Dersom man ser på totalen av dødsfall inkludert følgesykdommer, ligger Portugal langt over Norge på statistikken26.
Portugal valgte i 2001 å avkriminalisere besittelse av inntil ti dagers forbruk av cannabis, og det er fremdeles forbudt å innføre, produsere og selge narkotiske stoffer – inkludert cannabis. Bruk og besittelse av narkotika er fremdeles forbudt, men ble fra 1. juli 2001 ikke lenger straffet med fengsel.
Tanken var at hjelpeapparatet lettere ville komme i kontakt med tunge brukere, ettersom Portugal på 1990-tallet var blant landene i Europa med høyest andel HIV-smittede og utstrakt heroinbruk27. Den politiske endringen innebar ikke noen drastisk brudd med praksis fra årene før lovendringen28. Samtidig med lovendringen økte portugisiske myndigheter satsningen på behandling og skadeforebyggende tiltak som sprøyteutdeling for å hindre HIV-smitte.
Mye tyder på at overdosedødeligheten begynte å gå ned på slutten av 1990-tallet. Nedgangen fortsatte omtrent frem til 2005, og etter dette gikk den noe opp igjen29. Mange land så en slik nedgang i denne perioden30.
I en artikkel i Morgenbladet analyserer forsker Helge Waal tall for narkotikarelaterte dødsfall i Europa. Han sammenligner tallene for rene overdoser med tallene for overdoser og andre narkotikarelaterte dødsfall som aids, hepatitt og ukjent dødsårsak. Ser man på totalen her, kommer Portugal langt dårligere ut enn Norge (se fgur). Unøyaktig registrering av dødsfall i de forskjellige europeiske landene kan også spille inn på denne statistikken31.
Vi har egne prosedyrer for godkjenning av stoffer til medisinsk bruk, og dagens regulering står ikke i veien for at cannabisbaserte medikamenter kan tas i bruk dersom forskningen tilsier at dette er like bra eller bedre enn annen medisin som brukes til behandling eller lindring, eller at stoffet har færre bivirkninger enn andre relevante medikamenter.
I Norge fnnes det for eksempel en spray, Sativex, basert på Marihuanaekstrakter som er ment til bruk ved smerter og spastisitet ved multippel sklerose. Mange narkotiske stoffer som opiater, sentralstimulerende stoffer og cannabisstoffer brukes i medisin i Norge. I narkotiske stoffer som brukes som medisin, har man isolert virkestoffene og dosering er kjent. Det er lite egnet å røyke cannabis for å få en medisinsk effekt fordi dosering er ukjent og fordi man samtidig da får i seg en lang rekke andre stoffer32.
Da IOGT arrangerte politisk møte for Haugesund og Karmøy understreket debattlederen at han ikke ønsket et en vanlig politisk debatt, men en dialog om hvordan vi best kan legge forholdene til rette for ungene våre.
Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.
“I’m dreaming of a white Christmas, just like the ones I used to know. May your days be merry and bright and may all your Christmases be white”, song Bing Crosby i 1942 og sidan den gongen er det mange som har sunge Irving Berlins klassikar når det nærmar seg jul.
Det neste vi trenger nå er en NOU som ser på helheten i tilbudet vi gir til folk med rusproblemer. Nå som vi uansett står overfor en stor rusreform har vi en gylden anledning! sier Sverre Nesvåg.
Forebygging må være mål nummer en. Forbruket må ned. Det er den klare oppfordringen til de som nå jobber med partiprogrammene for neste stortingsperiode fra IOGTerne som har skrevet dette innlegget, som stod på trykk i Telemarksavisa.
Taxfree-ordningen bidrar til å svekke politiske mål både på klima- og på folkehelseområdet og undergraver Vinmonopolets samfunnsoppdrag.
1 Shrivastava, A. Johnston, M. & Tsuang, M. (2011). Cannabis and cognitive dysfunction. Indian Journal of Psychiatry, 53(3). s. 187-191.
Crean, R., Crane, N.A. & Mason, B.J. (2011). An evidence based review of acute and long-term effects of cannabis use on executive cognitive functions. Journal of Addiction Medicine, 5(1). s. 1-8.
Hall, W. (2014). What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 109(11).
Volkow, N., Baler, R.D., Compton, W.M. & Weiss, S.R.B. (2014). Adverse health effects of marijuana. New England Journal of Medicine, 370. s. 2219-2227.
2 Meier, M.H., Caspi, A., Amblere, A., Harrington, H., Houts, R., Keefed, R.S.E., McDonald, K., Ward, A., Poulton, R. & Mofftt, T.E. (2012). Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife. PNAS 109(40), s. 2657-2664. doi:10.1073/ pnas.1206820109
3 Marie, O. & Zölitz, U. (2015). ”High” achievers?: Cannabis access and academic performance. IZA Discussion Paper No. 8900.
