Normalisering av flere rusmidler bør unngås
Det er mye å tape og lite å vinne ved å legge til rette for å normalisere bruk av flere rusmidler. Dyrekjøpte erfaringer med tobakk og alkohol bør mane til stor forsiktighet.
Vi kan glede oss over at stadig flere stumper røyken. Hensynet til egen og andres helse og nye offentlige reguleringer er avgjørende for denne utviklingen. Likevel er det krefter i samfunnet som vil legalisere cannabis. Noen har økonomiske motiver som trumfer hensynet til folkehelsa, og forsøker å ufarliggjøre cannabis, bl.a. ved å vise til at alkohol er verre. Argumentet faller gjennom da de som røyker cannabis ofte gjør det under påvirkning av alkohol. Cannabis kommer ikke i stedet for alkohol – den kommer i tillegg. Legalisering ville øke aksepten for bruk og bidra til å ufarliggjøre det som er et helseskadelig stoff. Spesielt utsatt er ungdom, hvor hjernen ennå ikke er ferdig utviklet og man ser at røking av cannabis svekker hjernen.
Vi kan lære mye ved å se hvordan røyking av tobakk i løpet av det 20. århundre utviklet seg til å bli en epidemi. Skadene kom - og ble dokumentert og erkjent - men dét skjedde lenge etter at røyking var blitt vanlig. Etter hvert ble røykingen sett på som en medisinsk katastrofe. Det er ingen selvfølge at kunnskap fører til endret holdning – men her skjedde det, antakelig i stor grad takket være et grundig arbeid i Verdens helseorganisasjon (WHO) - og i Norge mye på grunn av en modig helseminister. Kunnskap åpnet for handling.
I dagens Norge er det bred enighet om å bekjempe røyking på bred front. Leger, politikere og offentlige personer har stort sett sluttet å røyke. Selv en ambisjon om en røykfri generasjon virker ikke å være veldig kontroversielt.
En kunne ha forventet en tilsvarende utvikling når det gjelder alkohol. Så langt har det ikke skjedd. En relativt høyere andel av befolkningen bruker alkohol i vestlige land. Det er også et høyt forbruk i såkalte «høyere sosiale lag», utvilsomt også i viktige politiske miljøer. I praktisk politikk har det vært stor uvilje mot å redusere forbruket, på tross av klare oppfordringer fra bl.a. WHO.
Erfaringene med tobakk og alkohol bør tale imot at flere helseskadelige stoffer aksepteres på samfunnsnivå. Per i dag dør langt flere av legale enn av illegale rusmidler i Norge. Dess mer normalisert et rusmiddel er og dess flere situasjoner det inngår i, dess høyere er bruken.
Forskning viser at hvis oppfatningen av risiko faller, vil dét også senke terskelen for bruk. Som med all bruk av rusmidler rammes de svakeste og minst ressurssterke hardest. Langt mer handling er krevet, og det bør handles med vett og forstand.
Er det lov å knytte noen forhåpninger til det nye året?
Skrevet av Trond Aasland, region Sør-Norge
Relaterte saker
Ungdom drikk mindre. Fleire vel å ikkje drikke. Korleis nyttar vi dette i det førebyggende arbeidet?
Alkohol er ei lovleg vare. Alkohol er ei spesiell vare. Denne væska kan medføre avhengigheit. Det er det ikkje alle væsker som kan. Tenk på vatn eller jus til dømes. Viss alkoholen var ei nyoppfinning anno 2022, trur du ho ville ha vorte godkjent som ei salsvare? Eller ville ein ha tenkt at det er kanskje best at ho ikkje vert selt?
Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen).
Sterk&Klar støtter og styrker de voksne i deres rolle som ungdomsforeldre og viktige rollemodeller. .
- Vi er enige om at foreldrene må mer på banen, men vi må huske at det er mange foreldre som gjør alt de kan for å hjelpe sine barn, men likevel ikke får det til, sa Frankeh Yaya Colley fra Sterk&Klar Intro til statsminister Erna Solberg på Groruddalstingets folkemøte denne uken.
Det står bra til med ungdom i Oslo. Det er hovedkonklusjonen i Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023. – Trivselen øker og færre forteller om ensomhet og psykiske plager, sier Andres Bakken ved NOVA.
Sola strand hotell
Nyheter
Et familieliv kan være både givende og utfordrende, spesielt for foreldre med aleneansvar. I IOGT ønsket Trude Roland Sletteberg å gjøre noe aktivt og meningsfullt sammen med slike familier i 2009/2010, og resultatet har blitt til et nettverk av Enestående Familier over hele landet.
Jul og høytidsdager kan innebære både gleder og fortvilelse for barn. Marit Johansen Strand husker tilbake på de hvite, gode og alkoholfrie juledagene som barn. Det var alle de andre dagene i året som var så vanskelige.
I sommer vedtok IOGTs landsmøte at vi i 2027 skal ha et nytt og fremtidsrettet navn. Vi skal ha en involverende prosess i organisasjonen for å fremstå med et nytt navn som kommuniserer hvem vi er i en ny tid og til nye generasjoner. Utvalget som skal jobbe med dette er nå i gang med arbeidet.