Alkohol – en trussel mot FNs bærekraftsmål

Senter for rus- og avhengighetsforskning har på oppdrag fra IOGTs bistandsorganisasjon, FORUT utarbeidet den rapport. Rapporten gir en oppsumering av kunnskapene vi har om dagens situasjon når det gjelder alkoholens rolle i global helse, særlig reflektert i delmålene 3.4 og 3.5. Rapporten viser at alkohol fører til en større problembyrde, og mer skade per liter konsum i lavere sosioøkonomiske grupper. Dermed er alkoholen bidragende og opprettholdende faktor for skjevhet i helseutfall som vi ser både internasjonalt og innad i mange land.
Last ned rapporten

FNs bærekraftsmål 3.4 og 3.5

Vår rapport viser hvordan delmålene 3.4 og 3.5 vanskelig kan nås uten at vi gjør noe med alkohol. For å sikre framtidig bedre helse og mindre ulikhet i helse globalt, er det nærliggende å gripe fatt i de mest åpenbare risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer og dårlig psykisk helse, og de som lettest kan endres. Alkohol er nettopp en slik risikofaktor med stort potensial for endring til fordel for bedre befolkningshelse. Det totale alkoholforbruket i befolkningen henger tett sammen med skadenivået.  Reduksjon i alkoholforbruket i en befolkning vil også redusere omfanget av helseskader. Å gjøre en målrettet innsats mot delmålene 3.4 og 3.5 i dag, er en investering for fremtiden.

Helsekonsekvensene fra alkoholbruk er store. I 2016 var det 2.8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk globalt. Dette tilsvarer 6,8 % blant menn, og 2.2 % blant kvinner. Dette tallet er dobbelt så stort for personer under 40 år (13 %) sammenlignet med de over 70 år (7 %). Ser man på Afrika alene og personer under 40 år er hvert fjerde dødsfall knyttet til alkoholbruk.

Les også: Alkoholindustriens medtoder i Afrika - Samarbeid med diktatorer og krigsforbrutere, uetisk markedsføring, utnyttelse av svake politiske systemer og korupsjon på høyt nivå 

I tillegg til dødsfall fører alkoholbruk også til dårlig helse (tapte friske leveår - DALY). For denne faktoren (DALY) alene er alkohol den syvende mest bidragende helserisikoen globalt, og den ledende risikofaktoren for folk under 50 år.

Alkohol rammer ikke likt

Selv om mennesker med lave inntekter og som lever med mange sosiale utfordringer, som gruppe konsumerer mindre alkohol totalt, opplever disse gruppene større konsekvenser som følge av alkoholbruken. Dette er et viktig paradoks å løfte frem. De negative konsekvensene fra alkohol for disse gruppene kan være tap av inntekt, vold, stigmatisering og familieoppløsning. I tillegg er alkoholens direkte innvirkning på helsa en større negativ helsekonsekvens for disse gruppene enn for andre, fordi de har mindre ressurser til å gjøre noe med helseproblemet.

Les også: Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men øker tilbøyeligheten til å misbruke rusmidler.

Fokuset vårt i rapporten er å vise de negative helsekonsekvensene av alkoholbruk globalt. Alkohol er både et rusmiddel og et giftstoff, det er avhengighetsskapende, kreftfremkallende og bidrar til å svekke immunsystemet. Rapporten viser at alkohol er en risikofaktor for de fleste av de store ikke-smittsomme sykdomsgruppene, spesielt hjerte- og kar sykdommer, kreft og mage/tarm-sykdommer. Alkohol er knyttet opp til utviklingen av depresjon og kan bidra negativt til psykisk helse generelt. Til tross for dette er behandlingstilbud for personer med alkoholproblemer knapt nok tilgjengelig i store deler av verden. Til og med i ressurssterke land er det typiske et behandlingsunderskudd på opptil 90 %, når det gjelder behandling av alkoholavhengighet.

