Rusreformen: Ikke et skritt på veien mot legalisering

Legaliseringstilhengerne vil miste mange av argumentene når vi får denne rusreformen, sa Helse- og omsorgsminister Bent Høie på høringskonferansen om avkriminalisering i slutten av januar. Kjernen i reformen er at samfunnets reaksjoner skal komme som et tilbud om hjelp og ikke som en reaksjon fra jussen. Men Høie var helt klar på at alle de illegale rusmidlene fortsatt skal være illegale. Forskjellen blir at bruk og besittelse av små mengder til eget bruk ikke skal bli møtt med straff, men med tilbud om rådgiving og behandling. Politiet skal fortsatt ha lov til å avdekke rusmidler ved visitasjon og beslaglegge ved funn – også de små dosene vil bli beslaglagt.

God debatt

Når Aksent snakker med helseministeren noen dager etter konferansen som var i regi av Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, lurer vi på hvilke argumenter han har i tankene som skal ta lufta ut av legaliseringsballongen. Han utdyper:

– Blant annet argumentene om at straff er til hinder for å oppsøke hjelp og at straff virker stigmatiserende på brukerne.
Han ser at de ikke mister alle argumentene sine, men påpeker at de i det minste mister de argumentene som har størst gjenklang i befolkninga.

– Hvordan mener du debattklimaet har vært etter at NOUen til Rusreformutvalget ble lagt fram?

– Jeg synes det har vært godt. Det har vært en levende debatt med god synspunkter.

– Alle er vel visst ikke helt enige i det. Pernille Huseby fra Actis og Arild Knutsen fra Foreningen human ruspolitikk måtte sammen ut i mediene for å roe gemyttene ...

– Nei, alt har vel ikke vært like bra, og noen har skapt et inntrykk av at denne reformen er noe den ikke er. Men vi må tåle en debatt om dette, og jeg tåler kanskje ganske mye. Debatten har i hovedsak vært god. Det må vi ta vare på videre.

Trenger vi et «ris bak speilet»?

 – Politiet har fått til dels sterk kritikk, særlig fra legaliseringstilhengerne, for hvordan de har behandla og fortsatt behandler rusavhengige. Er dette en kritikk du stiller deg bak?

"

- jeg er ikke enige i denne generelle kritikken mot politiet. Tvert imot er det mange som sier at politiet har hjulpet dem og har vært viktig i livet deres.

"

– Nei, jeg er ikke enige i denne generelle kritikken mot politiet. Tvert imot er det mange som sier at politiet har hjulpet dem og har vært viktig i livet deres. Men det finnes situasjoner der politiet har behandla folk dårlig, som det finnes folk i helsevesenet som har behandla folk dårlig, svarer han, og håper at vi vil erfare det samme her som i Portugal – at politiet får mye mer informasjon fra rusavhengige når de ikke lenger behøver å være redde for å bli straffa for besittelse av doser til eget bruk.

Les også: Jeg trengte å bli tatt for å skjønne alvoret. 

Reformutvalget mener at verken de rusavhengige, ungdom som eksperimenterer med illegale rusmidler eller de såkalte rekreasjonsbrukerne, skal bli møtt med straff.
Men hvordan en skal møte de to sistnevnte gruppene blir nok det springende punktet når reformen skal gjennom Stortinget. Flere partier tviler nemlig på om det er lurt ikke å ha et «ris bak speilet» overfor ungdom i risikosonen, og i regjeringas egen plattform står det at «Politiet skal kunne pålegge at den rusav­hengige skal møtes med helserettede tiltak, og manglende oppfølging vil medføre sank­sjoner.»

Vi lurer på om Bent Høie er enig i disse motforestillingene mot utvalgets anbefaling om sanksjonsfrihet for alle. Men der kommer vi ingen vei.
– Jeg har tanker om det, men de vil jeg ikke dele, ler han. Han lar seg ikke lure ut på den glattisen.
– Vi må komme tilbake til dette etter høringsrunden.

Les også: - Vi er bekymret. På samme måte som veldig mange foreldre og folk som jobber med unge mennesker, sa IOGTs generalsekretær, Cecilie Widnes i en samtale om rusreformen på God morgen Norge på Tv2. 

Heller ikke motforestillingene til de terskelverdiene Rusreformutvalget har foreslått (mengde stoff en kan besitte uten straff) vil han flagge egne meninger om. Men han er ikke overraska over at det blir en diskusjon om det.

– Dette er et vanskelig spørsmål både faglig og politisk. Det finnes ingen fasit, og høringa blir veldig viktig for dette punktet.
Han understreker også at de terskelverdiene de har konkludert med når reformen blir satt i verk, ikke er hogget i stein. De kan endres dersom erfaringa viser at de er uheldige.

"

– Vi jobber med en egen alkoholstrategi og til våren kommer en kampanje med saklig og kunnskapsbasert informasjon om cannabis. Noen opptrappingsplan utover det er det ikke planer om.         

"

Rekreasjonsbrukere i risiko

Men hva med rekreasjonsbrukere, spør vi videre – voksne som bruker illegale rusmidler, særlig cannabis, istedenfor alkohol, og på samme måte som «folk flest» bruker alkohol: på fredag etter jobb og på fest i helga. De som ikke opplever at de har noen som helst helseproblemer. Hvordan mener helseministeren vi skal møte dem?

