Leiv Arne Grimstad
03. september 2022
I følgje økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten er alkoholprisane her i landet halverte dei siste 20-25 åra, halde opp mot den generelle lønsutviklinga.
Dette kom fram då Grytten under IOGT sitt inspirasjonsmøte i Ålesund 26. august tok eit oppgjer med myten om at staten tener rått på alkoholavgifta.
- Men alkoholavgifta står faktisk for ein svært liten del av staten sine inntekter, berre mellom 0,2 og 0,3 prosent, fortalde han.
- Set ein alkoholprisen til 115 i 1992, så var han 100 i 1998 – og (hald deg fast): 55 i dag! fortalde Grytten.
- Alkohol er blitt veldig mykje billigare, og mykje av prisnedgangen skjedde under Bondevik-regjeringa, sa Grytten via ein video-link frå Oslo.
Grytten sitt tema var dei ”makroøkonomiske” konsekvensane av rusbruk i eit samfunn. – Norge, slo han fast, - har gått frå å vere eit land med ekstremt mange fråhaldsfolk i siste halvdel av 1800-talet og eit godt stykke ut på 1900-talet – til i dag å vere eit land med ekstremt få fråhaldsfolk.
– Det er no faktisk berre Danmark som har færre fråhaldsfolk enn oss, sa han.
- Tala er usikre, sa Grytten, - men ein trur at det i 1830 vart drukke 20 liter alkohol per innbyggar i året. Den elendigheita som følgde rusbruken gav fråhaldsrørsla bein å gå på slik at nordmenn på kort tid gjekk frå å vere fulle til edru. Med dette steig levealderen – og landet gjekk inn i ein sterk økonomisk vekst. Puritanismen auka både arbeidsmoralen og investeringslysta, sa Grytten, som la til at alkoholbruken igjen begynte å skyte fart for alvor frå slutten av 1960-åra.
Grytten vedgjekk at det var vanskeleg å estimere alkoholen sine skadeverknader i pengar, men han drista seg likevel til å kome med tal som sa at medan kostnadene i 2013 låg 22,3 milliardar over staten sine alkoholavgiftsinntekter, så låg dei i 2021 40 milliardar over.
- Dette vil igjen seie, sa Grytten, - at alkoholskadane kostar kvar innbyggar i Norge om lag 5.000,- kroner i året – og kvar arbeidstakar ca. 10.000,- kroner.
Grytten såg likevel nokre lyspunkt. Fleire unge enn før tek eit fråhaldsstandpunkt. Særleg i Storbritannia er dette ein tydeleg trend.
Under Arendalsveka i august i år la Helsedirektoratet fram nye kostråd. Vatn vart der framheva som eit viktig element i kosthaldet. Dessutan vart haldninga mot alkohol forsterka.
Denne helgen er 36 foreldre på kurs for nye ledere i Enestående familier, IOGTs aktivitetstilbud til voksne som ofte er alene med barna sine.
Helsemerking av alkoholvarer har lenge vore ei aktuell sak, men lite har vorte gjort her til lands. Det er difor gledeleg at helseminister Ingvild Kjerkol har gjeve Helsedirektoratet beskjed om å vurdere korleis alkoholhaldig drikke kan merkast med åtvaring om helserisiko. Det er åtte månader sidan helseministeren fekk ei utgreiing på 30 sider frå Helsedirektoratet, og Helsedirektoratet tilrår åtvaringsmerking på alkoholvarer.
Både Ungdomspanelet i Møre og Romsdal og den ruspolitiske organisasjonen IOGT har merket seg en endring i alkoholbruk og holdninger hos ungdommer i fylket. De inviterte derfor politikerne i Molde til debatt om ungdom og alkoholforebygging 28. november.
Hvordan påvirker økende forskjeller og det flerkulturelle samfunnet ungdommens rusbruk? Forskere og fagpersoner kommer for å snakke om ungdommens livssituasjon og inkluderende rusforebygging.
Ungdom drikk mindre. Fleire vel å ikkje drikke. Korleis nyttar vi dette i det førebyggende arbeidet?
Stortinget - Rom: N-116 (Auditoriet) - Bruk inngangen i Prinsens gate 26, ved Halvorsens konditori.
I sommer vedtok IOGTs landsmøte at vi i 2027 skal ha et nytt og fremtidsrettet navn. Vi skal ha en involverende prosess i organisasjonen for å fremstå med et nytt navn som kommuniserer hvem vi er i en ny tid og til nye generasjoner. Utvalget som skal jobbe med dette er nå i gang med arbeidet.
IOGT i Norge deltok på årets NordAN-konferanse i Riga, hvor representanter fra frivillige organisasjoner i Norden og Baltikum delte kunnskap, erfaringer og bekymringer knyttet til alkoholpolitikk og folkehelse.
IOGT i Norge har engasjert seg tydelig i debatten om skjenking på Drammen kino. IOGT er imot at stadig flere arenaer for idrett og kultur åpnes som skjenkesteder. Det er et skadelig signal å sende til barn og unge.