11. april 2026
En ny forskningsrapport Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter oppsummerer oppdatert internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko. Forskningen viser at mer enn halvparten av alkoholen i høyinntektsland drikkes i situasjoner der det konsumeres store mengder på kort tid.
– Dette er ikke et marginalt feno
men, men en vanlig måte å drikke på. Samtidig er det disse situasjonene som står bak en stor del av alkoholskadene, sier en av rapportens forfattere.
Når alkohol drikkes raskt, øker promillen fort, og kroppen får mindre tid til å bryte ned alkoholen. Det øker risikoen for ulykker, vold og forgiftning. Samtidig viser rapporten at beruselsesdrikking også bidrar til økt risiko for sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og demens.
Konsekvensene rammer ikke bare den som drikker. Beruselsesdrikking henger også sammen med vold, omsorgssvikt, kriminalitet og store kostnader for samfunnet.
Omtrent 30 prosent av voksne oppgir at de drikker store mengder alkohol ved én anledning minst én gang i måneden, og forskningen tyder på at omfanget kan være høyere enn det som rapporteres.
Siden en så stor del av alkoholkonsumet skjer i slike situasjoner, peker forskerne på at tiltak rettet mot beruselsesdrikking kan ha stor effekt på å redusere alkoholrelaterte skader.
Les mer og last ned rapporten her: Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter
22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk.
Korona-pandemien har fått regjeringer, myndigheter og forskere verden over til å gå sammen for å redde menneskeliv. Hva har alkoholbruken betydd for smittespredning, belastningen på helsevesenet og befolkningens psykiske helse?
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Ny forskningsrapport om helsegevinster og samfunnseffekter av redusert alkoholbruk viser at små reduksjoner i totalforbruket kan ha stor effekt – både for enkeltpersoner og for samfunnet.
En ny forskningsrapport avslører at økningen i dødsfall og skader i Latin-Amerika og Karivia-regionen er et direkte resultat av målrettet markedsføring og en rekke bevisste taktikker fra den globale alkoholindustriens side.
Kranjska Gora, Slovenia
IOGT er bekymret for en utvikling der en rekke enkeltsaker undergraver helheten i en solid norsk alkoholpolitikk. Onsdag 15.april 2026 møtte IOGT Helse- og omsorgsdepartementet til overlevering og dialog rundt tre utfordringer vi mener regjeringen må lytte til.
En ny forskningsrapport Beruselsesdrikking – akutte risikoer og langtidseffekter oppsummerer oppdatert internasjonal og nordisk forskning om hvordan drikkemønstre påvirker helse og risiko. Forskningen viser at mer enn halvparten av alkoholen i høyinntektsland drikkes i situasjoner der det konsumeres store mengder på kort tid.
IOGT var blant organisasjonene som var invitert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Landbruks- og matdepartementet 17.mars 2026, for en dialog om mulig gårdssalg av alkohol i Norge. IOGT mener dette er en dårlig ide, blant annet fordi det kan skape vanskeligheter for Vinmonopolets rolle i Norge.