– Vi vet ikke om disse ikke har helseproblemer på grunn rusmiddelbruken sin. De vil nok ofte ha en risikobruk og dermed trenge et hjelpetilbud. Dessuten tror jeg ikke helt på at denne type cannabisbruk er vanlig. Tvert imot viser det seg at de som bruker cannabis ofte også bruker mye alkohol.

– Hva med unge under 18 år som politiet finner overstadig berusa på alkohol – vil de også komme inn under den nye rådgivings- og hjelpeenheten?

 – Rusreformutvalget har konkludert med at alkohol er et lovlig rusmiddel å bruke, også for unge under 18 år, og at de dermed ikke kvalifiserer til en pålagt «helserettet konsultasjon», som bruk av et illegalt rusmiddel gjør. Men jeg mener det er klokt å gjøre en vurdering på dette.

Høie er fornøyd med innstillinga fra Reformutvalget. Han mener det har svart godt på oppgava de fikk som var å komme med forslag til løsning på problematikken fra straff til behandling. Men om reformen blir vedtatt som den står, er han ikke sikker på. Dette handler både om fag og politikk, og ministeren påpeker at det er sjelden at et utvalg opplever at dokumentet de leverer blir vedtatt helt som det står. Og det at vi i mellomtida også har fått en mindretallsregjering gjør det enda mer spennende, sier han.

Les også: Hva mener IOGT om rusreformen?

– Var det noe som overasket deg i NOU-en?
– Ja. Det at de har funnet en løsning som krever mindre lovendring og mindre oppbygging av nye systemer enn jeg hadde trodd var mulig.

"

– De siste åra har vi ikke drevet med noen ting – det har vært problemet! Først bygget vi ned tilliten ved å drive skremselspropaganda, deretter gjorde vi ingenting i mange år, for dermed å la andre sette agendaen for cannabisinformasjonen – aktører som ikke har hatt folkehelsa som anliggende.

"

Savner ei utredning om helheten

Sverre Nesvåg i Rusreformutvalget mener vi må bruke den gylne anledninga vi har nå til å se på helheten i rusbehandlinga. Flere utvalgsmedlemmer var frustrert over at det ikke lå i mandatet å utrede dette. For å bøte på mangelen etterlyser de en ny NOU for å utarbeide forslag til en ny struktur eller organisering av det overordna ansvaret for rusfeltet.

Vi spør Høie om han vil ta denne utfordringa.

– Det er noe av det vi vil ta stilling til, men vi må være forsiktige med å kople dette til denne reformen – da vil det ta alt for lang tid til vi kan gjennomføre den. Vi kan også gjøre én jobb av gangen.

– Men er ikke kjernen i denne etterlysninga nettopp at man alltid har tatt én jobb av gangen og ikke sett på helheten?
– Om vi hadde tatt den store jobben for 20 år sida, så kanskje det vi utarbeida da ikke hadde stått seg i dag. Skal vi legge stein på stein eller ha en revolusjon?  Vi får nok synspunkter på dette under høringa, men vi har ingen planer om en NOU om dette med det første.

– Utvalget mener det bør utarbeides en plan for evaluering av rusreformen, videre etterlyser det forskning på en rekke konkrete områder og anbefaler at rusreformen bør inngå i et større systematisk forskningsarbeid. Vil regjeringa sikre at dette blir gjort, og sette av midler til det?

– Dette er også noe av det vi må ta stilling til, og jeg mener det er lurt å evaluere. Kunnskapen vi får fra dette kan komme til nytte også for andre land. Prinsipielt mener jeg at evaluering og forskning er viktig ved større endringer.

Planlegger informasjonskampanje

Bent Høie er den statsråden som har sittet lengst i regjeringa Solberg, under hele regjeringsperioden faktisk. Hele tida som Helse- og omsorgsminister. De første åra hadde han folkehelsa under sitt domene, og etter regjeringsskiftet i januar fikk han den tilbake. Vi benytter derfor anledninga til å spørre hva han mener er de viktigste verktøyene vi har for å redusere bruken av rusmidler – både legale og illegale. Han svarer uten å nøle: Reklameforbudet, høye avgifter, regulering av salg og skjenketider, samt fortsatt forbud mot alt det som i dag er illegale rusmidler.

– Kunne det nå, i og med avkriminaliseringa, være på tide med en opptrappingsplan for forebygging? 
– Vi jobber med en egen alkoholstrategi og til våren kommer en kampanje med saklig og kunnskapsbasert informasjon om cannabis. Noen opptrappingsplan utover det er det ikke planer om, kan han fortelle.

– På høringskonferansen sa du, litt humoristisk, at du kom til å få skylda hvis cannabisbruken nå går opp. Er du litt bekymra for at bruken vil øke som resultat av denne reformen?

– Nei det er jeg ikke – ikke som resultat av reformen. Men jeg er redd den vil øke som resultat av den globale cannabisindustrien som bruker både legale og illegale kanaler for å markedsføre og selge produktene sine. Den legger seg på den samme kyniske linja som tobakksindustrien har vært kjent for.

– På konferansen sa du også at vi har feila i kommunikasjonen med ungdom om cannabis.

Mener du at vi har drevet «skremselspropaganda» også de siste åra?
– De siste åra har vi ikke drevet med noen ting – det har vært problemet! Først bygget vi ned tilliten ved å drive skremselspropaganda, deretter gjorde vi ingenting i mange år, for dermed å la andre sette agendaen for cannabisinformasjonen – aktører som ikke har hatt folkehelsa som anliggende.
Dette mener Helse- og omsorgsministeren det er på tide å rette opp nå, og til våren kommer altså den store informasjonskampanjen om cannabis.