Forebyggende tiltak og politiske grep virker

Alkohol er et veldig godt eksempel på en helserisiko der større bruk av myndigheters regulering, kan bidra til å redusere helserisikoen vesentlig i befolkningen. I noen samfunn og geografiske regioner er alkoholbruk fordømt, men sjøl der alkoholbruk blant voksne har stor grad av aksept, er det stor enighet om at barn og unges forbruk bør begrenses og forebygges. Dette er nok et uttrykk for en allmenn forståelse av at alkoholbruk krever en moden bevissthet om risikoen som foreligger.

Handlingsrommet må økes

Ulikhet i helse er ofte et resultat av urettferdig fordeling av makt og ressurser på mange nivå i samfunnet – både på globalt nivå, men også nasjonalt, lokalt og familienivå. Disse sosiale faktorene er med på å bestemme hvor folk bor, vokser opp, lever, arbeider og eldes, og er ofte vanskelig for enkeltindivider å korrigere selv. Liberale og populistiske politisk tenkning og reformer setter ofte fokus på individuelt ansvar for helse og er dermed negative til en aktiv alkoholpolitikk med begrensing på tilgjengelighet og avgifter, altså de kunnskapsbaserte og kjente virksomme virkemidlene. Individets frihet og ansvar løftes frem som det sentrale målet og myndighetsregulering ansees som et onde.

En slik tilnærming unnlater imidlertid å hensyn ta at alvorlig alkohollidelse er kjennetegnet av blant annet kontrolltap, og med det redusert funksjon til å ta gode frie valg om sitt eget alkoholkonsum. I tillegg fører en slik politikk til en tilrettelegging for det private markedet, alkoholindustrien, heller enn for en bedret befolkningshelse.

I en velferdsstat er det en rimelig forventning at politikken sikrer ikke bare nødvendig helsetilbud for alle, men tilrettelegger for helsefremming og redusert risiko for kronisk sykdom i befolkningen. I et slikt perspektiv er en aktiv alkoholpolitikk med begrensninger på tilgjengelighet og forbruk av alkohol gjennom reguleringer en solidarisk og helsefremmende politikk for befolkningshelsen. I motsatt fall, ved mindre regulering av alkoholtilgjengelighet for befolkingen, blir handlingsrommet for å håndtere alkohol som noe mer enn et vanlig produkt på linje med melk redusert.

Les også: I IOGT er vi opptatt av ruspolitikk, og særlig alkoholpolitikk. Disse sakene er vi særlig opptatt av. 

Til tross for at man vet hvilke tiltak og politiske grep som er effektive for å beskytte folkehelsen er disse ikke brukt i den grad de kan bli, ikke minst gjelder dette internasjonalt. I tillegg er de landene som i dag har færrest ressurser til å møte helseutfordringene fra alkoholbruk de landene hvor alkoholindustrien ekspanderer aggressivt og utnytter bevisst de manglende reguleringene for å selge mer av sine produkter. Og i alle deler av verden ender byrden fra alkoholproblemene på de som allerede har mange utfordringer fra før, og med det forsterker ulikhet i helse, heller enn det motsatt som er det uttalte målet med bærekraftsmålene. I tillegg er sårbare grupper også de som er mest utsatt for negative konsekvenser fra andres alkoholbruk.

Oljefondets alkoholproblem

IOGT har fort tiden en kampanje sammen med FORUT, Blå Kors og Juvente som belyser oljefondets alkoholproblem ved at Statens Pensjonsfond Utland har en rekke investeringer i alkoholindustri, til en verdi av nær 90 milliarder NOK. Samtidig støtter Norge aktivt opp om FNs bærekraftsmål, inkludert helsemålene, og ønsker å bidra til å nå disse. Bærekraftsmålene nås ikke ved å fortsette å investere i en industri som utgjør en direkte trussel mot folkehelsa og FNs bærekraftsmål.

Les mer om kampanjen Oljefondets alkoholproblem.