3. mai hadde Finanskomiteen på Stortinget si årlege høyring om Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Regjeringen har foreslått å utelukke selskap som produserer og selgere cannabis for rusføremål. Men alkohol skal Noreg framleis investere i. IOGT deltok på høyringa med politisk rådgjevar Nils Johan Svalastog Garnes.
På høyringa deltok IOGT saman med FORUT og Actis – rusfeltets samarbeidsorgan. Alle tre organisasjonane ba Finanskomiteen sjå nærare på investeringene i alkohol. Me meiner at alkohol – på lik linje med tobakk og cannabis – bør utelukkast frå Statens pensjonsfond utland.
Les heile innlegget til IOGT her:
Høring i Finanskomiteen 03.05.2021
Statens pensjonsfond 2021, Meld. St. 24 (2020-2021)
Etikkutvalget kom med sin rapport i 2020, og vi i IOGT mener det var en god og tilgjengelig prosess i arbeidet som ført frem til rapporten. Vi mener også at de etiske vurderingene av investeringene i alkoholselskaper var mangelfull – både i utvalgets rapport og i Stortingsmelding 24.
"Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis.
"
Pr 31.12.2020 hadde Statens pensjonsfond utland (SPU) mer enn 124 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. Vi i IOGT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til slike selskaper. Vi begrunner dette med følgende to argument.
1. Den negative innflytelsen alkohol som vare har på helse og velferd globalt og i mange enkeltland. Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis. SPUs plassering av penger i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til å styrke en sektor som står for et produkt som er en av de store risikofaktorene for folkehelse globalt, og er i skarp konflikt med politiske mål for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken. Vi viser til FORUT sitt innspill til høringen for utfyllende informasjon om dette.
2. Den destruktive rollen som de store multinasjonale alkoholprodusentene spiller i internasjonal politikk og i promotering av sine produkter i enkeltland, ikke minst i lavinntektsland og i land med svake styresett. Selskapene bruker store ressurser på å påvirke nasjonal politikk og på å øke salget av sine produkter blant forbrukergrupper som betraktes som «lovende markeder».
Utelukke produksjon og salg av cannabis til rusformål
Vi ser positivt på Regjeringen sitt forslag om å utelukke investeringer i selskaper som driver produksjon og salg av cannabis til rusformål. I tillegg til å være et godt forslag viser dette også at utelukkelse av produkt som fører til avhengighet og stor risiko for folkehelse er mulig.
SPU og alkoholinvesteringer
Ifølge FORUTs årlige oversikt hadde SPU ved utgangen 2020 investert mer enn 124 milliarder kroner i alkoholprodusenter. Til sammenligning var tallet ved utgangen av 2017 94 milliarder, og i 2010 30 milliarder kroner. Det betyr en betydelig økning de siste 10 årene, en økning som fortsetter år for år.
Alkoholselskaper motarbeider våre nasjonale og globale helsemål
Den globale alkoholindustrien er en konsentrert industri med politisk tyngde. FORUT har tidligere vist hvordan selskapet SAB Miller (nå en del av ABInBev) har vært tungt inne i prosessene med å utforme svake lands regulering av alkohol[1]. Høsten 2020 ble det utgitt en rapport fra SPECTRUM Research Consortium som avdekket alkoholindustirens markedsføring og påvirkningsarbeid på flere kontinenter for å hindre at alkoholsalget ble redusert under Covid-19[2].
Les også:
Alkoholselskaper jobber ikke kun på nasjonalt nivå – men også mot FN og spesielt Verdens Helseorganisasjon (WHO). Norge jobber for gode internasjonale rammeverk for å forebygge og reduserer alkoholrelaterte skader, og det blir derfor lite harmonisk at vi gjennom SPU investerer i disse selskapene.
I tillegg operer mange selskaper på en måte vi ikke aksepterer i Norge – et eksempel på dette er aggressiv markedsføring som barn og unge eksponeres for. Det blir derfor et paradoks at vi har en helsepolitikk som beskytter folkehelsen i vårt eget land, samtidig som vi søker profitt på at andre land ikke har samme regulering.
IOGT i Norge foreslår at Finanskomiteen:
[1] Bakke og Endal (2010) Vested interests in addiction research and policy alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa i Addiction January 105
[2]https://ncdalliance.org/sites/default/files/resource_files/Signalling%20Virtue%2C%20Promoting%20Harm_Sept2020_FINALv.pdf
FNs toppmøte for Agenda 2030: Alkohol er et stort hinder for å nå flere av bærekraftsmålene. Det er norsk dobbeltmoral å investere våre pensjonspenger i alkoholindustrien.
KLP kutter ut investeringene i selskaper som driver med spill og alkohol. Nå bør også Oljefondet bør gjøre det samme, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i IOGTs bistandsorganisasjon FORUT.
Alkohol er den fjerde største risikofaktoren for sykdom og tidlig død i følge WHO. I utviklingsland med lav dødelighet er alkohol risikofaktor nummer en.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.