96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Av Jan Tore Evensen
En undersøkelse ledet av forskere på University of Conneticut har gjennomgått deler av industriens egen database over forebyggende tiltak for å se på hvilken effekt disse har.
Investert store ressurser
Alkoholindustrien har de siste årene investert store ressurser i å fremme CSR-initiativer rundt om i verden. CSR står for Social Corporate social respoibility eller bedriftenes samfunnsansvar (CSR) og innebærer handlinger bedrifter kan gjøre for å ta hensyn til sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis. Det er viktig for industrien å gi inntrykk av at de tar sitt samfunnsansvar alvorlig, og at de ønsker å redusere skadelig drikking. Forskernes gjennomgang av tiltakene forteller imidlertid at tiltakene har liten eller ingen effekt.
I databasen som industrien selv hadde bygget opp har forskerne gått gjennom mer enn 1000 ulike tiltak som industrien hevder har som mål å støtte opp om Verdens helseorganisasjon sin globale strategi for å redusere skadelig bruk av alkohol. Storparten av disse finner sted i Europa og Nord Amerika – 57 prosent i Europa og 76 prosent i høyinntektsland. Mindre enn 8 prosent av alle tiltakene skjedde i Afrika eller andre lavinntektsland. Tiltakene i disse landene var klart assosiert med å ha et markedsføringspotensial. Dette er konsistent med annen forskning som viser at selskaper legger inn produktmarkedsføring i sine CSR-aktiviteter.
65 prosent av tiltakene var også satt i gang før Verdens helseorganisasjon sin globale strategi i 2010, som industrien gir uttrykk for at de støtter opp om.
Skjuler en interessekonflikt
- Alkoholprodusentenes CSR-aktiviteter skjuler en interessekonflikt, ettersom virkelig effektive tiltak for å minske alkoholskadene ville redusere selskapenes gevinster, sier studiens hovedforfatter professor Thomas Babor i en pressemelding.
– Regjeringer derimot har en forpliktelse å sette folkehelsen først, og må gjøre det uten innblanding fra industrien.
Kun 27 prosent av tiltakene var i overenstemmelse med Verdens Helseorganisasjon sine målområder for å redusere skadelig bruk av alkohol. Og en overveldende majoritet, hele 96,8 prosent av industriens tiltak manglet vitenskapelig støtte. 11 prosent hadde tvert imot potensial for å gjøre skadene større, mente forskerne.
Lite sannsynlighet for å redusere skadelig bruk
Forskerne bak undersøkelsen mener derfor at det er lite sannsynlig alkoholindustriens CSR-aktiviteter vil redusere skadelig alkoholbruk. Hensikten ser heller ut til å gi selskapene en kommersiell strategisk fordel samtidig som de gir inntrykk av å ha et folkehelseformål. Industri-støttede undervisningskampanjer fører for eksempel til et mer positivt syn på industrien.
- Alkoholindustrien ønsker i større og større grad å posisjonere seg som en del av løsningen når det gjelder å redusere skadelig drikking, sier Katerine Robaine ved universitetet i Conneticut og en av forskerne bak studien.
– Studien viser at alkoholindustriens «bidrag» ikke er basert på vitenskap, og kan faktisk brukes som en form for markedsføring rundt om i verden.
Regjeringen foreslår kutt i internasjonal innsats mot alkoholskader, psykisk uhelse og andre ikke-smittsomme sykdommer. IOGTs bistandsorganisasjon, Forut, reagerer kraftig.
- Det er bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa, sa IOGT i høringen om ny folkehelsemelding i dag. Samtidig etterspurte vi mer konkrete forslag til styrking av det forebyggende arbeidet.
22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk.
EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.
FNs bærekraftsmål har god helse for alle, uansett bakgrunn, som ett av de overordnede målene. Alkohol utgjør en stor utfordring for å nå dette målet.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.