4 Pape, H., Rossow, I. & Storvoll, E.E. (2009). Under double infuence: Assessment of simultaneous alcohol and cannabis use in general youth populations. Drug And Alcohol Dependence, 101(1-2), s. 69-73. doi:10.1016/j.drugalcdep.2008.11.002
5 Nyberg, F. (2014, 2. juli). Cannabisrøkare super mer. [intervju].
6 Actis. (2015). Myter og fakta om cannabis. Actis-notat, (3).
7 NIAAA. (2015, 21. oktober). Prevalence of marijuana use among U.S. Adults doubles over past decade.
8 Volkow, N., Baler, R.D., Compton, W.M. & Weiss, S.R.B. (2014). Adverse health effects of marijuana. New England Journal of Medicine, 370. s. 2219-2227.
9 Bretteville-Jensen, A.L. (Red.). (2013). Hva vet vi om cannabis? Oslo: Universitetsforlaget.
10 Kuepper, R., van Os, J., Wittchen, H.U., Høfer, M & Henquet, C. (2011). Continued cannabis use and risk of incidence and persistence of psychotic symptoms: 10 year follow-up cohort study. BMJ. doi:10.1136/bmj.d738
11 Helsenorge. (2015, 17. mars). Schizofreni.
12 ElSohly, M.A., Ross, S.A., Mehmedic, Z., Arafat, R. & Bananhan, B.F. (2000). Potency trends of delta9-THC and other cannabinoids in confscated marijuana from 1980-1997. Journal of Forensic Sciencies, 45(1). s. 24-30.
13 EURAD. (2012). Cannabis: Issues for policy makers.
14 Bramness, J. (2013). Litt kannabis kan vel ikke være så farlig? Rus & Samfunn.
15 Hall, W. (2014). What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 109(11).
16 Bramness, J. (2013). Litt kannabis kan vel ikke være så farlig? Rus & Samfunn.
17 Mørland, J. (2009). Ny kunnskap om cannabis og bilkjøring. Tidsskriftet mot rusgift, 09.
18 Bretteville-Jensen, A.L. & Williams, J. (2011). Decriminalization and Initiation into Cannabis Use. Working Paper Series; Research Paper Number 1130. Australia: University of Melbourne.
19 Bolstad, A. (2012). Foreldres innvirkning på tenåringers alkoholforbruk. Tidsskrift for norsk psykologforening, 49(10).
20 SAMHSA. (2013). Trends in adolescent substance use and perception. The NSDUH Report, (1).
21 Riksadvokaten. (1998, 30. oktober). Narkotikasaker: kvantumets betydning for den rettslige bestemmelse og bruk av forelegg. Rundskriv fra riksadvokaten, del II nr. 1 for 1998.
Riksadvokaten. (2007, 28. desember). Oppsummering frå statsadvokatmøta 1998-2007. Publikasjon nr 3/2007 fra riksadvokaten.
22 Greenwald, G. (2009). Drug Decriminalization in Portugal: Lessons for creating fair and successful drug policies. USA: Cato Institute.
23 ESPAD. (2012, 25. mai). Portugal: Key results 2011. Hentet fra http:// www.espad.org/portugal
24 Santos, A.S. & Duarte, Ó. (2013). Portugal: New developments,trends and in-depth information on selected issues. 2013 National Report to the EMCDDA.
25 Actis. (2015). Myter og fakta om cannabis. Actis-notat, (3).
26 Aasarød, A.M. (2015, 23. oktober). Overdrevne overdoser. Morgenbladet, (42).
27 Actis. (2015). Myter og fakta om cannabis. Actis-notat, (3).
28 Laqueur, H. (2014). Uses and abuses of drug decriminalization in Portugal. Law & Social Inquiry, 40(30). s. 746-781. doi:10.1111/lsi.12104
29 Greenwald, G. (2009). Drug Decriminalization in Portugal: Lessons for creating fair and successful drug policies. USA: Cato Institute.
30 Actis. (2015). Myter og fakta om cannabis. Actis-notat, (3).
31 Aasarød, A.M. (2015, 23. oktober). Overdrevne overdoser. Morgenbladet, (42).
32 Swier, R. (2014, 29. april). Seven marijuana myths debunked.
D’Souza, D.C. & Ranganathan, M. (2015). Medical marijuana: Is the cart before the horse. Journal of the American Medical Association, 313(24).
Kripos. (2014). Endring av THC-innhold i norske hasjisbeslag undersøkt ved SKL siste 15 år. Plansje fremvist ved Norsk narkotikapolitis utdanningskonferanse 2014 i Trondheim.
Rocky Mountain High Intensity Drug Traffcking Area [RMHIDTA]. (2014). Legalization of marijuana in Colorado. The Impact, (2).