Slår alarm for de unge

Møteplassen er et lavterskeltilbud til ungdom mellom 15 og 24 år i Karmøy som synes livet er utfordrende og vanskelig. De henvises fra skole, barnevern, politi, NAV, Kriminalomsorgen, helsevesenet, bistandsadvokater, Flyktningetjenesten, Konfliktrådet, foreldre m.fl. eller tar selv kontakt direkte. 

Som leder av dette tiltaket møter Buer flere unge med rusutfordringer. Før hun begynte i jobben på Møteplassen hadde hun i en årrekke jobbet med narkotikasaker i politiet. 

– Ungdom trenger å bli fortalt konsekvenser av handlingene sine. Dette gjelder også i forhold til rus, sier hun. 

"Buer er en av flere som nå roper et varsku i forhold til rusreformen som er under behandling på Stortinget." skriver Haugesunds avis. 

Forslaget går lenger enn hva en har gjort i andre europeiske land. Selv om bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være forbudt er det i praksis ikke foreslått noen konsekvenser for dem som ikke vil ta i mot hjelp frivillig. Ungdommer kan besitte store brukerdoser med narkotika uten at det får andre konsekvenser enn at stoffet blir tatt fra dem hvis det blir oppdaget. 

Les også: Hva mener IOGT om rusreformen?

Tror ikke ungdom vil slutte frivillig

– I sin iver etter å prøve ut nye ting forstår ikke alltid ungdom konsekvensene av valgene de tar. Da trenger de at noen trygge og kompetente voksne forteller dem konsekvensene, og da er oppfølgingssamtaler med politiet eller annet hjelpeapparat et godt utgangspunkt for nettopp dette, sier Buer til avisen. 

Buer understreker i avisen at det er positivt at man ser på alternativer til å straffe tyngre rusmisbrukerne, men mener det ikke bør være opp til ungdommer selv å bestemme om de skal følges opp eller ikke.

Les også: jeg trengte å bli tatt for å skjønne alvoret

"

– Jeg tror ikke at veldig mange ungdommer selv vil be om hjelp når de har hatt befatning med narkotika. 

"

Torbjørn Nervik er prosjektleder i Norsk Narkotikapolitiforening, og de siste årene har han bl.a. jobbet med kampanjen «Bry deg – Si nei til narkotika». Han støtter Buer i bekymringen for at ungdom vil miste støtte dersom rusreformen blir vedtatt. 

– Jeg tror ikke at veldig mange ungdommer selv vil be om hjelp når de har hatt befatning med narkotika. Tvert imot vil de skjule behovet sitt for hjelp lengst mulig overfor foreldre og andre. Nå vil de ha mulighet til å gjøre dette uten at det vil ha noen konsekvens, og at det vil være mulig å kontrollere, sier han til Haugesunds avis. 

Dersom narkotikabruk ikke lenger er straffbart legger det også noen begrensninger på de virkemidlene politiet idag bruker for å forebygge rusproblemer og hjelpe ungdom til å slutte med rus på et tidlig tidspunkt. Les mer om hvordan rusreformen vil påvirke politiets muligheter til å hjelpe ungdom på nettsiden til Foreldreoppropet mot narkotika. 

Sniklegalisering

Både Nervik og Buer tror at reformen kan oppfattes som en legalisering av narkotika.

"

Det er viktig at rusreformen forsterker alle gode hjelpetiltak for ungdom som vi har i dag, ikke ruinerer disse.

"

– Jeg oppfatter dette som en sniklegalisering. Målet er at ungdommer ikke skal ødelegge livet sitt på narkotiske stoffer, og at en ønsker å forhindre og forebygge dette. Ved å avkriminalisere tror jeg flere ungdommer vil prøve ut narkotika og flere vil utvikle et misbruk og få problemer. Mange velger å ikke bruke narkotika nettopp fordi det er ulovlig. Derfor blir dette oppfattet som en legalisering, sier Buer. 

Enighet om at rusavhengige skal tilbys hjelp

I samme artikkel har Haugesunds avis også intervjuet stortingsrepresentant Sveinung Stensland og Aase Simonsen fra Høyre og Terje Halleland fra Fremskrittspartiet og Geir S. Toskedal fra Kristelig folkeparti. De påpeker at tanken med rusreformen er at rusavhengige skal tilbys hjelp i stedet for straff, og at det er derfor man ønsker å flytte samfunnsansvaret fra justis til helsesektoren, og er tydelige på at det ikke skal være en legaliseringsreform.

"

Viktig med straff dersom man ikke vil ta imot hjelp

"

Stensland sier til avisen at han mener ordningen med straffereaksjon er avleggs. Om narkotikaloven brytes skal oppfølgingen være innen helse og ikke justis. Men politiet skal fortsatt spille en rolle. - Dersom man ikke forholder seg til dette, skal en kunne gi reaksjoner, sier han. Simonsen mener det er riktig å overføre samfunnsansvaret fra justis til helse, men tror at det er viktig med straff dersom man ikke vil ta imot hjelp.

Det bør tilrettelegges for en utvidet bruk av tvangsbehandling av rusmisbrukere som alternativ til fengselsstraff, sier Halleland.

Toskedal  mener narkotikapolitikken fortsatt bør ligge i justissektoren, men at de rusavhengige må flyttes fra straffesystemet og inn i helsevesenet – der de kan få tett oppfølging. Han er engstelig for at det kan oppfattes som et signal om at narkotika kanskje ikke er så farlig likevel når konsekvensene for lovbruddet fjernes.

- Vi har ikke mer enn tiden og veien for å fange opp ungdom med rus. Går det for langt, er de fanget. Noen er også ekstra sårbare og har mer anlegg for å bli avhengige enn andre, det kan man ikke alltid vite før skaden har skjedd. Det er viktig at rusreformen forsterker alle gode hjelpetiltak for ungdom som vi har i dag, ikke ruinerer disse, advarer Buer til slutt.

Ønsker du også en annen rusreform?

IOGT har sammen med flere andre organisasjoner tatt initiativ til et foreldreopprop mot narkotika etter å ha mottatt en rekke henvendelser fra foreldre og andre voksne med et engasjement for å støtte og hjelpe ungdom fra å bruke narkotika. Les mer på foreldreopprop.no

Skriv under på Foreldreoppropet mot narkotika.