Korrupsjon, aggressiv markedsføring og samarbeid med krigsforbrytere

Vår bistandsorganisasjon FORUT har lenge argumentert for at bærere av de moderne folkesykdommene ikke er malariamygg eller virus, men store industrikonsern. Med massiv markedsføring og systematisk politikkpåvirking er multinasjonale konserner innenfor usunn mat, tobakk og alkohol med på å undergrave de framskrittene som er gjort på helsefronten.

Olivier van Beemen og Heineken i Afrika

I mars 2017 kom Olivier Van Beemen, en nederlandsk gravejournalist, til Oslo for å snakke om sin bok «Heineken i Afrika».  Boka som kommer ut på engelsk i desember har skapt debatt i både Europaparlamentet og i den nederlandske nasjonalforsamlingen.  Gjennom 3 års arbeid i elleve afrikanske land har Van Beemen undersøkt konsekvensene av Heinekens forretning i Afrika hvor de introduserer sitt øl for et nytt og stadig voksende marked.

På FORUTS seminar med Fellesrådet for Afrika, og i møter med journalister og organisasjoner, hevdet Van Beemen at Heineken har samarbeidet med totalitære regimer, diktatorer og minst en krigsforbryter. Øl-produsenten har unndratt skatt og har vært delaktig i korrupsjon i flere av landede der Heineken opererer.

Van Beemen mener også at Heineken ikke er god nok på å følge OECD sine retningslinjer for reklame. I retningslinjene står det at man ikke skal desinformere og at man skal være spesielt varsom når man jobber med sårbare mennesker. Heineken hevder at de forfekter en ansvarlig drikkekultur, men i realiteten har de en rekke tiltak som skal fremme økt salg – og økt konsum.

Til Bistandsaktuelt forteller Van Beemen at «selskapet bruker corporate social responsibility (CSR) nærmest utelukkende for å fremme salg. Han forteller at skoler selskapet har bidratt til å realisere i DR Kongo er påmalt ølmerket Primus sin logo, at både medisinutsalg og politistasjoner bærer øl-gigantens budskap på ulike måter».

I løpet av Van Beemens opphold i Oslo snakket han om flere aspekter av Heinekens virksomhet som er ødeleggende for utvikling i flere av de afrikanske landene de er representert i. Deriblant gjennom markedsføring og konferanser om alkohol & helse hvor budskapet har vært at forbrukerne vil bli sterke av å drikke øl, at de vil få et bedre sexliv og at man kan leve lenger om man drikker.

Ifølge Verdens Helseorganisasjoner det foreløpig ikke store alkohol-problemer i de fleste av landene Heineken opererer i Afrika. Van Beemen mener det er fordi folk ikke har kjøpekraft til å kjøpe relativt dyr øl, enda. På et spørsmål om akkurat dette fra bistandsaktuelt, svarte han at «det er en risiko for at økt levestandard kan ende i økt alkoholkonsum. Det er i hvert fall det industrien selv ønsker. De konkurrerer med mobiltelefonselskaper og andre som selger varer som er velstands-symboler. Statistikk fra Den afrikanske utviklingsbanken på Burundi tydeliggjør dette. Tallene som omhandler et av Afrikas absolutt fattigste land, viser at folk i gjennomsnitt bruker 17 prosent av sine tilgjengelige midler på alkohol og sigaretter, mens de bruker én prosent på kostnader til utdanning og én prosent på klær. Slike tall er ikke veldig oppløftende lesning med tanke på utvikling».

Etiske grenser for investeringer

Ved utgangen av 2016 var rundt 1% av oljefondet investert i alkoholindustrien, inkludert 5 milliarder i Heineken.

Vår felles sparegris, oljefondet, bør styres unna plasseringer som bidrar til å gjøre verden til et dårligere sted. Som gjennomgangen av Heineken viser, bidrar alkoholprodusentenes atferd i fattige land til at flere barn rammes av omsorgspersoners alkoholbruk gjennom at familien mister inntekt eller gjennom vold og mishandling. Oljefondet bør derfor trekkes ut av investeringer i alkoholprodusenter.