En viktig rusreform

-Dette er i hovedsak en viktig og god rusreform, sier generalsekretær Hanne Cecilie Widnes i den ruspolitiske organisasjonen IOGT.

Hun understreker at reformen legger opp til flere gode hjelpetiltak for den enkelte rusmiddelbruker, men også et lovverk som bidrar til forebyggende arbeid og skadereduksjon for samfunnet.

"

-Det mest humane samfunnet kan gjøre i en tid hvor bruken av narkotika øker, er å holde fast i en politikk som ikke legaliserer og normaliserer, men som forebygger bruk og reduserer tilgangen på narkotika.

Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT

"

En human reform

En human rusreform handler om at samfunnet skal beskytte mennesker mot skader og en tidlig rusbruk som ødelegger resten av livet for mange unge. IOGT støtter en forsterket innsats overfor rusbrukere gjennom mer helsehjelp, mer omsorg og mer rehabilitering, understreker Widnes.

Dette må kombineres med et lovverk og en håndhevelse av et lovverk som sender tydelige signaler om at salg og bruk av narkotika er forbudt.

-Det mest humane samfunnet kan gjøre i en tid hvor bruken av narkotika øker, er å holde fast i en politikk som ikke legaliserer og normaliserer, men som forebygger bruk og reduserer tilgangen på narkotika, sier Widnes.

Flere spor i rusarbeidet

-Vi i den ruspolitiske organisasjonen IOGT støtter regjeringens rusreform fordi den legger opp til løsninger som virker langs flere spor. Det handler om informasjonsarbeid, forebygging, helsehjelp og påtaleunnlatelse med henvisning til hjelp i kommunen. Det er viktig at Stortinget definerer en nasjonal minstestandard for innholdet i oppfølgingen, sier Hanne Cecilie Widnes.

For de som ikke ønsker hjelp eller ikke har noe helseproblem, bør reaksjonen fortsatt kunne være bøter for voksne.

Overfor ungdom bør reaksjonen normalt være betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte hos kommunal rådgivende enhet for russaker.

Fremleggelsen av del to av forebyggings- og behandlingsreformen nå i april markerer det viktigste som har skjedd på rusfeltet på mange år.

-Nå ser vi frem til høringsrunden i mai, der IOGT vil komme tilbake med flere kommentarer og innspill, avslutter Hanne Cecilie Widnes.

Dette er regjeringen forslag:

• En ny, samlet straffebestemmelse i legemiddelloven om bruk, erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk.
• Det angis veiledende mengdegrenser for hva som kan anses å være mindre mengder narkotika til egen bruk. Mengdegrensene er foreslått å være noe lavere enn i dag.
• Lovfesting av en reaksjonsordning for personer over 18 år med et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med ubetinget påtaleunnlatelse eller straffeutmålingsfrafall ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.
• Vurderingen av hvorvidt lovbryteren har et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», er en rettslig vurdering hvor flere momenter vil ha betydning. Sentrale momenter vil være omfanget av bruken, hvilket rusmiddel problemene gjelder, inntaksmåte for rusmiddelet og lovbryterens funksjonsevne og generelle livssituasjon
• En ny bestemmelse om rusmiddeltesting (spytt-, urin- eller blodprøve) ved mistanke om bruk eller befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Slik testing kan bare utføres dersom det har betydning for sakens opplysning og det ikke er et uforholdsmessig inngrep. Bestemmelsen forutsetter at politiet skal benytte den minst inngripende metoden i den konkrete situasjonen. Dette vil normalt være spyttprøve.
• Innføringen av en bestemmelse som gir politiet adgang til å undersøke om det foreligger tegn og symptomer på bruk av narkotika ved mistanke om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. En slik undersøkelse vil kunne bidra til et sikrere grunnlag for å avgjøre om rusmiddeltesting (spyttprøve, urinprøve eller blodprøve) kan og bør besluttes
• Normalreaksjonen for ungdom som har hatt befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, skal være betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker
• Adgang til å pålegge inntil tre oppmøter ved rådgivende enhet for russaker i løpet av en periode på inntil tre måneder.
• Politiet gis en ny hjemmel i politiloven til å henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak. Dette vil være et forebyggende verktøy for politiet i tilfeller hvor politiet ikke iverksetter etterforskning eller hvor en iverksatt etterforskning henlegges. Henvisning til rådgivende enhet for russaker er et frivillig tiltak, og manglende oppmøte vil ikke få rettslige konsekvenser.